Bogstadveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′38,057″N 10°43′12,835″Ø

Bogstadveien
Bogstadveien
Krysset Bogstadveien / Sorgenfrigata / Valkyriegata ved Valkyrie plass
Basisdata
Navn Bogstadveien (180)
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Tilstøtende Hegdehaugsveien, Professor Dahls gate, Underhaugsveien, Holtegata, Sporveisgata, Eilert Sundts gate, Rosenborggata, Hjelms gate, Dronning Astrids gate, Holmboes gate, Vibes gate, Industrigata, Gjørstads gate, Schultz' gate, Sorgenfrigata, Valkyrie plass, Valkyriegata, Neuberggata, Jacob Aalls gate, Kirkeveien, Ring 2, Sørkedalsveien

Bogerudveien
Bogstadveien
Bolteløkka allé

Eldre postkort fra Bogstadveien tatt ved Professor Dahls gate og sett oppover.
I 1856 kjøpte Peder Balke løkkeeiendommen Karlstad, som siden ble utparsellert til boliger i strøket som fikk navnet Balkeby. Balkemaleri fra 1858. Bilde fra Oslo Museums samling.
Mellom Dronning Astrids gate og Industrigata i 1905. Bortsett fra nr. 24 er husrekken på venstre side borte og nye gårder oppført lenger vekk fra gaten.
Baker H.A. Brun hadde utsalg i Bogstadveien 30.
Hjørnet mot Industrigata ved nr. 30 før omregulering der fasaden ble trukket tilbake. Vi ser rester av Balkeby, trolig tegnet av Ørnulf Kvalnes. Fra Nasjonalbibliotekets samling.
Det samme hjørnet fotografert av ukjent fotograf i juni 1938

Bogstadveien (1-73, 2-80) er en travel handlegate og innfartsåre i Oslo.

Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien i krysset med Professor Dahls gate/Underhaugsveien, Veien går så over i Sørkedalsveien i krysset med Kirkeveien. Gaten het opprinnelig Sørkedalsveien, men byttet navn til Bogstadveien da den i 1878 ble innlemmet i Kristiania.[1] I 1892 ble gaten utvidet i bredde for å tjene som hovedgate opp mot Majorstuen, og i 1932 ble gateløpet mer strømlinjeformet.[1] I forbindelse med dette ble de to siste trehusene, Bauergården nr. 15 og 36, revet. I sistnevnte bodde Aasmund Olavsson Vinje, og ble der kjent med maleren Peder Balke.[1] Den norske eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen bodde en periode i et lite trehus i krysset mellom Bogstadveien og Rosenborggaten.[1]

I Bogstadveien finner man mange av byens mer eksklusive klesforretninger. Veien er også kjent for sine to årlige arrangementer som kalles Bilfri Bogstadvei.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Bogstadveien 1

Bolig- og forretningsgård (ark. Selvaagbygg) oppført 1991.[2]

