Olaf Boye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Petrus Boye
Olaf Boye.jpg
Født19. august 1864
Stavanger
Død22. juli 1933 (68 år)
Bærum
Utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Palacio de Aguas Corrientes, Buenos Aires (1887–94)
Sandvika kirke (1890)
Kruses gate 3 (1895)
Riddervolds gate 9 (1896)
Skovveien 13 (1896)
Niels Juels gate 43 (1897)
Grav skole i Bærum (1916–17)
Sandviken sjøbad fra 1923 ble revet i 1972.

Olaf Petrus Boye (født 19. august 1864, død 22. juli 1933) var en norsk arkitekt.

Utdannelse og virke[rediger | rediger kilde]

Boye var i 1879–1882 elev ved bygningsteknisk avdeling ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Han mottok stipender og dro på studiereiser til Italia, Spania, Frankrike og England.

Fra 1882 var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer og var med på utformingen av Victoria terrasse. Fra 1885 til 1891 oppholdt han seg i Buenos Aires, der han arbeidet som arkitekt for Buchiazzo, Butner & Altgelt (1885–87) og Bateman, Parsons & Bateman (1887–91). I 1891 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1902 var han ansatt i Statens bygningsinspektorat (det senere Statsbygg), og fra 1903 arbeidet han som kommunearkitekt i Bærum. Han var også arkitekt for Postverket fra 1917.

Boye var spesielt aktiv under byggeboomen i 1890-årene og har etterlatt et vell av bygårder i Oslo — ikke minst på vestkanten, der han var den mest aktive arkitekten i området mellom Majorstukrysset og Vestkanttorvet. Leiegårder tegnet av Boye er imidlertid også oppført øst for Akerselva, og han tegnet dessuten industribygg og forsamlingshus. I Bærum tegnet han en rekke skoler. I Buenos Aires bidro Boye til utformingen av det monumentale Palacio de Aguas Corrientes, et palass som skjuler en pumpestasjon for det lokale vann- og avløpsverket.

Stilmessig opererte Boye innenfor historismen og hentet inspirasjon særlig fra renessansen og barokken. Mange av bygårdene har gul tegl, gjerne med blanding av pussede og upussede flater i fasaden.

Boye satt i Bærum kommunestyre 1910–13 og var medlem av bygnings- og reguleringskommisjonen i Bærum fra 1913. Han forfattet dessuten Kortfattet farvelære til brug for haandværkere (1906).[1]

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

(I Oslo med mindre annet er nevnt)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. Nasjonalbiblioteket
  2. ^ Bygningen er skildret i flere språkversjoner av Wikipedia, bl.a. spansk og engelsk.
  3. ^ Sannsynligvis, ifølge flere kilder, deriblant Bærum kommune og Akershus fylkeskommune[død lenke].
  4. ^ 1906 ifølge Norsk kunstnerleksikon, 1907 ifølge Norges kirker.
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon. Tuberkulosesykehuset er ellers omtalt i verket Husmannsplasser i Bærum[død lenke] og har et oppslag i Arkivportalen. Brukt som aldershjem fra 1963, ifølge Dønski bo og behandling. Bærum kommune omtaler dagens nærmiljøsenter. Jf. også oppslaget om Frithjof M. Plahte.
  6. ^ Høvik skole 100 år. Ifølge Norsk kunstnerleksikon stod Boye også bak en ytterligere utvidelse i 1912.
  7. ^ Norsk kunstnerleksikon, jf. skolens nettsted. Skolen har siden fått nytt bygg, jf. oppslaget her.
  8. ^ Norsk kunstnerleksikon, jf. Stabekk skole 1906–81.
  9. ^ Grav skole 1917–1967
  10. ^ Norges kirker
  11. ^ Asker og Bærum budstikke, jf. Norsk kunstnerleksikon.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]