Majorstuveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Majorstuveien
Majorstuveien.jpg
Majorstuveien sørøstover mot krysset ved Industrigata
Basisdata
NavnMajorstuveien (441)
StrøkHegdehaugen, Majorstuen
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnMajorstuen løkke
TilstøtendeProfessor Dahls gate, Holmboes gate, Industrigata, Fearnleys gate, Gjørstads gate, Dybwads gate, Sorgenfrigata, Maries gate, Neuberggata, Jacob Aalls gate, Kirkeveien


Majorstuveien
59°55′30″N 10°43′08″Ø

Dette huset stod i nr. 7 inntil 1970-årene.
Før dagens boligblokk stod dette huset i nr. 9.
Dette huset i nr. 15 ble revet 7. november 1898. Bildet er trolig tatt like før.
Tidligere nr. 17 rives i juli 1935.
Våningshuset på Dybwadløkken i nr. 24. Det stod der Dybwads gate 3 er i dag.
Dette trehuset i nr. 26 ble ifølge Oslo Museum revet 26. mai 1899. Murbygget som erstattet det, måtte i sin tur vike for dagens bygård.
Denne murgården stod i nr. 26 fra 1899 til 1970-årene.
Trehuset til høyre er nr. 31 og det i midten til venstre er nr. 32. Begge ble revet i 1930-årene. Murgården helt til venstre huset i sin tid Lorentz Mineralvandfabrik og ble revet i 1980-årene.
Omtrent de samme byggene fra nesten motsatt vinkel, fotografert samme dag
Krysset med Jacob Aalls gate i 1932. Trehuset er Jacob Aalls gate 24, og til høyre for det ses datidens Majorstuveien 36 og 38. Dagens nr. 36 og 38 dekker hele kvartalets lengde.

Majorstuveien (5-41, 4-38) er en vei på Hegdehaugen og Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den går som en fortsettelse av Uranienborgveien etter krysset med Professor Dahls gate, over en bakketopp og bort til Kirkeveien (Ring 2). Over Kirkeveien fortsetter gateløpet som Sørkedalsveien.

Gaten fikk navn i 1879 etter løkken Majorstuen. Bebyggelsen er av høyst varierende alder og stil. I tidligere tider var det en rekke trehus i gaten. Disse er med få unntak revet, men dette har skjedd gradvis over lengre tid.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
4 Majorstuveien 4 Williamsborg, sveitserhus oppført 1865 og i sin tid eid av kjøpmann William Aars. Kristine Bonnevie bodde her i en årrekke.[1][2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3] Vernet omfatter også et par uthus.
5 Majorstuveien 5 Boligblokk (ark. Alf Tønnessen) oppført 1967.[4] Seks etasjer, den øverste tilbaketrukket. Rød tegl i fasaden.
7 Majorstuveien 7 Et trehus stod på denne adressen helt til 1970-årene. Dagens boligblokk (ark. Ole Kan Skogen) ble oppført i 1979.[4] Fem etasjer samt kjelleranlegg med garasje.
8 Majorstuveien 8 Bernerløkken, løkkeeiendom utskilt fra Store Frøen, tidligere med navnet Hegdehaugen. Amaldus Nielsen bodde her 1867–1932.[5][6][7][8] I tillegg til våningshuset finnes et par andre bygg samt hageanlegg. Hele anlegget er fredet.[9]
9 Majorstuveien 9 På denne adressen stod et trehus helt til etter krigen.[10] Nåværende boligblokk (ark. Alf Tønnessen) oppført 1953.[11] Syv etasjer med rød tegl i fasaden.
12A–B Majorstuveien 12A og 12B I det sørvestre hjørnet mellom Industrigata og Majorstuveien stod to trehus med adresse Majorstuveien 12 og 14.[12][10] Nåværende nr. 12A–B er en boliggård (ark. F.S. Platou) oppført 1958.[13] Tre etasjer samt kjelleretasjer. Rød tegl i fasaden.
12C Majorstuveien 12C Boliggård langs Industrigata (ark. F.S. Platou) oppført 1958.[13] Tre etasjer samt kjelleretasjer. Rød tegl i fasaden.
