Arma dei Carabinieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arma dei Carabinieri
Coat of arms of the Carabinieri.svg
Basisdata
Aktiv: 13. juli 1814 - i dag
Motto: Nei Secoli Fedele
(Troskap gjennom århundre)
Land: Italia Italia
Overordnet enhet: Forsvarsdepartementet
Type: Gendarmeri
Politi
Størrelse: 117 943
Hovedkvarter: Roma
Arma dei Carabinieri
Operativt oppdrag:
Oppdrag: Nasjonalt forsvar
Sivil rettshåndhevelse
Innsatser: Napoleonskrigene
Italias samling
Krimkrigen
Første verdenskrig
Andre verdenskrig
En Carabiniere fra rundt 1875, den italienske uavhengighetsmedaljen, noe som tyder på at han er en veteran fra Risorgimento
Den 23 år gamle sersjanten Salvo D'Acquisto ble under andre verdenskrig henrettet av tyskerne og reddet slik livet til 22 andre

Arma dei Carabinieri (egentlig betydning: hæren med kavalerisoldater med karabiner) er et italiensk gendarmeri grunnlagt av kong Viktor Emanuel I av Kongedømmet Sardinia, 13. juli 1814. Styrken har politimyndighet både overfor militære og sivile og er sammen med finans- og tollpolitiet Guardia di Finanza den ene av Italias to paramilitære politistyrker. Styrken spilte en sentral rolle under Italias samling og dannet grunnlaget for utviklingen av den nye italienske hæren etter samlingen.

Styrken var en del av Benito Mussolini undertrykkelsesapparat, men sto også sentralt i avsettelsen av ham. Deler av styrken ble derfor oppløst av de tyske okkupasjonsmyndighetene, og en stor andel av tidligere Carabinieri sluttet seg til den italienske motstandsbevegelsen. Halvparten av de falne og sårede Carabinieri under andre verdenskrig var som følge av kamper for motstandsbevegelsen.[1]

Korpset fungerer både som en politietat og en militær styrke.

Styrken er underlagt forsvarsdepartementet og fikk status som selvstendig forsvarsgren 31. mars 2000 etter å ha bli skilt ut fra den italienske hæren.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Styrken ble etablert av den sardinske kongen for å gi det nye Kongedømmet Sardinia en fast, stående politistyrke. Denne funksjonen hadde tidligere blitt ivaretatt av et såkalt Dragoni di Sardegna corps, fra 1726 som var en frivillig styrke. Etter at franske styrker på sluttet av 1700-tallet hadde okkupert Torino og senere forlatt byen og overlatt denne til Piemonte, ble det kongelige Carabinieri stiftet ved et kongelig befaling av 13. juli 1814.[2]

Den ble gitt to hovedformål, nasjonalt forsvar og polititjeneste.[2] Den nye styrken ble delt inn i i divisjoner, slik at hver provins fikk sin divisjon. Divisjonene ble delt inn i kompanier og disse igjen delt inn i enheter som hadde kommandoen over, og koordinerte de lokale politistasjonene og fordelt rundt i landet i publikumstjeneste.[2]

Krigstjeneste[rediger | rediger kilde]

Noen av de viktigste slagene Carabinieri deltok i:

  • Grenoble, 5. juli 1815 (første kamphandlingene de deltok i, slo Napoleons styrker)
Første italienske uavhengighetskrig
Krimkrigen
  • slaget ved Cernaia, 16. august 1855
Andre italienske uavhengighetskrig
  • Erobringen av Perugia, 14. september 1860
Tredje italienske uavhengighetskrig
  • Slaget om Custoza, 24. juni 1866
  • Erobringen av Roma, 20. september 1870 (sammen med Bersaglieri)
Første verdenskrig

Styrken deltok i flere kamper, særlig var de sentrale i slaget om Podgora (Monte Calvario) ved Gorizia 19. juli 1915. Det var også enheter fra Carabinieri som var de første styrkene som under Sjette slaget ved Isonzo rykket inn i Gorizia etter erobringen av byen 9. august 1916. Korpset tildelt sin første medalje for militær tapperhet i gull.

Under første verdenskrig ble 1 423 carabinieri drept og 5 254 såret.[1]

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig var styrken særlig sentral under følgende slag:[1]

  • Slaget om Klisoura på den gresk/albanske fronten 16.-30. desember 1940
  • Slaget ved Cafe Struga på den albanske/jugoslaviske front 18. april 1941
  • Slaget om Culqualber i Etiopia, 6. august-21. november 1941

Under andre verdenskrig falt 4 618 soldater fra Carabinieri, 15 124 ble såret og 578 savnet i kamp. Av disse tapene var 2 735 drepte og 6 521 sårede som følge av kamp for motstandsbevegelsen.[1]

Dagens tjeneste[rediger | rediger kilde]

Carabinieris status økte da stryken ble etablert som en egen våpengren i det italienske forsvaret 31. mars 2000.[2] Styrken minner også med stolthet vice brigadiere (sersjant) Salvo D'Acquisto, som 23. september 1943 ble henrettet av tyske styrker i Torre di Palidoro utenfor Roma under andre verdenskrig. D'Acquisto gikk i døden for 22 beboere som tyskerne ville henrette som hevn for at en tysk Waffen-SS-soldater ble drept og flere andre såret da en håndgranat hadde gikk av da de undersøkte en forlatt ammunisjonsboks, og dette ble antatt for å være en felle. Tyskerne forlangte at D'Acquisto skulle bistå i etterforskningen, men ville ikke høre på da han mente det skulle sees på som en ulykke. Da gislene var i ferd med å skulle bli henrettet, hevdet D'Acquisto at det var han som hadde satt ut fellen, og han ble umiddelbart henrettet ved skyting.

