Carl Johan Gerss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Johan Gerss
Født25. oktober 1779
Vasa
Død7. oktober 1843 (63 år)
London
Beskjeftigelse Handelsmann
Bodø tidlig på 1800-tallet, på den tiden hvor Carl Johan Gerss var virksom der

Carl Johan Gerss (født 25. oktober 1779 i Vasa, død 7. oktober 1843[1] i London) var en svensk-finsk handelsmann. Fra 1814 til 1818 oppholdt Gerss seg i Bodø,[2] var byens første handelsborger[3] og er særlig kjent for sin befatning med den såkalte Bodøsaken.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carl Johan Gerss ble født i Vasa i det som den gang var den finske delen av Sverige i 1779. Foreldrene var Jan (Jean) Erik, født 20. juni 1747 i Bjärnå (Finland), død 20. august 1808 i Stockholm og Anna Catharina Loffmann, født 7. juli 1759, død 27. mars 1788 i Stockholm.[1]

I 1808 var Gerss i England og giftet seg der med Sophia Ainsley, de fikk en datter i 1810 som de døpte Elizabeth.[1] I 1814 reiste Gerss fra Sverige via Norge til Storbritannia og Irland og den 20. januar møtte han prinsregenten Christian Frederik i Christiania og Gerss fortalte da prinsregenten at han ville sende korn til Bergen fra Leith i Skottland.[4]

Bodøs første handelsborger[rediger | rediger kilde]

Carl Johan Gerss første kjente opphold i Bodø er i 1814,[2] etter å ha reist via Bergen kom han dit 18. oktober.[5][6] Gerss hensikt var å drive import- og eksporthandel og han ble møtt med velvilje av myndighetene.[7] Grev Herman Wedel-Jarlsberg som var ansvarlig statsråd for handelen håpet at Gerss' etablering var en mulighet for å gjøre Bodø til knutepunkt for britisk-russisk handel.[7] Gerss forhandlet med et firma fra Trondhjem om å kjøpe deres anlegg og eiendommer, det strandet imidlertid på at prisen var for høy.[8]

I november samme år fikk han tillatelse av amtmann Christen Elster til å leie noen av statens hus på Nyholmen.[9] Da Norges Bank ble opprettet i 1816 og den såkalte sølvskatten ble bestemt så var Carl Johan Gerss Bodøs betydeligste bidragsyter, han ble pålagt å betale 500 spesiedaler, en vanlig bonde betalte sammenligningsvis 4-6 spesidaler.[10] Gerss arbeidet for et selskap i London, handelsfirmaet Everth & Son, som igjen ble finansiert av et bankierfirma eid av sir Peter Pole og endel kompanjonger.[7]

Gerss etablering var svært upopulær hos handelsmenn i Bergen og Trondhjem, i et lokalt tidsskrift, Den lille Trondhjemske Tilskuer skrev en innsender at: «Gersser og konsorter bør uforbigjengelig landsforvises og ingen fremmed tilståes borgerrett.».[8] Ved Stortingets behandling av saken om etablering av Bodø som kjøpstad i 1815 ble Gerss nevnt som et eksempel på hvilken trussel utenlandske kjøpmenn var overfor Bergens tradisjonelle handel med Nord-Norge.[11][12]

Etter å ha bestått en lovfestet prøve overfor en kommisjon fikk Gerss - etter å ha avlagt ed til forfatningen - borgerskap i 1818.[3] Av de ferdigheter den nyslåtte handelsborger måtte beherske var tydelig håndskrift, ortografisk norsk, bokholderi og kunne lese og skrive tysk og engelsk.[3]

Gerss ble motarbeidet av de lokale handelsmenn og sommeren 1817 ble hans leieforhold til statens bygninger på Nyholm oppsagt, med frist til juli 1818.[7] Da fogden kom for å kaste ut Gerss fikk han utsatt fraflyttingen, det samme skjedde to ganger til før Gerss endelig under dramatiske omstendigheter måtte ut, den 24. september 1818.[13]

Gerss og Bodøsaken[rediger | rediger kilde]

En galeas fra 1800-tallet under seil, et tilsvarende fartøy ble brukt av Gerss i forsøk på å undra avgifter til den norske staten

Utdypende artikkel: Bodøsaken

Våren 1818 sendte Gerss kontakter i England tre fartøyer til Norge, hensikten var å smugle varer som sirup, tobakk, rom og bygg og så kjøpe lokale varer for fortjenesten. Av sine oppdragsgivere fikk Gerss beskjed om at det første skipet skulle legge seg for anker passende skjult nær Bodø og Gerss skulle sørge for å få det utlosset før den lokale tolleren Henrik Helliesen oppdaget smuglingen.[14]

Gerss var med da fartøyet «Commerce d'Anvers» som det første av tre begynte å losse og selge smuglervarer. Den energiske tolleren Henrik Helliesen kom imidlertid etterhvert til stedet hvor skipet lå og stoppet smuglingen. Gerss skrev optimistisk i et brev av 14. juni til sine oppdragsgivere at han hadde begynt lossingen «uten å underrette deres venn tolleren», tonen var imidlertid endret på slutten av måneden. Den 27. juni 1818 skrev Gerss nedtrykt følgende: «De synes å tro at det ikke er noen lov her, men jeg er redd for at tolleren, fogden og hr. Jakhelln vil alle tre bevise meg ettertrykkelig det motsatte.».[15]