2 Bogstadveien 2 Leiegård (ark. August Tidemand) oppført 1884 for eiendomsspekulanten Otto Juul Schjønneberg, som fikk oppført flere bygninger i området. Strykejerngård i krysset ved Professor Dahls gate. Fire etasjer med pusset fasade i nyrenessanse.[3]
8 Bogstadveien 8 Hjørnegård over Holtegata (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1888 for bakermester Adolf Olsen Bergsteen. Fire etasjer i pusset tegl der vinduene utgjør en stor del av fasadens flate.[3]
9 Bogstadveien 9 I denne gården med inngang fra Sporveisgata var Rosenborg kino fra 1937 til 1980.[2]
11 Bogstadveien 11 Franck-gården, forretningsgård (ark. Carl Michalsen) i jugendstil byggemeldt 1899 for Jensen og Nilsen. Navnet kommer av Johannes Franck, som hadde forretning i første etasje og overtok alle lokalene 1. og 2. etasje i løpet av 1920-årene, senere også resten av gården, som siden er solgt.[3][2]
12 Bogstadveien 12 På 1800-tallet lå her en stor villa oppført for C.F. Køkeritz, med park bort til hjørnet Bogstadveien/Professor Dahls gate. Nåværende gård er tegnet av Ove Ekman og oppført 1887 for Vestre Arbeidersamfund. Tre etasjer i pusset tegl med fremskutt midtparti mot Eilert Sundts gate. Karaktertistiske buevinduer i 2. og 3. etasje. Rosenborg teater holdt til her 1921–45. Ominnredet til varehus 2006 ved A38 Arkitekter.[2][4]
13 Bogstadveien 13 Hjørnegård ved Rosenborggata (ark. Morten Wagle) oppført 1902 på et sted der Peter Christen Asbjørnsens hus stod tidligere. Fire etasjer med pusset fasade.[2]
15 Bogstadveien 15 Her stod tidligere en trebygning.[5] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt) ble oppført i 1931.[6] Thor Scharning hadde iskremfabrikk («Thor-is») her tidligere.[7][8]
20 Bogstadveien 20–22 Oppført 1938 som hybelhus (ark. Hj.S. Bakstad).[6] Her drev Thor Scharning Thors Bakeri og Konditori i en årrekke.[7] I 1992 åpnet Gyldenløve hotell. Forretninger i gateetasjen.[2]
21 Bogstadveien 21 I dette området lå sin tid villaen til den svenske bakermesteren Adolf Olsen Bergsteen, som opptrådte som eiendomsspekulant i området og fikk oppført flere bygårder før han gikk over ende i krakket i 1899.[9] Store deler av eiendommen ble utparsellert til leiegårder, bl.a. nr. 27, som Bergsteen fikk oppført.[10] Nåværende bolig- og forretningsgård er fra 1890-årene.[11]
22 Bogstadveien 22 Bolig- og forretningsgård (ark. Harald Sund og Sam. Axelsen) oppført 1931. 7 etasjer.[6]
23 Bogstadveien 23 Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1890. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjrøne. Nyrenessanse.[12]
24 Bogstadveien 24–28 Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1899–1900 for Oluf Carl Johansen. Fire etasjer i gul tegl med hovedfasade mot Holmboes gate. Brukket hjørne med karnapp i 3. og 4. etasje.[3][2]
25 Bogstadveien 25 Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1890. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjrøne. Nyrenessanse.[12]
26 Bogstadveien 26 Her stod tidligere en trebygning.[5][13] Nåværende bolig- og forretningskompleks er fra 1988.[14]
27 Bogstadveien 27 Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Aaman) oppført 1890 for bakermester Adolf Olsen Bergsteen, som hadde sin egen villa i nr. 21. Fire etasjer med pusset fasade. Gateetasjen, som har forretninger, har vært endret noe.[10][2]
27B Bogstadveien 27B Her ved hjørnet mot Industrigata lå i sin tid Balkeslottet (se Balkeby), som ble revet i 1932. Siden erstattet med et forretnings- og kontorbygg i 8 etasjer.[15]
28 Bogstadveien 28 Her stod en murbygning (den høye på bildet med reklame på gavlveggen) inntil det som i sin tid var Abildgaards gate.[5] Denne ble revet etter krigen, og nummeret er p.t. ikke i bruk.
29 Bogstadveien 29 Bolig- og forretningsgård i en funkisaktig stil. Fem etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne med konveks profil. Solgt i 2012.[16]
30 Bogstadveien 30 Her stod en trebygning med utsalg for baker H.A. Brun (jf. bilde på høyre side). Dagens funksjonalistiske bolig- og forretningsgård (ark. Morgenstierne & Eide) ble oppført i 1951 og inneholder forretninger, leiligheter og hybler.[17]
31 Bogstadveien 31 Bolig- og forretningsgård i funkis, oppført 1934.[18] Åtte etasjer, hvorav én tilbaketrukket. Pusset fasade.
36 Bogstadveien 36 Der forretningsgården Westside fra 1986 står, stod inntil 1932 et trehus [5] der A.O. Vinje bodde som nygift.[2]
41 Bogstadveien 41 Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1893–94 for byggmester Gunder Andersen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karakteristisk tårn. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[3] Tidligere drev Thor Scharning isbar her.[7][8]
42 Bogstadveien 42 Bak nr. 40 stod tidligere en bygård tegnet av Olaf Boye med adresse Gjørstads gate 2.[19] Denne er revet, og dagens bolig- og forretningsgård ble oppført i 1994.[20]
43 Bogstadveien 43 Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1893–94 for byggmester Gunder Andersen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karakteristisk tårn. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[3]
