Hegdehaugsveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′15,5″N 10°43′40″Ø

Hegdehaugsveien
Hegdehaugsveien 20080503-1.jpg
Hegdehaugsveien i krysset med Parkveien
Basisdata
NavnHegdehaugsveien (136)
StrøkHomansbyen
BydelFrogner, St. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnPlassen Hegdehaugen
TilstøtendePilestredet, Welhavens gate, Sven Bruns gate, Parkveien, Grønnegata, Oscars gate, Josefines gate, Underhaugsveien, Professor Dahls gate, Bogstadveien


Hegdehaugsveien
59°55′16″N 10°43′41″E

Julestemning i Hegdehaugsveien, 1927.
Baker Oscar Olsen hadde på 50-tallet utsalg og bakeri i Hegdehaugsveien 2.
Hegdehaugsveien 3, pleiestiftelse for småbarn, bygget 1861 - revet 1937
Gateservering i en bilfri del av Hegdehaugsveien
Homansslottet i Hegdehaugsveien 31–33 ble revet i 1956.
Homansslottet måtte vike for Caltex-gården (Texaco-gården).
Stykket mellom Josefines gate og Professor Dahls gate var i sin tid kjent som Smithebakken etter Just Gude-Smith, som hadde en villa der boligblokken i nr. 36 står nå.

Hegdehaugsveien (1-35, 2-36) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet og krysser Parkveien ved Lorry og krysser siden Josefines gate og straks etter bytter den navn til Bogstadveien. Opprinnelig var det en gammel gårdsvei som er oppkalt etter plassen Hegdehaugen, tidligere Heidehagen etter en familie som het Heide. I den tidligere hagen i Josefines gate 21, ved krysset med Hegdehaugsveien, ligger den lille, offentlige Hygeaparken.[1]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Hegdehaugsveien 1 Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Michalsen) på hjørnet ved Welhavens gate byggemeldt 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget Pilestredet 43. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen.[2] Listeført.[3]
2 Hegdehaugsveien 2 Bygård (ark. Eduard Carlén oppført 1874. Tre etasjer med pusset fasade. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med nabogården, Pilestredet 41C, av samme arkitekt. Bygningene omslutter et gårdsrom med bakgårdsbygninger.[4]
3 Hegdehaugsveien 3 Fra 1856 lå et barnehjem på denne adressen. Nåværende gård er tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1937.[5][6] Listeført.[7]
4 Hegdehaugsveien 4 Hjørnegård (ark. Carl Aaman) på østsiden av Welhavens gate oppført 1898. Tre etasjer med pusset fasade. Listeført.[8]
5 Hegdehaugsveien 5 Boliggård (ark. Knut Knutsen) oppført 1937. Seks etasjer.[6] Listeført.[7]
6 Hegdehaugsveien 6 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet[9] på sørsiden av krysset med Welhavens gate.
7 Hegdehaugsveien 7 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[10] Fire etasjer i pusset tegl. Enkel nyrenessanse.
8 Hegdehaugsveien 8 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[11] Tre etasjer med pusset fasade.
9 Hegdehaugsveien 9 Treetasjers bygård fra slutten av 1870-årene. Carl Fredrik Diriks bodde her 1880–83.[5] Listeført.[12]
10 Hegdehaugsveien 10 Bolig- og forretningsgård (ark. Ekman & Smith) byggemeldt 1895 for Jens Jacobsen Krogstie, som fikk oppført en rekke bygårder i området. Fem etasjer med fasade av rød tegl med puss og stukkatur, på hjørnet ved Sven Bruns gate. Brukket hjørne.[13] Listeført.[14]
11 Hegdehaugsveien 11 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[15] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Nyerenssanse.
12 Hegdehaugsveien 12 Leiegård (ark. Frithjof Aslesen) byggemeldt 1894 for eiendomsspekulanten Wilhelm Forsethlund. 4 1/2 etasjer i pusset tegl. Takarker er tilføyd senere. Forretninger i gateetasjen.[16] Listeført.[17]
14 Hegdehaugsveien 14 Bolig- og forretningsgård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1898–99 for Gustaf Anderson. Fire etasjer med pusset fasade, som er symmetrisk mot Hegdehaugsveien.[18] Listeført.[19]
15 Hegdehaugsveien 15 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[20] Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse.
17 Hegdehaugsveien 17 Hybelhus (ark. Torp & Torp) oppført 1938. Syv etasjer.[21]
18 Hegdehaugsveien 18 Leiegård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1897 for enkefru C. Stabell som bolig for Slottets personale. U-formet bygg med to fløyer vekk fra gaten. Fire etasjer i pusset tegl. Bygget skulle rives på 1970-tallet, men ble reddet etter lang strid. Tildelt Arkitekturvernprisen 1989.[5][22] Listeført.[23]
19 Hegdehaugsveien 19 Grønneberg barnehage[24]
20 Hegdehaugsveien 20 Listeført bygård oppført 1889–90, muligens tegnet av Rudolf Haeselich.[25] Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse.
21 Hegdehaugsveien 21 Leiegård (ark. Leif Egeberg) oppført 1936. Fem etasjer.[21]
21B Hegdehaugsveien 21B Listeført bygård oppført 1871.[26] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller.
22 Hegdehaugsveien 22 Bolig- og forretningsgård (ark. Matheus Mosgaard) oppført 1898–1900.[27] Fire etasjer, hvorav de tre øverste med pusset fasade, samt loftsetasje. Restauranter i gateetasjen. Listeført.
23 Hegdehaugsveien 23 Mellom Hegdehaugsveien og Pilestredet lå tidligere Soenerløkken (også kalt Lassonløkken og flere andre navn), som var en samling av flere tidligere løkkeeiendommer. Et våningshus i nr. 23 ble påbygget ca. 1848 av daværende eier professor Marcus Jacob Monrad. Monrad bodde i husets første etasje, og leide ut andre etasje til blant andre professor Sophus Bugge og assessor Edvard Omsen Heiberg. Huset ble sogt ved Monrads død, og revet i 1899.[28] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Aspen & Winther) er oppført i 1902. Fire etasjer, hvorav tre med pusset fasade, samt loftsetasje. Karakteristiske takarker.[5][22] Listeført.[29]
24 Hegdehaugsveien 24 Bolig- og forretningsgård (ark. Julius Foseid) oppført 1898–99 samtidig med nabogården Parkveien 25. Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje (innredet for beboelse på 1900-tallet).[30] Listeført.[31]
25 Hegdehaugsveien 25

