Alexander Holst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexander Holst
Født26. februar 1752
Bærum
Død1. august 1831
Tjøtta
Barn Hans Holst
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1818–1820
ValgkretsNordlands amt
sorenskriverHelgeland
1791–1829
ForgjengerNiels Gierbrandt Brodtkorp d.e.
EtterfølgerOle Arndtzen
Belsvåg går på Alstahaug, Nordnorges første bispegård, ble kjøpt av Holsts sønn Fredrik.
Johan Throne Holst var etterkommer av Alexander Holst

Alexander Holst (født 26. februar 1752 i Bærum, død 1. august 1831 i Tjøtta) var en norsk sorenskriver, landeier og stortingsmann.

Holst var sønn av «by- og raadstuskriver» Hans Holst og Ellen Gunetta Brochmann,[1] og tilhørte en slekt som stammet fra Thomas Rasmussen Holst, fogd i Handeridt sogn ved Flensburg i Slesvig.[2] Han kom til Tjøtta som sorenskriverfullmektig i 1776, og var fullmektig i 15 år før han ble sorenskriverHelgeland i 1791.[3] Han hadde embetet som sorenskriver til 1829, og bodde på Offersøy i Tjøtta, del av dagens Alstahaug kommune. Holsts forgjenger som sorenskriver av Niels G. Brodtkorp,[4] eier av Tjøttagodset og stamfar til Brodtkorbslekten på Helgeland

Han ble allerede året etter at han kom nordover gift med Anna Marie Bech, datter av handelsmann Peder Kristian Bech i Vefsn. Han kjøpte gården Offersøy av en av sin kones slektninger, og eide jord på Offersøya til en matrikkelskyld av 4 våg[5]. Han bygde et nytt hus på gården, og hadde en stor husholdning. I 1801 bodde det 30 mennesker på gården, blant annet tre kontorbetjenter, sju drenger og 11 piker.[6]

Holst og hans sønner ble store landeiere på Helgeland.[2] Han hadde kjøpt endel eiendommer og arvet noe av sin svigerfar, og i 1807 kjøpte han Vefsnrydningene for 2020 rdl. etter sin svoger Andreas Christian Bech.[7] Axel Coldevin beskriver dette som «et av de mest verdifulle godskompleks på Helgeland».[8] I 1818 ble Alexander Holst liknet for 1000 rdl., noe som var en av de høyeste inntektene på Helgeland.[6] Holst forpaktet også en tid Kongetienden på Helgeland.[6]

I krigsårene 1811–12 tok Holst og biskop Mathias Bonsak Krogh, prost Arnoldus Schytte og flere i samarbeid med Det Kongelige Selskap for Norges Vel initiativ til lokale sogneselskaper i Nordland som skulle avhjelpe krigsnøden ved å oppfordre til dyrking av hamp, kålrabi og poteter.[9] I 1817 ga Holst en gave til Universitetet på 1000 rdl.[6]

Holst ble valgt til stortingsrepresentant for Nordlands amt i 1818. I 1815 var han andre vara til Stortinget.[1]

Etter Holsts død i 1831 ble det funnet et løst ark hvor han hadde nedskrevet noen biografiske opplysninger om seg selv og sin familie, blant annet en opptegnelse over hvem som var fadder for alle barna. Det slutter med ordene:

SitatGud være lovet som ga alle disse livet og et sunt legeme. Han gi dem også den sunne og rette forstand. Jeg tror på et forsyn og anroper ham om hjelp for ale disse små, som måskje har en lang vei å vandre. Gid de måtte gå den retteSitat
– Alexander Holst[8]

Holst hadde 10 barn. Hans eldste sønn Hans Holst overtok gården på Offersøy, men flyttet senere til Salten da han ble fogd der. Våningshuset Alexander Holst hadde latt oppføre brant ned til grunnen i 1837. Hans var gift med Hanna Walnum, datter av Jonas Walnum fra Nord-Herøy.[8] Sønnen Fredrik Moltke Holst ble gift med Hanna Krogh, datter til biskop Krogh, og kjøpte Belsvåg av svigerfaren.[10] Christian Holst var proprietær og slo seg ned på Sømnes.[8] Holsts sønnesønn Alexander Holst d.y. (sønn av Fredrik) var også sorenskriver på Helgeland, i perioden 1859–74.[10], den første sorenskriver i Nordre Helgesland etter at sorenskriverområdet ble delt.[4] Blant Holsts andre etterkommere kan nevnes Johan Throne Holst, Henning Throne-Holst og Harald Throne-Holst[2]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lindstøl 1914, s.484
  2. ^ a b c «Holst - En slekt som stammer fra Thomas Rasmussen Holst». Store norske leksikon snl.no. Besøkt 27. juni 2013. 
  3. ^ Coldevin (1943) s. 120
  4. ^ a b Jacobsen 1991, s. 17
  5. ^ I Nordland og Troms ble matrikkelskyld målt i fisk
  6. ^ a b c d Coldevin 1943, s. 151
  7. ^ Coldevin 1943, side 151–152 Ifølge Store norske leksikons artikkel om Rana- og Vefsngodset kjøpte Holst denne eiendommen allerede i 1781 av Isach Jørgen Coldevin, det framgår ikke av artikkelen hvilke kilder dette skulle basere seg på.
  8. ^ a b c d Coldevin 1943, s. 152
  9. ^ Coldevin 1966, side. 262
  10. ^ a b Coldevin 1943, s. 153–54

Litteratur[rediger | rediger kilde]