Bøkeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bøkeslekten
Fagus sylvatica var. tortuosa
Fagus sylvatica var. tortuosa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fagus
L., 1753
Norsk(e) navn: bøkeslekten,
bøk, bok
Hører til: bøkefamilien,
Fagales,
Rosidae
Antall arter: 10
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Amerika
Arter:

Bøkeslekten (Fagus) er en slekt av store, løvfellende trær i bøkefamilien.

De blir opptil 50 meter høye og har glatt bark. Vinterknoppene er langsmale, spisse og glatte. Bladene er hele, elliptiske og sitter spredt. Trærne er sambu og vindpollinerte. Hanblomstene sitter i langskaftede, avrundede rakler; de er klokkeformede med fire til sju fliker. Det er 8–16 pollenbærere. Hunblomstene sitter parvis omgitt av en «skål», cupula. Fruktknuten er tredelt med tre arr. Cupulaen er skaftet, tagget, den sprekker opp i fire fliker og omslutter 1-2 nøtter. Nøttene blir omkring 1,5 centimeter lange; de er trekantede og skarpe i kantene.[1]

Slektsnamnet Fagus kommer fra gresk fegos, som ble brukt av Homer 800 f.Kr., om et tre som kan ha vært en bøk eller en eik.

Bøker gir verdifullt trevirke og har stor økonomisk betydning. Trevirke av bøker brukes mye i møbelproduksjon, parkett, ispinner og kjøkkenredskaper.

Det finnes ti arter av bøk, hvorav én vokser i Norge, nemlig vanlig bøk. I Norge finnes betydelige bestander av vanlig bøk bare i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Et særtilfelle er verdens nordligste bøkeskog i Lindås i Nordhordland.

Fossile arter[rediger | rediger kilde]

Fossile blader, cupolaer og nøtter av bøk er funnet mange steder på den nordlige halvkule. Det ser ut til at slekten oppstod i områdene rundt det nordlige Stillehavet. De eldste fossilene er fra midtre eocen for omtrent 50 millioner år siden og er funnet i Britisk Columbia og Washington i nordvestlige Nord-Amerika. Mulig pollen fra bøk er funnet på den høyarktiske øya Axel Heibergs land i avsetninger fra denne epoken. Slekta vokste på Kamtsjatkahalvøya, Sakhalin og nordøstlige Kina i sen eocen. I oligocen spredte bøkeslekten seg til Sentral-Asia og Europa, og i miocen vokste bøk over hele den nordlige halvkule opp til høye breddegrader, for eksempel på Island. Etter miocen ble utbredelsen redusert, og slekten forsvant fra høye breddegrader, Sentral-Asia og vestlige Nord-Amerika.[2][3]

Fra oligocen til tidlig miocen var en enkelt art, Fagus castaneifolia, utbredt fra Vest-Europa til østlige Kasakhstan. I neogen var to polymorfe arter utbredt i Europa og Sørvest-Asia. Fagus gussonii er bare kjent fra sen miocen og var utbredt i Spania, Italia, Hellas, vestlige Anatolia, samt på Island. Fagus haidingeri er kjent fra midtre miocen til sen pliocen og var utbredt i Europa og Kaukasia. På Island vokste Fagus friedrichii i midtre miocen. Denne arten er også kjent fra Alaska.[4][5][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fagus». Flora of China. Besøkt 22. februar 2017. 
  2. ^ S.R. Manchester og R.M. Dillhoff (2004). «Fagus (Fagaceae) fruits, foliage, and pollen from the Middle Eocene of Pacific Northwestern North America». Canadian Journal of Botany, 82 (10), s. 1509–1517. doi:10.1139/B04-112. ISSN 1916-2804. 
  3. ^ a b T. Denk og G.W. Grimm (2009). «The biogeographic history of beech trees». Review of Palaeobotany and Palynology, 158 (1–2), s. 83–100. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.007. ISSN 0034-6667. 
  4. ^ T. Denk (2004). «Revision of Fagus from the Tertiary of Europe and southwestern Asia and its phylogenetic implications». Documenta naturae, 150, s. 1–72. ISSN 0723-8428. 
  5. ^ F. Grímsson og T. Denk (2005). «Fagus from the Miocene of Iceland: systematics and biogeographical considerations». Review of Palaeobotany and Palynology, 134 (1–2), s. 27–54. doi:10.1016/j.revpalbo.2004.11.002. ISSN 0034-6667. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]