13 Majorstuveien 13 I det sørvestre hjørnet mellom Industrigata og Majorstuveien stod to trehus med adresse Majorstuveien 11 og 13 både i 1900[12] og 1940.[10] Nåværende boligblokk (ark. F.S. Platou) oppført 1959.[13] Fem til syv etasjer, for det meste med rød tegl i fasaden. Oppgang A og B langs Industrigata.
15 Majorstuveien 15 Et trehus som stod her, ble revet i 1898. Samme år ble dagens bolig- og forretningsgård (ark. K. Olsen Dannevig[14]) oppført.[15] Nr. 15A (på hjørnet og langs Industrigata) har fem etasjer og 15B (langs Majorstuveien) tre. Gul tegl, dels med pussede flater (kvaderpuss i første etasje). Nyrenessanse. Listeført.
16 Majorstuveien 16 Boligblokk (ark. Torp & Torp) oppført 1976.[16] Fire etasjer samt underetasje. Erstattet en tidligere murgård.[12]
17 Majorstuveien 17 Før Gjørstads gate ble opparbeidet fra Majorstuveien, stod et par trehus langs sistnevnte med nr. 17 og 23 (samt nr. 21 bak nr. 23).[12] Disse er revet. En vinkelformet boligblokk (ark. Lorentz Harboe Ree og Carl Buch) ble oppført i 1935,[17] dels langs Gjørstads gate. Seks etasjer med rød tegl i fasaden. Forretningslokale i første etasje ved Majorstuveien. Listeført sammen med Nils Holters funkisblokker i Ole Fladagers gate og Fearnleys gate.[18]
18 Majorstuveien 18 Rundt 1900 stod et hus i bindingsverk på denne adressen.[12] Boliggård (ark. Henning og Thorvald Astrup[19]) oppført 1936.[16] Seks etasjer (den øverste dels tilbaketrukket) samt kjelleretasje. Pusset fasade. Funkis. Listeført.[20] Utenfor blokken ble den NS-tilknyttede trafikksjefen Knut Knutsen Fiane skutt og drept av to Milorg-menn om morgenen 21. september 1944.[1]
20 Majorstuveien 20 Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen oppført 1889[21] på hjørnet ved Dybwads gate. Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med hengende karnapp i to etasjer. Nyrenessanse. Forretningslokale i gateetasjen. Listeført.[22]
25 Majorstuveien 25 Bolig- og forretningsgård (ark. Eilert Paulsen) oppført 1914–16,[23] også med adresse Gjørstads gate 2. Fire etasjer med pusset fasade samt underetasje. Står i noe skrånende terreng. Legekontor i underetasjen mot Majorstuveien. Listeført.
26 Majorstuveien 26B Et trehus i nr. 26 ble revet 26. mai 1899 og erstattet med et murbygg, som så ble revet til fordel for dagens murgård: Bolig- og forretningsgård (ark. Finn Leborgs Arkitektkontor) oppført 1976.[24] Fem–seks etasjer, tilbaketrukket øverst, dels med rød tegl i fasaden. Forretningslokaler i gateetasjen.
26C Majorstuveien 26C Hybelhus (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1930.[19] Seks etasjer, hvorav øverste tilbaketrukket. Armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretningslokale i gateetasjen. Listeført.[25]
28 Majorstuveien 28 Bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke[26]) oppført 1899–1900,[27] på hjørnet ved og for det meste langs Maries gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med hengende karnapp i to etasjer. Nyresessanse. Listeført.
30 Majorstuveien 30 I den tidligere gården på det butte hjørnet nordvest for Neuberggata hadde Lorentz Mineralvandfabrik[28] produksjonslokaler til 1969.[1] Bolig- og forretningsgård (ark. Hoen, Sagsveen, Tronæs & Aasen) oppført 1989[29]. Fem etasjer samt loftsetasje, med karakteristisk hjørnemarkering. Forretningslokaler i gateetasjen.
31 Majorstuveien 31 På denne adressen stod et trehus rundt 1900.[12] Bolig- og forretningsgård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1936,[19] øst for krysset med Neuberggata. Fem til seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Tårnaktig hjørneparti. Funkis. Listeført.[30]
32 Majorstuveien 32 På denne adressen stod et trehus rundt 1900 (samt et mindre murhus der nr. 34 er i dag).[12] Nåværende boliggård (ark. Bakstad & Bratlie) oppført 1936.[31] Fem etasjer i armert betong, den øverste tilbaketrukket. Pusset fasade.