Gerss forsøkte også å svindle staten ved å undra avgift ved eksport av fiskevarer, men bedrageriforsøket med galeasen «Oscar», ble avslørt av den samme driftige toller Helliesen.[15]

Gerss engelske oppdragsgiver, John Everth, tok inn hos Gerss da han kom til Bodø i september 1818 og da fogden Juel kom for å fullbyrde utkastelsen av Gerss den 24. september satte Everth, med støtte av sine engelske matroser, seg til motverge og en dramatisk situasjon oppsto.[16] Everth ble arrestert og noen dager etter ble Gerss også satt i arresten.[16] Christian Blom var i Bodø da utkastelsen skjedde og ga følgende karakteristikk av Gerss:

Sitatet forfylt svin og den kompletteste kjeltring av verdenSitat
– Utsagn om Gerss av skipsreder og komponist Christian Blom[17]

I februar 1819 dro Gerss på en handelsekspedisjon til Tromsø.[18] Etter de engelske smuglernes flukt i februar 1819 ble gjenværende varer konfiskert av tolleren, beslaget ble imidlertid bestridt av Gerss fullmektig, Melchior Koch.[19]

Gerss ble aldri dømt for sin deltakelse i Bodøsaken, men han gikk konkurs og forlot snart etter Bodø.

Etter Bodø[rediger | rediger kilde]

Carl Johan Gerss forlot Bodø høsten 1818 eller vinteren 1819,[3] hans handelsvirksomhet ble overtatt av engelskmannen Dundas Blackhall som drev den frem til 1823, da den ble overtatt av Melchior Koch.[3] Carl Johan Gerss oppholdt seg sine siste år i London hvor han bodde på og døde ved Bethnal Green Workhouse den 7. oktober 1843.[1]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Carl Johan Gerss hadde barn med tre kvinner i Bodø og fikk en rekke etterkommere, blant andre den kjente visesangeren Halvdan Sivertsen.[20] Han stiftet en familie i London med fem barn hvorav ett døde tidlig. Han endte tilslutt opp på et fattighus hvor han døde i 1843, 63 år gammel. En episode av fjernsynsserien Hvem tror du at du er? fra 2015 omhandler Sivertsens søk etter opplysninger om tipptippoldefaren Gerss' liv.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Diskusjon om Gerss, fra nettstedet Slektsforum Norge
  2. ^ a b Bodøe-sagen: udgiven ifølge storthingets beslutning af 16de Juli, 1827, 271
  3. ^ a b c d e Bodø by 1816-1966, 118
  4. ^ Før Bodø ble by, 71
  5. ^ Bodøsagen, 10
  6. ^ Før Bodø ble by, 70
  7. ^ a b c d Bodø by 1816-1966, 127
  8. ^ a b Bodø by 1816-1966, 114
  9. ^ Før Bodø ble by, 72
  10. ^ Bodø by 1816-1966, 115
  11. ^ Bodøsagen, 14-18
  12. ^ «Jeg tør endog med temmelig sikkerhet forudse, at denne for landet høist viktige provins vilde ufeilbarlig blive en koloni af en eller anden af de mægtige handelsnationer, hvorom vi allerede have slemme forvarsler; thi regjeringen har forrige aar i april behaget at meddele en vis Gerss, der skal være faktor for et handelshus i London, handelsrettighed paa dette, ei endnu ved lov som kjøbstad bestemt sted. De uberegnelige skadelige følger heraf ere ei vanskelige at forudse.», innlegg av stortingsrepresentanten Fredrik Meyer, Bergen, fra kommittebehandling før behandling i Odelstinget i 1815 av lov om Bodø som kjøpstad, Bodøsagen, 16
  13. ^ Bodø by 1816-1966, 128
  14. ^ Bodø by 1816-1966, 129
  15. ^ a b Bodø by 1816-1966, 130
  16. ^ a b Bodø by 1816-1966, 131
  17. ^ Bodø by 1816-1966, 134
  18. ^ Bodø by 1816-1966, 132
  19. ^ Bodø by 1816-1966, 133
  20. ^ «CARL JOHAN GERSS var en finsk forretningsmann som lurte damer over lang tid. Han var den første som fikk borgerbrev i Bodø, og satte barn på tre jomfruer. I 1820 ble han kastet i fengsel for smugling sammen med en velstående engelskmann. Under arrest i Bodø skjenket de lensmannen full, stjal tilbake smuglergodset og rømte til England. Der innklaget de saken for regjeringen, som krevde en erstatningssum tilsvarende datidas norske statsbudsjett. Dette fordi Norge hadde forvoldt den engelske statsborgeren slik medfart. Sverige, som vi da var i union med, la seg flat for det engelske kravet. Det norske storting måtte betale. Den første kvinnen Gerss satte barn på, var jomfru Ellingsen. Hun er tipptippoldemor til Halvdan Sivertsen.» Fra «Forbanna trivelig», artikkel i Dagbladet 2. februar 2002
  21. ^ NRK1, Hvem tror du at du er?, sesong 3, episode 3, 11.1.2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]