Finér

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stabel av finér

Finér er tynne «ark» av tre og brukes til dekorasjon eller av økonomiske eller konstruksjonsmessige årsaker. Tykkelsen er vanligvis mellom 0,6 og 3 mm mens bredden og lengden av finérarket avhenger av trestokken og produksjonsmetoden. I intarsia brukes flere ulike typer finer for å danne et dekorativt mønster eller bilde. Finér kan brukes som overflatelag på billigere materialer som MDF-, spon- og kryssfinérplater samt massivtre av billigere slag, og senke prisen på produktet og samtidig gjøre det mulig å bruke treslag som det ikke hadde vært økonomisk eller konstruksjonsteknisk mulig å bruke ellers. Videre brukes finér til å produsere kryssfinér der det brukes billigere og ofte tykkere finér. Det mest vanlige er kryssfinérplater, men møbelindustrien utnytter finer til å lage både krumme og dobbelkrumme kryssfinerprodukter. Finér av god kvalitet brukes også til å lage bøylimte lister, noe som ofte finnes i båtinnredninger. Listene lages av finérlag som er orientert i samme retning som limes sammen mens finérlagene sitter i spenn på en mal.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre ulike måter å produsere finér på og hvilken metode som benyttes avhenger av hva finéren skal brukes til.

Saging[rediger | rediger kilde]

Ved saging sages trestokken opp i finérbord på samme måte som trebord sages. Saging er den eldste metode, men benyttes i liten grad idag da det er et svært stort tap av trevirke. Da sagbladets tykkelse er omtrent lik finérens tykkelse blir bare halvparten av en stokk utnyttet.

Skrelling[rediger | rediger kilde]

Ved skrelling mykes stokken først opp i vannbad eller ved damp. Deretter skreller en kniv finérark av stokken ved at stokken roteres mens den presses mot kniven mens en motspiss holder finértykkelsen jevn. I teorien kan stokken skrelles til ett stort ark, men i praksis kuttes finéren opp i mindre ark. Imidlertid kan størrelsen utnyttes ved produksjon av kryssfinérplater.

Ved å ha en eksentrisk rotasjon av stokken kan trestrukturen danne fine mønstre i finéren, noe som utnyttes til å lage finér som utnyttes til dekorative formål.

Skjæring[rediger | rediger kilde]

Ved skjæring sages stokken først i to eller flere deler på langs før den monteres i en bevegelig holder som kan presses mot en kniv og motspiss på samme måte som ved skrelling. Men resultatet blir mer lik saget finér da kniven skjær i samme plan som ved saging. Størrelsen på arket avhenger av stokkens størrelse og hvor mange deler den er saget opp i før skjæringen. Når en stokk skjæres selges finérarkene fra stokken samlet, en blokk, slik at stokkens mønster og farge kan utnyttes dekorativt i det ferdige produkt.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ann Høydalsnes og Peter Gustavsson (2004). Johan Hval, red. Hobbysnekkerens ABC (norsk) (1 utg.). Oslo: Landbruksforlaget. s. 510. ISBN 82-529-2796-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]