Bolig- og forretningsgård (ark. Ludwig Zapffe) oppført 1893 for Dirk Voss Blaauw.[32][5] Tre etasjer med pusset fasade. Listeført.[33]

26 Hegdehaugsveien 26 Bolig- og forretningsgård oppført 1874.[34] Tre etasjer, hvorav de to øverste med pusset fasade. Listeført.[35]
27 Hegdehaugsveien 27 Bolig- og forretningsgård (ark. Ludwig Zapffe) oppført 1894 for Dirk Voss Blaauw.[32][22] Bak nr. 27A ble en toetasjers murvilla oppført 1860 for Ludvig Mathias Lindeman etter at hans trevilla brant ned året før.[5] Disse er listeført sammen med tidligere fjøs/stall i 27C.[36]
28 Hegdehaugsveien 28 Bolig- og forretningsgård (ark. Ove Ekman) oppført 1880 for Dirk Voss Blaauw. Tre etasjer i pusset tegl. Mindre ombygging i 1887, tilbygg og uthus (ved Hjalmar Welhaven) i 1896 og nytt tilbygg (ved Carl Aaman) i 1908.[37][5] Listeført.[38]
28 Hegdehaugsveien 28 Bak nr. 28 står et halvannen etasjes sveitserhus fra 1855 som opprinnelig hadde adresse Badehusgaten 55. Nevnte gate gikk inn her[39], men forsvant allerede på 1800-tallet.[40][5]Listeført sammen med smie og fjøs/stall.[38]
29 Hegdehaugsveien 29 Bolig- og forretningsgård (ark. Harald Olsen) oppført 1884.[41] Gården går et stykke innover fra gaten og har fire til fem etasjer, de fleste med pusset fasade. Listeført.[42] Lavt, nyere tilbygg på nordsiden.
30 Hegdehaugsveien 30 Bygård oppført 1892.[43] Tre etasjer med pusset fasade. Forretninger i gateetasjen.
30B Hegdehaugsveien 30B Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[44] Tre etasjer med pusset fasade. Forretninger i gateetasjen.
31 Hegdehaugsveien 31 I nr. 31–33 lå tidligere Homansslottet[45] (ark. Georg Bull), en nygotisk leiegård oppført 1866.[46] Denne ble revet i 1956, og Caltex-gården (Texaco-gården, ark. Christian Astrup) ble oppført 1959.[47] Senere er bensinstasjonen fjernet og bygningen har fått ny fasade.[5] Grøntområdene mot Hegdehaugsveien og Oscars gate er vernet etter Plan- og bygningsloven.[48]
32 Hegdehaugsveien 32 En villa ble oppført i 1858 etter tegninger av Georg Bull.[49] Dagens hjørnegård (ark. Julius Foseid) ble oppført 1897.[50] Her inntraff natt til 6. november 1938 en av Oslos verste brannkatastrofer (brannen i Hegdehaugsveien 32) da 29 personer omkom under en fest i Andersons fotoatelier.[5] Bygningen er listeført.[51] En Narvesen-kiosk fra ca. 1957 (eller området den stod på) er opplyst å være vernet etter Plan- og bygningsloven,[52] men ble revet i 2014 og erstattet med en ny kiosk (ark. ATP arkitekter).[53]
34 Hegdehaugsveien 34 Her stod en bolig- og forretningsgård i nyrenessanse tegnet av Ove Ekman og oppført i 1895 for kjøpmann Olaus Syvertsen.[54] Denne er revet til fordel for bolig- og forretningsgården Oscarslund (ark. Hjørdis Egner), oppført 1986. Fire etasjer. Bygningen henger sammen med Josefines gate 22.[55]
35 Hegdehaugsveien 35 Apotekergården ble oppført for Olaus Syvertsen i 1870. Her lå apoteket Hygiea. Gården ble revet i 1960, og en ny gård (ark. Chrsitian Astrup[56]) er oppført med bl.a. apotek.[57][58] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[59]
36 Hegdehaugsveien 36 Her ble en halvannen etasjes villa oppført 1857 for Just Gude-Smith på den daværende Smiths løkke. Villaen ble revet i 1950-årene til fordel for den nåværende boligblokken[60] (ark. G.D. Advocaat, 1957[61]).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hygeaparken - Parker og friområder - Oslo kommune». www.oslo.kommune.no (norsk). Besøkt 25. januar 2017. 
  2. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 1 (Arkitekturhistorie.no)
  3. ^ «Hegdehaugsveien 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ «Hegdehaugsveien 2 og Pilestredet 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b c d e f g h i j Knut Are Tvedt, red. (2000). «Hegdehaugsveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 185–186. ISBN 82-573-0815-3. 
  6. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 143.
