Bøkeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bøkeslekten
Fagus sylvatica var. tortuosa
Fagus sylvatica var. tortuosa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fagus
L., 1753
Norsk(e) navn: bøker,
boker
Hører til: bøkefamilien,
Fagales,
Rosidae
Antall arter: 10
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika
Arter:

Bøkeslekten er det norske navnet på løvtreslekten Fagus i bøkefamilien.

Bøkeslekten består av løvfellende, store trær som kan bli opp til 40 meter høye. De har langsmale, spisse og glatte vinterknopper. Bladene er hele, elliptiske og hårbreddede. Hanblomstene sitter i langskaftede, rundede samlinger, de er klokkeformede, fem- til sjuflikede. Stenderne er 8-16. Hunblomstene sitter parvis i en cupula. Stiften er tre. Cupulaen er skaftet, tagget, den sprekker opp i fire fliker og omslutter 1-2 nøtter. Nøttene blir omkring 1,5 centimeter lange, de er trekantede og skarpe i kantene.

Slektsnamnet Fagus kommer fra gresk fegos, som ble brukt av Homer 800 f.Kr., om et tre som kan ha vært en bøk eller en eik.

Bøker gir verdifullt trevirke og har stor økonomisk betydning. Trevirke av bøker brukes mye i møbelproduksjon, parkett, ispinner og kjøkkenredskaper.

Det finnes ti arter av bøk, hvorav én vokser i Norge, nemlig vanlig bøk. I Norge finnes betydelige bestander av vanlig bøk bare i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Et særtilfelle er verdens nordligste bøkeskog i Lindås i Nordhordland. Sørover i Vest-Europa finnes imidlertid vidstrakte bøkeskoger med opptil 40 m høye trær.

I Norge kan trærne bli 300-400 år gamle. Bøken er det treslaget som sist innvandret til Norge, for om lag 2000 år siden. Bøker er svært skyggetålende og vil i deler av Vestfold, Telemark og Agder danne klimakssamfunn om skogen får skjøtte seg selv.

Fossile blader og nøtter av bøk er funnet mange steder på den nordlige halvkule. Det ser ut til at slekten oppstod i områdene rundt det nordlige Stillehavet. De eldste fossilene er fra midtre eocen og er funnet i Britisk Columbia og Washington i nordvestlige Nord-Amerika og i Kina. Bøk kan også ha vokst på den høyarktiske øya Axel Heibergs land i denne epoken. I oligocen spredte bøkeslekten seg til Sentral-Asia og Europa, og i miocen vokste bøk over hele den nordlige halvkule opp til høye breddegrader, for eksempel på Island.[1][2]

Fra oligocen til tidlig miocen var en enkelt art, Fagus castaneifolia, utbredt fra Vest-Europa til østlige Kasakhstan. I neogen var to variable arter utbredt i Europa og Sørvest-Asia. Fagus gussonii er bare kjent fra sen miocen og var utbredt i Spania, Italia, Hellas, vestlige Anatolia, samt på Island. Fagus haidingeri er kjent fra midtre miocen til sen pliocen og var utbredt i Europa og Kaukasia.[3] Island hadde en endemisk art, Fagus friedrichii, i midtre miocen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ S.R. Manchester og R.M. Dillhoff (2004). «Fagus (Fagaceae) fruits, foliage, and pollen from the Middle Eocene of Pacific Northwestern North America». Canadian Journal of Botany, 82 (10), s. 1509–1517. doi:10.1139/B04-112. ISSN 1916-2804. 
  2. ^ T. Denk og G.W. Grimm (2009). «The biogeographic history of beech trees». Review of Palaeobotany and Palynology, 158 (1–2), s. 83–100. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.007. ISSN 0034-6667. 
  3. ^ T. Denk (2004). «Revision of Fagus from the Tertiary of Europe and southwestern Asia and its phylogenetic implications». Documenta naturae, 150, s. 1–72. ISSN 0723-8428. 
  4. ^ F. Grímsson og T. Denk (2005). «Fagus from the Miocene of Iceland: systematics and biogeographical considerations». Review of Palaeobotany and Palynology, 134 (1–2), s. 27–54. doi:10.1016/j.revpalbo.2004.11.002. ISSN 0034-6667. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]