Bregninge kirke (Kalundborg kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For andre kirker med samme navn, se Bregninge kirke.
Bregninge kirke
Bregningex01Kalundborg Kommune.JPG
Område Kalundborg kommune
Plassering Eskebjerg i Kalundborg kommune
Bispedømme Roskilde stift
ProstiKalundborg Provsti
Byggeår 1100-tallet
Endringer1200-tallet, 1400-tallet
Restaurert i 1941 og 1951
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
TårnTårn oppført i senmiddelalderen
Kirkerommet
DøpefontGotlandsk font fra 1200-1300-tallet
AlterAltertavle av Lorentz Jørgensen fra 1654
Alterbord fra 1578
Plasser250
DiverseKalkmalerier fra tre perioder
Krusifiks fra begynnelsen av 1500-tallet
Frobeniusorgel fra 1974
Beliggenhet

Bregninge kirke
55°41′03″N 11°18′36″Ø
Bregninge kirke (Kalundborg kommune) på Commons
Altertavlen som er skåret av Lorentz Jørgensen. Under ses alterbordet fra 1578 skåret av en ukjent mester.

Bregninge kirke er en kirke fra 1100-tallet som ligger i Eskebjerg i Kalundborg kommune på Nordvestsjælland. Koret med flat østvegg og den østlige delen av skipet stammer fra 1100-tallet og er oppført av kampesten. På 1200-tallet ble skipet forlenget mot vest.

Sakristiet, våpenhuset mot nord og kapellet mot syd ble oppført i begynnelsen av 1400-tallet. Den opprinnelige norddøren benyttes fortsatt. Av de romanske vinduene sees stadig korets østvindu og nordvindu samt tre vinduer i skipets langmurer, alle er tilmurt.

Tårnet ble oppført i senmiddelalderen. Alle tilbygg har kamtakkede gavler med blendinger.

Hvelvene i kor og skip ble bygget inn på begynnelsen av 1400-tallet. Sydkapellet åpner seg mot skipet gjennom en spissbue, kapellet kalles Gammelrandkapellet og har formodentlig tjent som gravkapell for prestene.

Altertavlen er skåret av Lorentz Jørgensen i 1654 og stammer fra Dragsholm slott. Den kom til kirken i 1668.

Alterbordet har malerier som fremstiller Moses og kobberslangen, Jesus på korset og Isaks ofring. Det er datert 1578.

Kirkens døpefont er importert fra Gotland og er datert til 1200-1300-tallet, den er en av Danmarks største døpefonter.

Kalkmaleriene[rediger | rediger kilde]

I 1861 gjorde man de første funnene av kalkmalerier i kirken. På samme tid har man også sett på kalkmaleriene i sakristiet, der finnes det tre akvareller. Sakristiets kalkmalerier ble frilagt i 1895 og restaurert av Eigil Rothe i 1902.

Dobbeltfrise fra rundt 1300 på nordveggen i skipets tredje fag

I 1971-73 ble sakristiet restaurert igjen og da fant man utsmykkingen i Gammelrandkapellet. Sakristiets utsmykking av Isefjordsverkstedet ligger stilmessig tett på Skamstrup kirke og verkstedets utsmykking i Gammelrandkapellet ligger tett på Mørkøv kirke.

I sakristiet fantes en utsmykking fra 1500-tallet som ble fjernet i 1902. Restaureringsrapporten fra 1970 nevner at avdekkingen fra 1902 ikke var fullstendig, kalkrester og farverester fra 1500-tallet fantes stadig, draperier og sparreribber var tilmalt, størstedelen av bildene var i rimelig stand. Farvene var sort, dodenkop, spansk grønn og mønje (dekomponert til gul).

På nordveggen i skipets tredje fag sees en dobbeltfrise fra rundt 1300 fra før bygningen fikk hvelv, øverst sees skapelsen av Adam, Gud og engel samt skapelsen av Eva, nederst sees Eva føde (?) og Adam som arbeider. På triumfveggen sees en Dommedagsmajestas.

Døden til hest og en pelikan som hakker brystet til blods
En ond løve med horn

I skipets hvelv sees utsmykkingen fra ca. 1400 som tillegges Højelseverkstedet. I skipets første fag sees dekorative utsmykkinger i hvelvet og rester av Kristoffer på nordveggen. I skipets andre fag sees i østkappen Døden til hest – rytteren fra Apokalypsen – samt en pelikan som hakker brystet sitt til blods og forer ungene med sitt eget blod. Dette er et Kristus/nattverden symbol.

I sydkappen sees en båt i havsnød som angripes av djevler og hjelpes av Sankt Nikolaus. I vestkappen sees Sankt Georgs kamp mot dragen, i nordkappen en løve med horn – Satan – og en løve som ånder på sine unger. Ifølge Physiologus symboliserer det Jesu oppstandelse og seier over døden.

I skipets tredje fag sees i østkappen en jaktscene og i sydkappen De tre levende kongene som møter de tre døde. I vestkappen er det en fremstilling av Livshjulet og i nordkappen Mikael Dragedreper.

Motivet med De tre levende og de tre døde kongene må sees i lys av tiden som var preget av kriger, pest og hungersnød, noe som utløste en form for dødsdyrkelse. Det var ikke lenger oppstandelsen og frelsen etter døden man dyrket, men selve døden. Motivet er et Memento Mori hvor de døde kongene minner de levende om de også skal dø. På Campo Santo-kirkegården i Pisa finnes en fresko med et tilsvarende motiv, her er det et jaktselskap som møter tre døde konger, utsmykkingen dateres til 1300-tallet.

