Nyssa

Nyssa
	Nyssa sylvatica om høsten
	Nomenklatur
	Nyssa; L.
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	kornellordenen
Familie	sumptrefamilien
	Økologi
Antall arter:	8
Utbredelse:	Sør- og Øst-Asia, østlige Nord-Amerika, Mellom-Amerika
	Inndelt i
	se egen seksjon

Nyssa er ei slekt i sumptrefamilien.

Artene er eviggrønne eller løvfellende trær og busker. Bladene sitter spredt og er ofte samlet ytterst på greinene. Rene hann- og hunnblomster er vanligst, men noen trær har også tvekjønnede blomster. I praksis er trærne sannsynligvis særbu. Frukten er en steinfrukt.^[1]^[2]

Nyssa har en disjunkt utbredelse i Sør- og Øst-Asia, østlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika.

Slekta hadde tidligere en større utbredelse på den nordlige halvkule, men kjøligere og tørrere klima har ført til at utbredelsen er blitt redusert. I miocen vokste Nyssa i sumpskoger i Mellom-Europa dominert av Taxodium og Glyptostrobus. Andre vanlige trær og busker var or, Myrica, Salix, kulebusk, ask og Magnolia.^[3]

I Italia vokste Nyssa for 1,9–1,8 millioner år siden sammen med hestekastanje, hickory, kastanje, vingevalnøtt, bøk, Eucommia, ambratre og tulipantre. I Spania vokste Nyssa fram til tidlig pleistocen for 1,2 millioner år siden (isotoptrinn 36).^[4]^[5]

Arter

Flora of China angir totalt 12 arter i slekta og 7 arter i Kina, men en fylogenetisk studie fra 2012 reduserer antall kinesiske arter til 3. Antall arter i det nordamerikanske N. sylvatica-komplekset oppgis til én, to eller tre i ulike kilder, men genetiske anlyser viser at det er to arter, N. biflora og N. sylvatica. Dette gir totalt 8 arter i slekta med følgende utbredelse:^[6]^[7]^[8]

Nyssa aquatica – kystslettene i sørøstlige USA
Nyssa biflora
- Nyssa biflora subsp. biflora – kystslettene i sørøstlige USA
- Nyssa biflora subsp. ursina – Florida i USA
Nyssa javanica – Bhutan, India, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Vietnam, Sør-Kina
Nyssa ogeche – sørøstlige USA
Nyssa sinensis – Kina, Vietnam
sumptre (Nyssa sylvatica) – østlige Nord-Amerika
Nyssa talamancana – Costa Rica, Panama^[9]
Nyssa yunnanensis – Yunnan i Kina

Referanser

^ «Nyssa». Flora of North America. Besøkt 8. januar 2019.
^ «Nyssa». Flora of China. Besøkt 8. januar 2019.
^ J. Kovar-Eder (2003). «Vegetation dynamics in Europe during the Neogene» (PDF). Deinsea. 10: 373–392. ISSN 0923-9308.
^ J.M. Postigo, F. Gómez Manzaneque og C. Morla (2008). «Survival and long-term maintenance of tertiary trees in the Iberian Peninsula during the Pleistocene: first record of Aesculus L. (Hippocastanaceae) in Spain». Vegetation History and Archaeobotany. 17: 351–364. ISSN 1617-6278.
^ J.M. Postigo Mijarra m.fl. (2009). «Floristic changes in the Iberian Peninsula and Balearic Islands (south-west Europe) during the Cenozoic». Journal of Biogeography. 36 (11): 2025–2043. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02142.x.
^ N. Wang m.fl. (2012). «Phylogeny and a revised classification of the Chinese species of Nyssa (Nyssaceae) based on morphological and molecular data». Taxon. 61 (2): 344–354. ISSN 0040-0262. JSTOR 23210526.
^ J. Wen og T.F. Stuessy (1993). «The phylogeny and biogeography of Nyssa (Cornaceae)». Systematic Botany. 18 (1): 68–79. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419789. doi:10.2307/2419789.
^ W. Zhou m.fl. (2018). «Resolving relationships and phylogeographic history of the Nyssa sylvatica complex using data from RAD-seq and species distribution modeling». Molecular Phylogenetics and Evolution. 126: 1–16. ISSN 1055-7903. PMID 29631052. doi:10.1016/j.ympev.2018.04.001.
^ B.E. Hammel og N.A. Zamora (1990). «Nyssa talamancana (Cornaceae), an addition to the remanant Laurasian Tertiary flora of southern Central America». Brittonia. 42 (3): 165–170. ISSN 1938-436X. JSTOR 2807205. doi:10.2307/2807205.

Eksterne lenker

(en) Nyssa i Encyclopedia of Life
(en) Nyssa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Nyssa hos Fossilworks
(en) Nyssa hos ITIS
(en) Nyssa hos NCBI
(en) Nyssa hos The International Plant Names Index
(en) Nyssa hos Tropicos
(en) Kategori:Nyssa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nyssa – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] «Nyssa». Flora of North America. Besøkt 8. januar 2019.

[2] «Nyssa». Flora of China. Besøkt 8. januar 2019.

[3] J. Kovar-Eder (2003). «Vegetation dynamics in Europe during the Neogene» (PDF). Deinsea. 10: 373–392. ISSN 0923-9308.

[4] J.M. Postigo, F. Gómez Manzaneque og C. Morla (2008). «Survival and long-term maintenance of tertiary trees in the Iberian Peninsula during the Pleistocene: first record of Aesculus L. (Hippocastanaceae) in Spain». Vegetation History and Archaeobotany. 17: 351–364. ISSN 1617-6278.

[5] J.M. Postigo Mijarra m.fl. (2009). «Floristic changes in the Iberian Peninsula and Balearic Islands (south-west Europe) during the Cenozoic». Journal of Biogeography. 36 (11): 2025–2043. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02142.x.

[6] N. Wang m.fl. (2012). «Phylogeny and a revised classification of the Chinese species of Nyssa (Nyssaceae) based on morphological and molecular data». Taxon. 61 (2): 344–354. ISSN 0040-0262. JSTOR 23210526.

[7] J. Wen og T.F. Stuessy (1993). «The phylogeny and biogeography of Nyssa (Cornaceae)». Systematic Botany. 18 (1): 68–79. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419789. doi:10.2307/2419789.

[li10-8] W. Zhou m.fl. (2018). «Resolving relationships and phylogeographic history of the Nyssa sylvatica complex using data from RAD-seq and species distribution modeling». Molecular Phylogenetics and Evolution. 126: 1–16. ISSN 1055-7903. PMID 29631052. doi:10.1016/j.ympev.2018.04.001.

[9] B.E. Hammel og N.A. Zamora (1990). «Nyssa talamancana (Cornaceae), an addition to the remanant Laurasian Tertiary flora of southern Central America». Brittonia. 42 (3): 165–170. ISSN 1938-436X. JSTOR 2807205. doi:10.2307/2807205.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]