Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Org.nummer 965 208 739
Hovedkontor Hellerud gård i Skedsmo kommune
Administrerende direktør Øyvind Ørbeck Sørheim
Formål Livskraftige Lokalsamfunn
Metode Næringsutvikling
Ansatte 27
Medlemmer 32 organisasjons- medlemmer og 800 personlige medlemmer
Nettsted www.norgesvel.no

Det Kongelige Selskap for Norges Vel, også kalt Norges Vel, opprinnelig Selskabet for Norges Vel, er en allmennyttig utviklingsorganisasjon, opprettet i 1809, som arbeider for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike former for næringsutvikling. Norges Vel har prosjekter både i Norge, på Balkan, i Latin-Amerika og i det sørlige og østlige Afrika. Organisasjonen, som er ideell og uavhengig, tilbyr medlemskap både til enkeltpersoner, bedrifter/foretak og andre organisasjoner.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen arbeider med bærekraftig næringsutvikling innenfor landbruk, marin sektor og fornybar energi. Målet er å fremme livskraftige lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt. Metodene er de samme som ved etableringen i 1809: Samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.

Fokusområder er.

  • Prosjektutvikling og prosjektledelse
  • Forretningsutvikling
  • Virksomhetsorganisering
  • Samarbeidsløsninger
  • Mat og opplevelser
  • Klima, miljø og fornybar energi
  • Fra forskning til næringsutvikling
  • Entreprenørskap og gründertjenester

Norges Vel tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste og Norges Vels Gründerpris.

Organisasjonen deler også ut midler fra Norges Vels Næringsutviklingslegater.

Organisasjonen, som har nærmere 30 ansatte, har hovedkontor på Hellerud i Skedsmo kommune utenfor Oslo. De har også avdelingskontor i Bergen og i Levanger, samt eget landkontor i Tanzania.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Selskabet for Norges Vel ble opprettet den 29. desember 1809 etter initiativ fra blant andre biskop Frederik Julius Bech, Jacob Rosted, assessor Peter Collett, Ludvig Stoud Platou, Martin Richard Flor og grev Herman Wedel-Jarlsberg. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer.

Grev Wedel-Jarlsberg så snart det politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten Danmark-Norge. Alt i 1810 tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk universitet i Christiania. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong Frederik 6. personlig. Kongen ga til slutt etter, og universitetet ble stiftet i 1811.

Senere brukte Henrik Wergeland selskapet som kanal for sine framstøt til folkeopplysningens fremme.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel står bak en rekke institusjoner som i dag er en del av norske myndigheter og næringsliv

I 1810 oppretter Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter. Norges Vel er patentkontor til staten tar over i 1886. 

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, hadde Norges Vel nådd mange av sine mål. Selskapet ble derfor omorganisert noen år senere med større vekt på landbruk som middel for samfunnsutvikling. Verktøyet er som i dag samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.

Flere landbruksskoler etableres, og i 1848 starter forløperen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det engasjeres fjøsrøktere fra Sveits for å undervise i dyre- og melkestell (derav uttrykket sveiser). Og landets første "reiseagronom" tilsettes. I 1856 etableres Norges første samvirkemeieri, Rausjødalen som er forløperen til dagens TINE.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]