33 Majorstuveien 33 Bolig- og forretningsgård (ark. Fin Horn) oppført 1898[32] på det nordøstre hjørnet ved Neuberggata. Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje, blanding av pussede og upussede flater (kvaderpuss i første). Forretningslokaler i første etasje. Listeført.[33]
34 Majorstuveien 34 Bolig- og forretningsgård (ark. Reidar Arnesen) oppført 1930.[31] Seks etasjer i armert betong, den øverste tilbaketrukket. Pusset og malt fasade. Forretningslokaler i gateetasjen.
35 Majorstuveien 35 Denne tomten på det sørøstre hjørnet ved Jacob Aalls gate var ubebygget i 1900.[12] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Bjarne Hvoslef) ble oppført i 1925.[34] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne med balkonger.
36 Majorstuveien 36 På dette hjørnet nordvest for Jacob Aalls gate stod i 1900 et trehus med adresse Jacob Aalls gate 24.[12] Dagens bolig- og forretningsgård ble tegnet av Bakstad & Hovind og oppført i 1973.[35] Sammensatt form med varierende antall etasjer, rød tegl i fasaden. Majorstuen politistasjon holdt til her inntil den nye stasjonen i Sørkedalsveien (da: Fridtjof Nansens vei) stod klar i 1993.[1]
38 Majorstuveien 38 På hjørnet ved Kirkeveien stod tidligere en bygård tegnet av Olaf Boye og oppført i 1892.[36][37] Dagens bolig- og forretningsgård ble tegnet av Hjalmar S. Bakstad og oppført i 1962.[38] Tre til syv etasjer med noe rød tegl i fasaden. I kartverk markeres også nr. 40 mot Kirkeveien.
39 Majorstuveien 39 Bolig- og forretningsgård (ark. Olaf Boye[36]) oppført 1895.[39] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne ved Jacob Aalls gate. Listeført.
41 Majorstuveien 41 Bolig- og forretningsgård (ark. Olaf Boye[36]) oppført 1895.[40] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Oslo byleksikon: Majorstuveien
  2. ^ Alf Næsheim (1993). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 7. Oslo: Schibsted. s. 48. ISBN 82-516-1443-0. 
  3. ^ (no) «Majorstuveien 4 – Williamsborg». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ a b Olsen (2017), s. 155.
  5. ^ Oslo byleksikon: Bernerløkken
  6. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «229 Bernerløkken, Majorstuveien 8». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 30. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Bernerhaugen (Bernerløkke), Majorstuveien 8 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ Alf Næsheim (1993). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 7. Oslo: Schibsted. s. 50. ISBN 82-516-1443-0. 
  9. ^ (no) «Majorstuveien 8 – Bernerløkken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ a b c Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo byarkiv)
  11. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 50
  12. ^ a b c d e f g h i Kart over Kristiania 1900 (Oslo byarkiv)
  13. ^ a b c Olsen (2017), s. 158.
  14. ^ Olsen (2017), s. 159.
  15. ^ (no) «Majorstuveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ a b Olsen (2017), s. 160.
  17. ^ Oslo gårdkalender, s. 202.
  18. ^ (no) «Majorstuveien 17, Fearnleys gate 2, 4, 5, 6, 8 og 10 og Ole Fladagers gate 8, 10 og 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ a b c Oslo gårdkalender, s.203.
  20. ^ (no) «Majorstuveien 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Frithjof Aslesen (1854–1921) (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ (no) «Majorstuveien 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Majorstuveien 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Olsen (2017), s. 162.
  25. ^ (no) «Majorstuveien 26C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Olsen (2017), s. 163.
  27. ^ (no) «Majorstuveien 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ Oslo byleksikon: Lorentz Mineralvandfabrik
  29. ^ Olsen (2017), s. 168.
  30. ^ (no) «Majorstuveien 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 204.
  32. ^ Geir Tandberg Steigan: Majorstuveien 33 (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ (no) «Majorstuveien 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Olsen (2017), s. 170.
  35. ^ Olsen (2017), s. 171.
  36. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ Olsen (2017), s. 174.
  38. ^ Olsen (2017), s. 173.
  39. ^ (no) «Majorstuveien 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ (no) «Majorstuveien 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]