  7. ^ a b «Hegdehaugsveien 3–5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ «Hegdehaugsveien 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ «Hegdehaugsveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ «Hegdehaugsveien 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ «Hegdehaugsveien 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ «Hegdehaugsveien 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 10 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ «Hegdehaugsveien 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ «Hegdehaugsveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 12 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ «Hegdehaugsveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Hegdehaugsveien 14 (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ «Hegdehaugsveien 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ «Hegdehaugsveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 144.
  22. ^ a b c Ole Daniel Bruun (2008). «555: Leiegårder i Hegdehaugsveien». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 113. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  23. ^ «Hegdehaugsveien 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Oslo kommune om Grønneberg barnehage
  25. ^ «Hegdehaugsveien 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ «Hegdehaugsveien 21B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ «Hegdehaugsveien 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ «Fra Hægdehaugsveien». Historier.no. Besøkt 7. april 2019. 
  29. ^ «Hegdehaugsveien 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 24 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ «Hegdehaugsveien 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Haakon Ludwig Zapffe (1868–1908) (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ «Hegdehaugsveien 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Olsen (2017), s. 80.
  35. ^ «Hegdehaugsveien 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ «Hegdehaugsveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 28 (Arkitekturhistorie.no)
  38. ^ a b «Hegdehaugsveien 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Og inn til badeanstalten Karlsro, jf. dette kartet fra 1860.
  40. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 28 (Arkitekturhistorie.no)
  41. ^ Olsen (2017), s. 81.
  42. ^ «Hegdehaugsveien 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Olsen (2017), s. 82.
  44. ^ «Hegdehaugsveien 30B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Kart over Homansbyen (Arkitekturhistorie.no)
  46. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Hegdehaugsveien 31–33 (Arkitekturhistorie.no)
  47. ^ Olsen (2017), s. 83.
  48. ^ «Hegdehaugsveien 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Hegdehaugsveien 32 (Arkitekturhistorie.no)
  50. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Hegdehaugsveien 32 (Arkitekturhistorie.no)
  51. ^ «Hegdehaugsveien 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ «Hegdehaugsveien 32B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Olsen (2017), s. 85.
  54. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Hegdehaugsveien 34 (Arkitekturhistorie.no)
  55. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «1235: Hegdehaugsveien 34». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 263. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  56. ^ Olsen (2017), s. 88.
  57. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Hegdehaugsveien 35 (Arkitekturhistorie.no)
  58. ^ Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Hegdehaugsveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 137. 
  59. ^ «Hegdehaugsveien 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Hegdehaugsveien 36 (Arkitekturhistorie.no)
  61. ^ Olsen (2017), s. 90.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]