Bretwalda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bretwalda var en tittel som ble brukt av noen av de angelsaksiske kongene i England mellom 6. og 9. århundre. En bretwalda ble ansett som overherre over flere av de angelsaksiske kongedømmene. Som det framgår av listen under, fantes det ikke til enhver tid en bretwalda.

Bretwalda var ikke en arvelig tittel, og den ble heller ikke gitt til kongen i et spesielt kongedømme; den ble oppnådd ved at man markerte seg som den dominerende av kongene, spesielt militært. Posisjonen ble også styrket gjennom ekteskap mellom kongehusene.

Ordet kommer fra angelsaksisk bretanwealda, som enten betyr «Britannias herre» eller «vidtherskende». En av de viktigste kilder til perioden, Beda den ærverdiges kirkehistorie, bruker ikke ordet. Dette skyldes helst at han skrev på latin og ikke følte at det passet inn, for han nevner de som er kjent som bretwalda, og sier at de hadde imperium.

Den Angelsaksiske krønike bruker Beda som kilde for de syv første bretwaldaer, og legger til senere konger av Wessex. Dette kan skyldes at krøniken er av vestsaksisk opprinnelse. I tillegg har man lagt til Ethelbald av Mercia og Offa av Mercia. Førstnevnte var en samtidig av Beda, og Offa levde etter ham; andre kilder viser at de hadde en posisjon som tilsier en plass på listen.

En typisk form for maktutøvelse som tillå en bretwalda, var utdeling av jord i andre kongedømmer. Hva han ellers kunne gjøre, varierte sterkt; han var helt avhengig av å kunne støtte sine handlinger med militær makt for å sikre sin posisjon.

Liste over bretwaldaer[rediger | rediger kilde]