Hopp til innhold

Alpesteinbukk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alpesteinbukk
Voksen alpesteinbukk
Nomenklatur
Capra ibex
Linnaeus, 1758
Populærnavn
alpesteinbukk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektGeiter
Økologi
Habitat: terrestrisk, fjellområder 700–3 300 moh.
Utbredelse: Alpene

Alpesteinbukk (Capra ibex) er en monotypisk art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Alpesteinbukk er endemisk for Alpene i Europa, men finnes i dag naturlig kun i Nord-Italia. Arten er livskraftig.[1]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Ungkarsflokk (bukker)
Geit med ungdyr

Alpesteinbukk var nesten utryddet i begynnelsen på 1800-tallet.[2] En liten populasjon overlevde imidlertid i et refugium i Gran Paradiso-massivet i Nord-Italia. Alle nålevende populasjoner av denne arten nedstammer fra denne populasjonen.[2] Den har blitt reintrodusert til områder der den tidligere fantes i Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike, samt at den har blitt introdusert til Slovenia (De juliske Alper) og Bulgaria (Rilafjellene).[2]

Alpine Ibex European Specialist Group (AIESG) estimerte ganske nylig at totalbestanden inkluderer cirka 53 000 individer fordelt i 180 populasjoner, basert på tellinger i årene 2008–2017. Et nytt estimat publisert i april 2020 estimerer totalbestanden til cirka 55 300 individer.[3] Distribusjonen er imidlertid ganske fragmentert, hovedsakelig fordi arten har et svært lavt koloniseringspotensial. Nylig ble det gjennomført mer gjenoppbygging og noen translokeringer for å øke den genetiske variasjonen blant de gjeninnførte populasjonene og favorisere genflyt blant dem. På grunn av sin spesielle historie opplevde arten flere alvorlige genetiske flaskehalser, og alle eksisterende populasjoner har lavt genetisk mangfold og høye innavlsnivåer.[1]

Alpesteinbukk er en tettvokst art med tydelig kjønnspreg, der bukkene blir størst. Den kan skilles fra andre steinbukker på hornene, som har avrundede antero-eksterne hjørner. Bukkene har en kroppslengde på cirka 115–135 cm, mens geitene gjerne måler cirka 55–100 cm. Halen utgjør i tillegg cirka 15–29 cm. Skulderhøyden varierer mellom kjønnene og ligger rundt 65–94 cm. Bukkenes horn måler typisk 75–100 cm[2] og vokser mest i det andre leveåret,[4] mens geitenes gjerne måler opp til cirka 35 cm.[2] De undere ekstremitetene er relativt korte og kraftige. Arten har to-lags pels, med tett underull innerst og grovere raggete dekkhår ytterst. Bukkene har en gulaktig brun sommerpels med noe mørkere ekstremiteter. På sensommeren og utover høsten blir pelsen gradvis mørkere. Vinterpelsen er mørk nøttebrun med en litt lyse og blakkere hals. Bukkene har også kort (typisk 6–7 cm) skjegg under haken.[2]

Bukkene når maksimal størrelse omkring 8,5–10,5 år gamle, mens geitene når maksimal størrelse omkring 4,5–5,5 år gamle.[5] Geitene kan veie 50 % mindre enn bukkene.[5] Bukkene kan tape opp mot 20 % av kroppsvekten i løpet av vinteren.[5]

Alpesteinbukken var aldre bredt utbredt i Alpene. Det ideelle habitatet består av solrike, snøfattige fjellsider med lett tilgjengelige gressganger mellom fjellknauser og klipper, der dyra lett unnslipper rovdyr.[2] Dette er typisk områder man finner i de sørlige Alpene, og typisk i høyder både over, rundt og under tregrensen, omkring 700–3 300 moh. (typisk 1 600–3 200 moh).[1]

Geitene ferdes i flokker på rund 10–20 individer, mens bukkene gjerne ferdes fåtallige i små unkarsgrupper eller solitært. Som geiter flest eter også alpesteinbukkene det aller meste av planter, men hovedsakelig ulike sorter gress. Den største rovdyrtrusselen kommer fra kongeørn, spesielt for killingene.[2]

Paringstiden er i tidsrommet desemberjanuar. De største bukkene parer seg gjerne med flere geiter, mens de eldste og yngste kanskje ikke får paret seg. Bukken passer imidlertid kun på ei geit av gangen. Geita går drektig er cirka 165–170 dager og forlater de andre for å føde på en isolert plass i bratt, ulendt terreng, der avkommet er godt beskyttet mot eventuelle predatorer. Hun føder som regel ett kje, og bare sjelden to. Killingene kan hoppe rundt etter kun én dag, hvoretter de samler seg med andre unger i flokken. Avkommet avvennes gradvis og uten bråstopp. Geiter blir kjønnsmodne rundt 1–1,5 år gamle, mens bukkene blir det rundt 2 år gamle.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).[2]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Toïgo, C., Brambilla, A., Grignolio, S. & Pedrotti, L. 2020. Capra ibex. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T42397A161916377. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T42397A161916377.en. Downloaded on 07 October 2020.
  2. ^ a b c d e f g h i j Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 336–337. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Brambilla, A., Von Hardenberg, A., Nelli, L., & Bassano, B. (2020). Distribution, status, and recent population dynamics of Alpine ibex Capra ibex in Europe. Mammal Review, 50(3), pp. 267-277.. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12194
  4. ^ Groves, Colin and Grubb, Peter, 2011: Ungulate Taxonomy. The Johns Hopkins University Press. ISBN 978-14-21400-93-8
  5. ^ a b c Wilson, D.E. and Mittermeier, R.A. [eds], 2011: Handbook of the Mammals of the World. Vol. 2. Hoofed Mammals. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-77-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]