Tosnutet hatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Uniformer for borgervæpningen i Bergen ca. 1814 med fjærpyntete, tosnutete hatter. Den høye, halvmåneformete «kammen» bæres både på tvers av og langsetter hodet.

Tosnutet hatt, også kalt tokantet hatt, napoleonshatt, sjørøverhatt, snutehatt, admiralhatt, båthatt og annet, er ulike typer historiske herrehatter som er laget av filt og har den store hattebremmen brettet opp på to sider slik at hatten blir høy og formet som en halvmåne eller hvelvet båt med to snuter i hver ende. Hattetypene oppstod som varianter av de vanlige trekanthattene sist på 1700-tallet og ble først og fremst båret som uniformshatter, særlig under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. De første «napoleonshattene» hadde hatteskyggene brettet opp på tvers av hodet, men hattene ble etter hvert vendt slik at de satt langsetter som en høy «hanekam». Disse utviklet seg videre til «admiralhatter» med «snuter» foran og bak. Hattene ble ofte pyntet med brede kantebånd, kokarder og rosetter, egretter og annen fjærpryd.

Tosnutet hatt blir ofte kalt bicorne («tohornet») og liknende på fransk og engelsk.

Historiske varianter[rediger | rediger kilde]

Bred napoleonshatt[rediger | rediger kilde]

Den franske generalen og seinere keiseren Napoleon Bonaparte iført typisk tosnutet «napoleonshatt», en uniformshatt av filt. Hattemodellen er en videreutviklet variant av den populære trekanthatten der den fremste «snuten» på hattebremmen er forkortet og løftet opp.

Tosnutede hatter oppstod i den euopeiske uniformsmoten på slutten av 1700-tallet som en videreutvikling av de vanlige tresnutede hattene. Bremmene på disse ble formet annerledes ved at den fremre snuten ble løftet og gjort flat og den bakre bremmen ble brettet helt opp. Filthatter der den brede skyggen er smekket opp foran og bak, kalles ofte napoleonshatter etter den franske generalen, seinere keiser, Napoleon Bonaparte; uniformshatten var særlig vanlig i Frankrike under og etter den franske revolusjonen og napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet.


Smal admiral- eller snutehatt[rediger | rediger kilde]

Den svensk-norske unionskongen Oskar 2 (1829–1907) iført admiraluniform med snutehatt med kokarde og fjær.
Daværende kong Olav og kong Frederik i gallauniformer med snutehatt under kong Haakons gravferd i Oslo 1957

Da napoleonshattene økte i høyde etter 1800 og ble upraktiske når det var vind, begynte en å bære dem med det venstre hjørnet fram.[1] Etter 1850 skrumper de opprinnelig høye, tosnutede hattene inn til en modell som ble brukt fram til første verdenskrig og fortsatt bæres av generaler, admiraler og embetsmenn i galla. Denne lave varianten har båtfasong og svakt oppbøyde snuter og blir derfor ofte kalt snutehatt.

Ved kongelig resolusjon av 15. juni 1820 ble det bestemt at norske studenter som en frivillig ordning kunne bære studentuniform med tilhørende tosnutet hatt.[2] Slikt hodeplagg var også lenge vanlig blant statens embetsmenn.

Bruk i dag[rediger | rediger kilde]

Flere embetsdrakter og formelle gallauniformer har beholdt historiske draktelementer inn i vår tid. Bildet viser Richard Dannatt i tradisjonell snutehatt med generalfjær som Constable of the Tower. Mannen bak bærer 1500-tallsuniformen til beefeaterne ved Tower of London.

Den brede napoleonshatten utviklet seg til en variant som fortsatt er en del av den tradisjonelle uniformen for det italienske gendarmeriet, de såkalte carabinieri. En lavere variant med høy stiv brem bak var også lenge hodeplagg for medlemmer av sivilgarden i Spania.

Også admiralhatter er fremdeles i bruk som hodeplagg til enkelte gallauniformer, særlig innen marinen. Som embetsplagg var de en tid også i bruk blant for eksempel staskledte diplomater.

Både tre- og tosnutede hatter inngår dessuten i enkelte tyske, franske og spanske folkedrakter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Preben Kannik: Alverdens uniformer, Politikens forlag, København, 1967
  2. ^ Om Wergelands studentuniform med tosnutet hatt 1820

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]