I de senere år har enheter fra Carabinieri blitt utplassert i ulike fredsbevarende oppgaver, blant annet under Kosovokrigen, Afghanistan og Irak. I 2003 ble tolv Carabinieri drept i et selvmordsbombeangrep mot deres base i Nasiriyah ved Basra i det sørlige Irak.

G8-møtet i 2004 fikk Carabinieri i oppdrag å etablere et Centro di Eccellenza per le Unità di Polizia di Stabilità et senter for utvikling av gode polititjenester, opplæring, prinsipper for operasjoner og internasjonal koordinering av dette arbeidet som setter standard for sivile politienheters deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner.[3]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Anti-terrorgruppen Gruppo di intervento speciale under en parade i Roma

Korpset ble ledet av en kommandoledelse, bestående av Comandante Generale (en general), nestkommanderende Vice-Comandante Generale (en generalløytnant) og stabssjefen, alle disse er stasjonerte i Roma. Stabssjefen styrer, koordinerer og kontrollerer alle styrkens aktiviteter. Stabssjefen er også direkte overordnet sjefene for administrasjon, helse, teknisk, kjøretøyer og veterinærtjenesten. Dennes nestkommanderende er overordnet rekruttringstjenesten, den sentrale administrasjonen og det juridiske kontoret.[4]

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Carabinieri er videre organisert regionalt med hensyn til deres oppgaver innen sivil rettshåndhevelse, 80 % av styrken er utplassert og organisert hierarkisk med utgangspunkt i fem interregionale, 19 regionale, og 102 provinsielle kommandoer. På utsiden av den territorielle organiseringen, er det anti-terrorgruppen Gruppo di intervento speciale og Raggruppamento Operativo Speciale som er en anti-mafia og narkotikaenhet.

Videre har enheten Corazzieri spesialoppgaver med hensyn til vakthold rundt iste over den italienske presidenten i Quirinalet. Denne har spesielle opptakskrav (blant annet minimumshøyde er 190 cm), er organisert som en kavaleriavdeling og egne uniformer.

Carabinieri har også oppgaver med vakthold av italienske ambassader i utlandet, og har sammen med statspolitiet og finanspolitiet ansvaret for grensekontrollen.

Uniformering[rediger | rediger kilde]

En Carabiniere i dagliguniform

Carabinieri-korpset ble utstyrt i en tydelig uniform, i mørk blå med sølv-fletting på kragespeilet og håndleddene, kantene i dyp rødt og epåletter i sølv. Fjelldivisjonen har hvite frynser i epålettene, mens infanteristyrkene har lys blå. Den tradisjonelle tosnutet hatten blir populært kalt lucerna.[2] For parader og høytidelige seremonier blir en utgave av den historiske uniformen brukt,[2] mens dagliguniformen er en forenklet, men tydelig uniform.

Høyere offiserer, fra venstre: oberst, generalmajor, to brigadegeneraler

På dagliguniformen bærer distinksjonene på skulderklaffene. På uniformsbuksene har infanterienhetene enkle røde striper, mens kavalerienhetene har doble røde striper. Mannskapene og underoffiserene bærer hvit bandolær, uten sverdknute. Offiserer kan bære et svart belte med skulderstropp. Til paradeuniformen kan offiserer bære en trekantet hatt og høye offiserer kan også bære et blått ordensbånd

Fram til slutten av 1980-tallet brukte Carabinieri en khaki-farget sommeruniform, som ikke var så ulik hva andre deler av hæren brukte. Nå består sommeruniformen av mørke blå bukser og lyseblå skjorte. Kampenheter bruker kamuflasjefargede uniformer, hvor mønsteret avhenger av tjenesteområdet. Disse enhetene bruker også beret som hodeplagg.

Som luemerke brukes et stilisert granatemblem. For mannskapene og lavere underoffiserene er dette i sølv, mens for høyere underoffiserer og offiserer er det i gull. For generaler blir merket erstattet av en en såkalt aquila, eller tilsvarende en romersk legionsørn. Denne er av sølv for en- og to-stjernes generaler, mens for tre-stjernes generaler er den av gull. Alle generaler, uavhengig av våpengren bruker en aquila som luemerke, for å indikere at de kun representerer ulike grener av en helhetlig tjeneste.

Grader[rediger | rediger kilde]

Carabinieri e Appuntati (mannskaper og aspiranter)[rediger | rediger kilde]

Siden 2006 er det 63 402 politiassistenter (inklusive aspiranter) i korpset. politiassistentene rekrutteres blant ugifte menn og kvinner, som har gjennomgått grunnskolen og et års friillig militærtjeneste. (VFP1).[5]


Mannskaper i Carabinieri
Skulderklaffer Carabinieri-OR-7.svg Carabinieri-OR-6.svg Carabinieri-OR-5.svg Carabinieri-OR-4.svg
Italiensk tjenestegrad Appuntato Scelto Appuntanto Carabiniere Scelto Carabiniere
Tilsvarende norsk grad Overstabskorporal Overstabskorporal Stabskorporal Stabskorporal
NATO-kode OR-4 OR-4 OR-4 OR-4

Sovrintendenti og Ispettori (underoffiserer)[rediger | rediger kilde]

I 2009 var det 20 338 politifullmektiger. Disse rekrutteres blant assistentene. De utdannes ved Carabinieris skole for fullmektiger i Velletri utenfor Roma.[5]

Det var 30 139 politisersjanter i 2009. 70 % av aspirantene til politisersjanter rekrutteres direkte inn i korpset blant de menn og kvinner som har videregående utdannelse og utdannelsen varer da i to år. De resterende 30 % rekrutteres blant assistentene og fullmektigene, og deres utdannelse er på et år.[5] Utdannelsen foregår ved korpsets skoler i Firenze og i Velletri.

Underoffiserer i Carabinieri
Skulderklaffer Carabinieri-OW-5.svg Carabinieri-OW-4.svg Carabinieri-OW-3.svg Carabinieri-OW-2.svg Carabinieri-OW-1.svg Carabinieri-OR-9a.svg Carabinieri-OR-9b.svg Carabinieri-OR-8.svg
Italiensk tjenestegrad Maresciallo Luogotenente Maresciallo Aiutante Maresciallo Capo Maresciallo Ordinario Maresciallo Brigadiere Capo Brigadiere Vice Brigadiere
Tilsvarende norsk grad Kommandersersjant Kommandersersjant Kommandersersjant Stabssersjant Stabsersjant Oversersjant Sersjant, oversersjant Underoffiser, sersjant
NATO-kode OR-9 OR-9 OR-9 OR-8 OR-8 OR-7 OR-6 OR-5

Ufficiali (politioffiserer)[rediger | rediger kilde]

Det var i 2009 4 390 politioffiserer. Av disse var 1 881 ordinær tjeneste, 1 506 i spesialtjenester, 410 teknisk-vitenskaplige tjenester (leger, apotekere, veterinærer, kjemikere, fysikere med mer), 410 på korttidstjenester, 102 i tjenester ved hærens militærhøyskole og 81 i ekstraordinære polititjenester.[5]

Offisersaspirantene rekrutteres normalt blant kvinner og menn med utdannelse fra videregående skole, og disse går igjennom en femårig utdannelse. De første tå årene ved den italienske hærens krigsskole i Modena (l'Accademia Militare di Modena), og de neste tre ved korpsets egen høyskole (Scuola Ufficiali Carabinieri) i Roma. Utdannelsen gir embetseksamen i juss. I tillegg kan den som ønsker det, også gå opp i eksamen ved Scienze della sicurezza interna ed esterna (sikkerhetsvitenskap) ved Università di Roma Tor Vergata.[6] Etter to år som student utnevnes aspiranten til fenrik, og etter avsluttet eksamen til løytnant.[5]

Offiserer
Skulderklaffer Carabinieri-OF-9a.svg Carabinieri-OF-8.svg Carabinieri-OF-7.svg Carabinieri-OF-6.svg Carabinieri-OF-5.svg Carabinieri-OF-4.svg Carabinieri-OF-3.svg Carabinieri-OF-2.svg Carabinieri-OF-1a.svg Carabinieri-OF-1b.svg
Italiensk tjenestegrad Generale di Corpo d’Armata (i.s.) Comandante Generale Generale di Corpo d’Armata Generale di Divisione Generale di Brigata Colonello Tenente Colonello Maggiore Capitano Tenente Sottotenente
Tilsvarende norsk grad General Generalløytnant Generalmajor Brigadegeneral Oberst Oberstløytnant Major Kaptein Løytnant Fenrik
NATO-kode OF-8 OF-8 OF-7 OF-6 OF-5 OF-4 OF-3 OF-2 OF-1 OF-1

Utrustning[rediger | rediger kilde]

Standard utrustning er:

Ved enkelte enheter og under spesielle forhold kan andre og kraftigere våpen bli benyttet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Military Operations, Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
  2. ^ a b c d e f The ancient Corps of the Royal Carabinieri... Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
  3. ^ Formed Police Units Workshop and Seminar, [1] Issue Paper No. 2006-04, US Army Peacekeeping and Stability Operations Institute, januar 2007.
  4. ^ Organizzazione Centrale Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
  5. ^ a b c d e Reclutamento Carabineris nettsider, besøkt 13. juli 2012
  6. ^ Formazione Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]