Hopp til innhold

Christian Albrecht Jackhelln

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For sønnesønnen ved samme navn, se Christian Albrecht Jakhelln
Christian Albrecht Jackhelln
Født28. juli 1784[1]Rediger på Wikidata
Aalborg
Død11. sep. 1868[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Bodø
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1833-35
1845-47
1851-53
Bodø på slutten av 1800-tallet. Bak til venstre dominerer fortsatt «Jakhellngården», en bygning Jackhelln lot oppføre i 1820-årene, bybildet. Nyholmen i forgrunnen.

Christian Albrecht (von) Jackhelln, også omtalt som Christian Albrecht Jakhelln d.e.,(født 28. juli 1784, død 11. september 1868) var en dansk-norsk forretningsmann og politiker. Han var en av de ledende handelsmenn i Bodø i fra like før stedet fikk bystatus i 1816 til sin død i 1868.[2] og satt tre perioder på Stortinget som representant fra Nordland Amt. Jackhelln er stamfar til slekten Jakhelln i Norge.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Jackhelln var født i Aalborg, sønn av Anton Heinrich von Jackhelln og Pauline Sofie Jegind.[3] Han ble gift med Anne Fredrikke Winther 20. mars 1816[4], datter til distrikstslege Johan Friederich Winther og dennes første hustru Anne Margrethe Woches.[3] Winther var Bodøs første lege og kom dit i 1795, i 1810 flyttet han til Alstahaug.[5] Jackhelln fikk 11 barn, av disse ble også sønnene Carl Johan (f.1827) og Christian Albrigt (f. 1830) kjente forretningsmenn i Bodø.[2] Sønnen Julius slo seg opp på trelasthandel.[6]

Kjøpmann i Bodø

[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1807 kom Jackhelln til Nordland for å bli handelsbetjent hos Hans M. Geelmuyden på Hundholmen (senere Bodø)[7], tidligere hadde han vært betjent («condidioneret») hos firmaet Tutein & co i København. Han hadde blitt anbefalt for Geelmuyden av dennes handelsforbindelse grosserer Vogelsang i Trondhjem. Vogelsang skrev blant annet om Jackhelln:

Han er en artig ung Mand, og som nok vil forstaae at omgaas med Folk - blid og beskeden i høyeste Grad. Jeg spaaer alle megen Hygge av ham...

grosserer Vogelsang[7]

Dette står i kontrast til Axel Coldevins beskrivelse av Jackhelln i boken om Bodøs historie som ble skrevet til byen 150-årsjubileum i 1966:

At Jakhelln skulle bli kjøpmann på stedet, må vel ha vært noe av en skjebnens tilfeldighet. Han var neppe av typen som passer til å stå bak en disk. Det ble sagt at han heller burde vært vitenskapsmann eller embetsmann, og deri lå med rette en anerkjennelse av hans forstand og kunnskaper; men det var vel også et uttrykk for at han var noe steil. Sikkert han han vært en mann som var særdeles ubekymret om hva andre mente om ham, og han var samtidig en utpreget selvstendig og rettlinjet natur.

Axel Coldevin[2]

Geelmuyden hadde siden 1803 vært faktor for «Det Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement», kjent lokalt som Etablissementet. Da han forlot Bodø i april 1813[8] overtok Jackhelln denne stillingen og direksjonen overførte Geelmuydens handelsbevilling til Jackhelln i desember 1814[9] Etablissementent gikk imidlertid med underskudd, og de mange eiendommene i Nord-Norge ble solgt samlet til fem Trondshjemsfirmaer i 1817. De ble så stykket opp og videresolgt, og Jackhelln kjøpte Hundholmen med Bodøgård og flere gårder for 9000 Spd.i 1827[10][11] Jackhelln var rival men tidvis også handelspartner til Carl Johan Gerss som kom til Hundholmen i 1814, og siden ble hovedmann i den såkalte Bodøsaken om smugling av varer fra England til Nordland. Jackhellns rolle i dette var beskjeden.[12]

Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 var Jackhelln en av tre «sensorer» som utstedte byens første borgerskap til Carl Johan Gerss 21. mars 1818, han ble selv byens andre borger 20. april samme år.[13] Jakhelln etablerte sitt eget selskap Christian Jakhelln i 1818[14].

Jachhelln var en pioner da han begynte med drenering av jord i 1830-årene, noe som var ukjent i Salten på den tiden. Han fikk gravd en stor dreneringsgrøft fra Rensåsen mot Bodøsjøen, og ble slik den første som begynte drenering av Bodømyra.[2]

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Christian A. Jackhelln var medlem av det første bystyre i Bodø[15], men var, med Alex Coldevins ord, «aldri ordfører i byen, hva nå det kunne komme av, ...»[2] Jackhelln ble valgt til Stortinget i 1833 fra Nordlands Amt. Han ble senere gjenvalgt i 1845 og 1851.[16] I sin første periode som stortingsrepresentant 1833–35 var han medlem av «toldkomiteen og komiteen om Bodøsaken», i periodene 1845–47 og 1851–53 av næringskomiteen.[3] Ifølge Coldevin var Jackhelln stortingsmann «meget mot sin vilje».[2]

Arven etter Jackhelln

[rediger | rediger kilde]
En av Jackhells mange etterkommere er forfatter og musiker Cornelius Jakhelln, her på scenen med Solefald.

Firmaet Christian Jakhelln ble overtatt av hans sønn Carl Johan (1827–1902), og senere hans sønnesønner Julius Jakhelln og Christian Albrecht Jakhelln (1863–1945).[14][17] Firmaet Christian Jakhelln AS er fortsatt i virksomhet og hadde i 2011 en omsetning på 238 mill. NOK.[18] Det ledes i dag av Jackhellns etterkommer Morten Christian Jakhelln. Julius Jakhelln startet eget bygg- og jernvarefirma etter krigen, Julius Jakhelln. Dette firmaet hadde per 2007 30 ansatte og en årsomsetning på over 142 millioner NOK.[14]

Flere av Jackhellns etterkommere har utmerket seg innenfor norsk næringsliv, akademia og kulturliv, blant dem jusprofessor Henning Jakhelln og kunstnerne Elise Jakhelln og Ragnhild Butenschøn. For etterkommere av Jackhelln se ellers slekten Jakhelln.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 433[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Coldevin s. 121-122
  3. ^ a b c Lindstøl 1914 s. 443
  4. ^ «Kirkebok for Alstahaug 1816». arkivverket.no. Besøkt 26. juni 2013. 
  5. ^ Coldevin, side 106, note 2
  6. ^ «Trelastkongens slott». Lokalavisen Frogner. 31. mai 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2013. Besøkt 26. juni 2013. 
  7. ^ a b Kiil s.35
  8. ^ Kiil s. 68
  9. ^ Kiil s. 70
  10. ^ Kiil s. 69
  11. ^ Coldevin s.114
  12. ^ Kiil s. 72f
  13. ^ Coldevin s. 188
  14. ^ a b c «Historien om Julius Jakhelln». juliusjakhelln.no. Besøkt 26. juni 2013. [død lenke]
  15. ^ Coldevin s.155
  16. ^ «Christian Albrecht Jackhelln». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) nsd.uib.no. Arkivert fra originalen 26. mars 2012. Besøkt 25. juni 2013. 
  17. ^ «Christian Albrecht Jakhelln». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) nsd.uib.no. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 25. juni 2013. 
  18. ^ Christian Jakhelln AS 180.no

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christian_Albrecht_Jackhelln&oldid=23855689»