Livshjulet

Motivet med Livshjulet ser man bl.a. i Birkerød kirke hvor utsmykkingen dateres til ca. 1325. Motivet kjennes også fra flere utsmykkinger av Isefjordsverkstedet.

På hjulet sitter tre konger; til venstre er en konge på vei opp, teksten sier Regnabo (:«Jeg skal regjere»), øverst sier kongen «Jeg regjerer» og til høyre sier kongen «Jeg regjerte». Under hjulet ligger en død konge og teksten sier «Jeg har regjert». Som motivet med De tre døde og de tre levende kongene er Livshjulet et Memento Mori; vi skal alle dø og intet er uforgjengelig. Rundt Livshjulet står to kvinner med stokker eller pekepinner, utfor den ene stokken står VIDERE.

Katarina for keiseren og piskescenen

I sakristiet sees legenden om Katarina malt av Isefjordsverkstedet. Katarinas legende kan ikke følges lenger tilbake enn rundt 900, den finnes i Legenda Aurea. Denne martyrlegenden har især blitt utbredt av dominikanerne. I senmiddelalderen utvides legenden med hennes fødsel samt det mystiske bryllup. Legenden utspiller seg i kristenforfølgelsens tid. Den kristne kongedatteren Katarina hevder hun er trolovet med Kristus og avviser den romerske keiserens tilbud om å bli hans medhustru. Hun tas til fange og piskes, hun kastes i fengsel. Keiseren sender 50 vise menn for å overbevise henne, her fremstilles de med jødehatter. Det lykkes Katarina å omvende dem til kristendommen. De vise menn brennes på bålet mens Katarina trøster dem. Det lykkes også Katarina å omvende keiserinnen og den øverste generalen. De halshugges. Katarina skal lide døden på et knivbesatt hjul, men Gud splintrer hjulet med en lynstråle, her slår Guds hånd hjulet i stykker med en hammer. Til sist halshugger bøddelen Katarina.

Katarina på vei inn i fengselet.
Katarina belærer de lærde

Her ender maleriene i Bregninge kirke, men ifølge legenden brakte englene Katarinas legeme til et berg i Sinai. Her bygget munkene et kloster hvor man oppbevarte hennes jordiske levninger. Klosteret ble et søkt pilegrimssted under korstogene. I 1411 sendte for eksempel dronning Margrete I seks pilegrimer til Katarina-klosteret i Sinai.

I scenen hvor Katarina fengsles, er hun på vei inn i fengselet, hodet er allerede inne. I scenen hvor Katarina piskes, er hun bundet til en søyle, noe som hentyder til piskingen av Jesus. I scenen hvor Katarina taler til de lærde, har hun jomfruhår. I scenen hvor de lærde kastes på bålet fordi de har blitt omvendt til kristendommen, symboliserer de gule linjene – opprinnelig røde – ilden. Katarina velsigner de lærde. I scenen hvor keiserinnen halshugges ligger hodet hennes allerede på jorden, blodet strømmer ut av kroppen, det er nå gult, men har opprinnelig vært rød mønje som dekomponerer til gul. I scenen med Katarina på hjulet kommer Gud selv og slår hjulet i stykker med en øks, folket kaster seg til jorden i tilbedelse.

Det er stor variasjon i draktene, den onde kongen har oppslissede ermer. Hovedpersonene er store. Bødlene er onde, de er skildret i profil, ansiktene er onde og de ligner masker. Bakgrunnen fylles ut med stjerner noe som er typisk for Isefjordsverkstedet. Katarinas historie er skildret i arkader, de adskilte søylene har fine englehoder øverst og vingene går over i arkadebuen.

Skriftemålscene

På vestveggen under Katarinas martyrium sees en kronraket prest som legger sin hånd velsignende på et knelendes hode. Dette er et skriftemål, to andre kirkegjengere står med rosenkranser i hendene og venter på å komme til skrifte. Dominikanerne innførte bruken av rosenkranser.

Det er ikke tilfeldig at skriftemålet er plassert under halshuggingen av Katarina. Denne skildringen av alminnelige personer i en kirkelig situasjon er enestående i danske kalkmalerier. Munken har bok og bærer ryggsekk, dominikanerne var vandrende tiggermunker. Munken sitter på en slags stol, arkitekturen har romansk preg selv om vi er langt inne i gotikken, taket er blytekket. Dessuten sees Maria Magdalena med salvekrukke, Peter med nøkler og Martin av Tours.

I Gammelrandkapellet sees utsmykkingen av Isefjordsverkstedet. Den står som den ble funnet. I vestkappen sees Hippolytes martyrium fra legenden om Laurentius. I nordkappen sees Laurentius martyrium. I østkappen mot nord Markus og Marcellinus` henrettelse; en del av legenden om Sankt Sebastians martyrium, de to helgenene står bundet til martersøylen, bueskyttere sender piler mot dem. I østkappen mot syd sees De 10 000 ridderes martyrium, på Hadrians befaling styrtes de 10 000 ridderne ned i et tornekratt hvor de spiddes på tornene. Denne legenden blandes ofte sammen med Sankt Sebastians martyrium hvor det også forekommer et tornekratt. I sydkappen sees den Apokalyptiske Madonna i strålekrans.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]