Hopp til innhold

Blodhøstlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blodhøstlibelle
Hannen.
Nomenklatur
Sympetrum sanguineum
(Müller, 1764)
Populærnavn
blodhøstlibelle[1]
(blodrød høstlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, vestlige Asia
i det sørøstlige Norge

Blodhøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Blodhøstlibelle er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».[1]

Kjønnene er noe ulike. Hunnen har orange grunnfarge, hannen er rød. Alle bein er helt svarte. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er uten farge. Blodhøstlibelle ligner gulvinget høstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.

Hunnen.

Nymfen lever på bunnen av åpne, mindre innsjøer, med rik vegetasjon.

Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juni til oktober.

Blodhøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av blodhøstlibelle Sympetrum sanguineum som NT→LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 31. mars 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata