Maria Magdalena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maria Magdalena
Følgesvenn av Jesus
Angelo Bronzino 035.jpg
Maria Magdalena foran korset, sørgende over den døde Jesus. Detalj fra Agnolo Bronzinos Pietà, 1529, Uffizi-galleriet, Firenze
Født30 (juliansk)
Magdala
Død1. århundre
Efesos
Beskjeftigelse Caregiver
SaligkåretUkjent
HelligkåretUkjent
Anerkjent avDen katolske kirke, Den ortodokse kirke m.fl.
Festdag22. juli
VernehelgenKvinner, angrende synderinner, de forførte, frisører, gartnere, hanskemakere, parfymefabrikanter, vinhandlere, vindyrkere, blystøpere, bøkkere, ullvevere, fanger, elever og studenter, for barn som har vanskelig for å lære å gå; for det kontemplative liv; for Magdalenerinnene; mot øyelidelser, mot uvær og skadedyr
I kunstenAvbildet med salvekrukke og langt vakkert hår

Maria Magdalena (gresk: Μαρία ἡ Μαγδαληνή) [1] er en legendarisk kvinne som omtales i evangeliene, som en venn av Jesus. Hun er omtalt til sammen 12 ganger i evangeliene.[2]

Opphav og familie[rediger | rediger kilde]

Evangeliet etter Fillip omtaler henne som søster til Fillip.[3]

Navnet forklares oftest som Maria fra Magdala (nå Majdal i Israel), men forklaringen er omdiskutert.[trenger referanse]

Kildegrunnlag[rediger | rediger kilde]

Ifølge Lukasevangeliet for «sju onde ånder» ut av henne, men uten å gi noen detaljer.[4] Ut fra Med samtidens forståelse av at sykdom var forårsaket av onde ånder, har noen tolket teksten som at hun hadde en alvorlig sykdom.[5] Etter et tillegg til Markusevangeliet fra 200-tallet, var det Jesus som drev ut åndene.

Hun regnes av Carol Ann Morrow som en av de mest, om ikke den mest fremtredende kvinnen i kristendommen, etter jomfru Maria, mor til Jesus.[6] Maria Magdalena reiste sammen med Jesus som en av hans tilhengere.[trenger referanse] Marrow tolker evangelienes beskrivelser som at hun var modig og tapper nok til å bli stående ved Jesus i hans tid med lidelser og død.[6]

Hun er i følge evangeliene etter Matteus, Lukas og Johannes blant de første Jesus viste seg for etter oppstandelsen. I den opprinnelige versjonen av Markusevangeliet, omtales hun ikke.

De kanoniske evangeliene navngir henne tolv ganger.[7] Det er oftere enn de fleste av apostlene.

Hun er ikke omtalt i uavhengige kilder.

Kildesteder i kanoniske evangeliene[rediger | rediger kilde]

Hun er omtalt i:

  • Matteus 27:56 - "Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene".
  • Matteus 27:61 - "Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven".
  • Matteus 28:1 - "Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven."
  • Markus 15:40 . "Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses."
  • Markus 15:47 - "Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt."
  • Markus 16:1 - "Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham."
  • Markus 16:9 - denne teksten er et senere tillegg og ikke autentisk - "Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av."
  • Lukas 8:1 - "De tolv var med ham, 2 og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av,."
  • Lukas 24:10 - "Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. "
  • Johannes 19:25 - "Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena"
  • Johannes 20:18 - "Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne."

Spekulasjoner[rediger | rediger kilde]

I århundrenes løp har det vært mange spekulasjoner om hennes rolle før og etter at hun møtte Jesus. Disse har vært skjøge (prostituert), hustru, mor og hemmelig elskerinne.[8][7][9] I vestlig tradisjon ble Maria identifisert med «synderinnen» i Lukas 7,37[10] og med Maria av Betania, mens man i østlig tradisjon skilte mellom de tre.[trenger referanse] Det var Gregor I den store som først fikk gjennomslag for dette synet,hvilket? og til tross for innvendinger fra blant annet Ambrosius av Milano, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas ble sammenblandingen stående helt til reformen av den romerske kalender i 1969.[trenger referanse] Matteus og Lukas forteller at hun fulgte Jesus på avstand. Noen tolker tekstene i evangeliene som at Jesus og Maria Magdalena som «nært», men nevner ingen steder et faktisk forhold.[trenger referanse] Den norrøne prekensamlingen Den islandske homilieboken fra ca. 1200 omtaler henne som Jesu venninne og ektefelle.[11]

I følge en legende dro hun til Frankrike sammen med Lasarus, kristnet Provence og trakk seg tilbake til en grotte ved Sainte-Baume resten av livet. På stedet ble det senere reist en valfartskirke som ble ødelagt under den franske revolusjon. Denne fortellingen har dannet grunnlag for flere romaner. Dan Browns bok Da Vinci-koden fra 2003 er den mest kjente.

Det har vært foreslått at en kiste med inskripsjon som er funnet i Jerusalem kan være etter henne - se artikkelen om graven til Jesus sønn av Josef.

Maria Magdalena er betraktet som en helgen av katolske, ortodokse, anglikanske, og lutherske[trenger referanse] kirker. Det er ukjent når hun fikk helgenstatus. Hun har festdag 22. juli. Andre protestantiske kirker ærer henne som en troens heltinne.[trenger referanse] De østlige-ortodokse kirker minnes henne også på søndagen for myrrabærerne, som tilsvarer de vestlige de tre mariaer.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Μαρία η Μαγδαληνή i Mattus 27:56; 27:61; 28:1; Markus 15:40; 15:47; 16:1; 16:9 erstatter «η» med «τη» grunnet endring av bokstavstørrelse). Lukas 8:1 sier «Μαρία ... η Μαγδαληνή» og 24:10 sier «η Μαγδαληνή Μαρία». Johannes 19:25, 20:1 og 20:18 sier alle «Μαρία η Μαγδαληνή».
  2. ^ www.bibelen.no: http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=magdalena&type=and&book2=2&searchtrans=
  3. ^ Jacobovici Simcha og Charles Pellegrino: «The Jesus Familie Tomb, The Discovery, the Investigation, and the Evidence that could change History», HarperCollins Publisher, New York, 2007. side 99-100.
  4. ^ Nettbibelen: Lukas 8:2; Markus 16:9
  5. ^ «Saint Mary Magdalene»
  6. ^ a b Morrow, Carol Ann (Mai 2006): «St. Mary Magdalene: Redeeming Her Gospel Reputation». The American Catholic.
  7. ^ a b "Lyons, Eric: «The Real Mary Magdalene». Apologetics Press".
  8. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn BBC
  9. ^ Doyle, Ken (11. september 2011): «Apostle to the apostles: The story of Mary Magdalene». Catholic Times
  10. ^ Nettbibelen: Lukas 7,37
  11. ^ Sigurdsson, Jón Vidar (2010): Den vennlige vikingen, forlaget Pax, Oslo, ISBN 978-82-530-3359-4. s. 131

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Voragine, Jacobus de (1988): Helgonlegender. Valda stycken ur Legenda Aurea. Artos Bokförlag. Skellefteå.
  • «Mary Magdalene» i The Columbia Encyclopedia, 6. utgave, Columbia University Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]