45 Bogstadveien 45 Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemelt 1894 for Augusta Gundersen. På hjørnet mellom Valkyriegata og Sorgenfrigata i sørvestkant av Valkyrie plass. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[3]
47 Bogstadveien 47 Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Jacob Aalls gate, byggemeldt 1898 for byggmester Gunder Andersen. Fire etasjer i gul tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med balkonger. Karnapp mot Jacob Aalls gat.e[3]
48 Bogstadveien 48 Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for J.N. Kirkeby. Fire etasjer med pusset fasade, hvorav gateetasjen (med forretninger) noe forenklet. Enkel nyrenessanse.[21]
49 Bogstadveien 49 Bygård (ark. Oscar Dehkes og Egil Selmer) med Bogstadveiens kapell oppført 1899 for Aker kommune. Indremisjonen (etterhvert Kirkens Bymisjon) overtok tidlig på 1900-tallet, og stedet har huset et miljø der Kirkelig Kulturverksted ble dannet. I dag holder Kirkens SOS til her.[2]
50 Bogstadveien 50 Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for J.N. Kirkeby. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Majorstuen apotek ble etablert her.[21]
52 Bogstadveien 52 Øye-gården, bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke) oppført 1896 for arkitektens egen regning. Karakteristisk bygning med hjørnetårn og verandanisjer. Fire etasjer i for det meste upusset gul tegl.[3][22]
54 Bogstadveien 54 Leiegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1897–98 for bakermester August Andersen.[23] I 1913 ervervet av Baker Hansen, som fra 1938 hadde sitt hovedproduksjonslokale (i tillegg til utsalg) her.[2] Bakeriet er flyttet, og i 2015 flyttet også utsalget.[24]
56 Bogstadveien 56 Leiegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1897–98 for bakermester August Andersen. Fire etasjer med pusset fasade i enkel nyrenessanse. Brukket hjørne.[23]
58 Bogstadveien 58 Leiegård (ark. Georges Heinecke) oppført 1896–97 for Tønnesen & Nilsen. Fire etasjer i pusset tegl. Enkel nyrenessanse.[3]
64 Bogstadveien 64 Bygård (ark. Carl Berner) oppført 1920. Nå hotell. (Til venstre på bildet.)[2]
66 Bogstadveien 66 Hjørnegård (ark. Olaf Boye) mot Kirkeveien og Majorstuveien byggemeldt 1898. Fem etasjer (samt loft) i gul tegl, for en stor del med pusset fasade. Gården har tre fløyer og utgjør en ikke ubetydelig del av kvartalet. Forretninger i første etasje og for øvrig boliger.[3][2]
71B Bogstadveien 71B Gatekjøkken over nedgangen til den tidligere Valkyrie plass stasjon.
74 Bogstadveien 74 Majorstuen skole[2][25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Kvandal, Elin (2010). «Fra landevei til moderne aveny». Bogstadveien Magasinet (2), s. 14. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n Knut Are Tvedt, red. (2010). «Bogstadveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 92. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «1348: Bogstadveien 12». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 82-573-0948-6. 
  5. ^ a b c d Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv
  6. ^ a b c Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Bogstadveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 63. 
  7. ^ a b c Knut Are Tvedt, red. (2010). «Thors Bakeri og Konditori». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 565. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  8. ^ a b Jf. Industrimusem.no om bakeriet og iskremvirksomheten.
  9. ^ Jf. folketelling 1900, da Bergsteen livnærte seg som bakersvenn på Grünerløkka.
  10. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 27 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ Basert på arkitektonisk stil og gamle kart hos Oslo byarkiv (se f.eks. kart fra 1900 mot Finn Kart av i dag). 2. utgave av Oslo byleksikon antyder Anselm Liljeström (eller Carl Aaman) som arkitekt, men feildateter bygningen til 1930–31.
  12. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848-1896) (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv
  14. ^ Sem & Johnsen eiendom om Bogstadveien 26
  15. ^ Jf. Ovtun eiendom.
  16. ^ NE nyheter om Bogstadveien 29.
  17. ^ Europeana Collections om Bogstadveien 30, jf. Kulturminnesøk.
  18. ^ Sem & Johnsen eiendom om Bogstadveien 31
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Arkitekt Boye på Majorstuen (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ Frognerbygg om Bogstadveien 42.
  21. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 50 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 82. ISBN 82-00-21075-8. 
  23. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bogstadveien 56 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ Baker Hansen forlater Bogstadveien etter 102 år (Aftenposten 27. februar 2015)
  25. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «704: Majorstuen skole». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 1143-144. ISBN 82-573-0948-6. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]