Axel Heibergs land

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Axel Heibergs land
Axel Heiberg Island
Basaltklipper og havis – Axel Heibergs land.
Basaltklipper og havis – Axel Heibergs land.
Geografi
Øygruppe Dronning Elizabeth-øyene
Areal 43 178[1] km²
Høyeste punkt Outlook Peak (2 210 moh.)
Administrasjon
Canada
Canada
Territorium Nunavut Nunavut
Demografi
Befolkning ubebodd
Plassering
Axel Heibergs land ligger i Canada
Axel Heibergs land
Axel Heibergs land
Axel Heibergs land (Canada)
79°26′00″N 90°46′00″VKoordinater: 79°26′00″N 90°46′00″V

Axel Heibergs land (engelsk: Axel Heiberg Island) er en av Dronning Elizabeth-øyene i Nunavut-territoriet, Canada. Den ligger vest for Ellesmereøya på 80° N. De høyere partiene på øya er bredekt. Øya har et areal på 43 178 km² og er den sjette største øya i Canada. Det er ingen fastboende på øya, men en forskningsstasjon er tidvis bemannet.

Den har tidligere vært bebodd av inuitter, men var ubebodd da Otto Sverdrup utforsket området omkring 1900 og oppkalte øya etter den norske finansmannen Axel Heiberg, som hadde støttet ekspedisjonen økonomisk. Norge forsøkte i 1930-åra å gjøre krav på øya.

I 1960 opprettet forskere fra McGill-universitetet en forskningsstasjon innerst i Expedition Fiord (tidligere Sørfjorden). Stasjonen hadde på 1960-tallet en bemanning på 20, men brukes i dag bare for kortvarige feltarbeider.

Fossile skoger[rediger | rediger kilde]

Øya er kjent for sine fossile skoger fra midtre eocen for omtrent 45 millioner år siden. Øya lå da på omtrent 78,6° nord, men var på grunn av det varme og fuktige klimaet i denne perioden dekket av frodig og artsrik skog. Vekstforholdene må likevel ha vært svært spesielle med en årlig mørketid på 115 dager og 130 dager med midnattssol.

Bartrær var viktigst, spesielt Metasequoia, men også representanter for andre slekter som Cathaya, Chamaecyparis, Ginkgo, Glyptostrobus, lerk (Larix), gran (Picea), furu (Pinus), Pseudolarix, Taiwania og hemlokk (Tsuga). Av løvtrær fantes blant annet lønn (Acer), or (Alnus), bjørk (Betula), hickory (Carya), kastanje (Castanea), katusuratre (Cercidiphyllum), hassel (Corylus), bøk (Fagus), ask (Fraxinus), Ilex, valnøtt (Juglans), ambratre (Liquidambar), Nyssa, Nyssidium, platan (Platanus), vingenøtt (Pterocarya), eik (Quercus), Rhus, pil (Salix), lind (Tilia) og alm (Ulmus).[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Canadian Encyclopedia
  2. ^ A. Hope Jahren (2007). «The Arctic Forest of the Middle Eocene». Annu. Rev. Earth Planet. Sci., 35, s. 509–540. doi:10.1146/annurev.earth.35.031306.140125. 
  3. ^ J.J. Eberle og D.R. Greenwood (2012). «Life at the top of the greenhouse Eocene world — A review of the Eocene flora and vertebrate fauna from Canada’s High Arctic». GSA Bulletin, 124 (1–2), s. 3–23. doi:10.1130/B30571.1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]