Neogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Geologiske perioder i fanerozoikum
Tidsskala i millioner år før nå
Hovedavsetning
Neogen 0
Slam
Paleogen
Kritt
100
Kalkstein
Jura
Trias 200
Sandstein
251
Perm
Karbon 300
Skifer
Kalkstein
Sandstein (rød)
Devon
400
Skifer (brun)
Kalkstein, Skifer (lys)
Silur
Ordovicium
Kambrium
500
Sandstein

Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Neogen begynte for 23,03 millioner år siden og sluttet for 2,588 millioner år siden. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær. Mange geologer har ment at kvartær ikke skal anerkjennes som en egen periode, og at neogen strekker seg helt fram til nåtiden. I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær skal regnes som en egen periode og at grensen mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt.[1]

Nordamerikansk fauna i miocen

Epoker[rediger | rediger kilde]

Epokene som neogen deles i, er miocen og pliocen. Skillet går ved 5,333 millioner år.

Tektonikk[rediger | rediger kilde]

I den alpidiske fjellkjedefoldingen, som fortsatt vedvarer og som er en konsekvens av det afrikanske skjoldets drift mot det europeiske, ble og blir Alpene til et høyfjell. Også Himalayas dannelse fortsatte inn i neogen og vedvarer i dag. Årsaken i dette tilfellet er Indias driftbevegelse mot Asia.

Bergarter[rediger | rediger kilde]

De fleste av dagens leire-, sand-, grus-, moreneavleiringer og andre løsmasser er dannet i løpet av neogen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet har variert sterkt i neogen, men har generelt vært kaldere enn i de forutgående periodene. Mens Antarktis trolig har vært isdekt gjennom hele neogen, inntraff de første nedisninger på den nordlige halvkula for ca. 2,5 millioner år siden. Siden da har den nordlige halvkula hatt en serie på 30–40 istider med ca. 100 000 års mellomrom, både på det nordamerikanske og det eurasiske kontinent.

Planteliv[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av neogen forsvant mye av de store løvskogene som hadde preget paleogen, og ble erstattet av åpne sletter. Gress spredte seg til disse områdene og ble en dominerende gruppe. Prærier og gressdekkede stepper med sine særegne dyregrupper er biomer som først ble etablert i neogen. Disse områdene utgjør i dag de største terrestriske biomene på jorda. Det er i dag i det hele tatt vanskelig å finne områder der det gror planter hvor ikke også gress inngår i vegetasjonen.

Plantelivet eller lignet i det store og hele på dagens. På grunn av klimavariasjonene varierte vegetasjonen imidlertid mye, fra tundra til regnskog med de plantegrupper man forventer å finne slike steder.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Med etableringen av de store gresslettene dukket det opp mange grupper som var tilpasset denne kosten, blant annet antiloper. Klovdyr erstattet upartåede i mange områder, og mange av de gamle hovdyrgruppene forsvant. Mer moderne hester med høye tannkroner for å tygge gress, dukket opp.

De første mennesker opptrådte i denne perioden.

Referanser og kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01 Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Besøkt 27. januar 2016.
  • Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
  • Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]