Kubantur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kubantur
Voksen bukk
Voksen bukk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Capra caucasica
Güldenstädt & Pallas, 1783
Norsk(e) navn: kubantur,
vestkaukasisk tur,
midtkaukasisk tur
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: pattedyr
Orden: klovdyr
Familie: kvegfamilien
Slekt: geiter
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet
Weinberg (2020)[1]

Habitat: terrestrisk, fjellstrøk
Utbredelse: De vestre Store Kaukasusfjellene
Utbredelseskart for kubantur

Kubantur (Capra caucasica) er en art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten består som to underarter, men det er tvil om den kan regnes som en selvstendig art. Arten er utbredt i de vestre Store Kaukasusfjellene, på begge sider av grensen mellom Georgia og Russland.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Det er knyttet usikkerhet til om kubantur og dagestantur (C. cylindricornis) er to selvstendige arter eller om det er en enkelt art med geografisk avhengig variasjon, eller to semi-arter med et morfologisk mellomliggende, muligens med en hybridpopulasjon mellom seg.[2][3]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kubantur i Zoo Praha

Det er utpreget kjønnsdimorfisme mellom kjønnene. Bukkene har en kroppslengde på cirka 150–165 cm, mens geitene typisk måler 120–140 cm. I tillegg kommer en kort hale som typisk utgjør cirka 10–14 cm. Bukkens skulderhøyde er cirka 95–109 cm, og geitas cirka 78–90 cm. Bukkene veier typisk 65–80 kg og geitene cirka 50–60 kg. Bukkens horn måler typisk 66–74 cm, mens geitas måler opp til cirka 30 cm. Ssp. dinniki er såvidt litt høyere og har noe kortere hakeskjegg enn nominatformen, som er noe mørkere og har mørk dorsalstripe.[2]

Bukkene har rødlige brun vinterpels med gradvis lysere underull, mens sommerpelsen er rustgrå til rødbrun og noe lysere hos eldre dyr. Geiter og ungdyr har grålig sandfarget pels året rundt.[2] Voksne bukker har brunt hakeskjegg, mens ungbukkenes er grålig sandfarget.[2]

Den totale bestanden av kubantur består av cirka 3 000–4 000 individer og har en synkende trend.[1] Utbredelsen, som er den minste blant geiter, strekker seg i ei smal stripe fra Tchugush-massivet til elven Balkar Chereks øvre løp i de nordlige skråningene og elven Inguris øvre løp i de sørlige skråningene, like øst for Elbrus, Europas høyeste fjell. Dette omfatter subalpine og alpine områder, i elevasjoner mellom 800 og 4 000 moh.[2]

Kubantur danner normalt store flokker på flere dusin dyr, men av og til kan flokkene telle flere hundre. Bukker og geiter med unger lever separat utenfor brunsten, i det bukkene gjerne trekker høyere opp i fjellene enn geitene. Paringstiden tar til i november og varer til tidlig i januar. I denne tiden trekker bukkene ned til geitene og danner blandingsflokker, der bukkene kjemper om retten til å pare seg. Disse bukkekampene kan bli ganske brutale. Som regel vil bare de eldste og største bukkene (typisk fra fem år og eldre) klare å par seg. Geita går drektig i 150–160 dager og føder typisk kun ett kje, og bare sjelden to. Kjeingen skjer blant flokken, fra midt i mai til begynnelsen av juni. Ungen(e) holder gjerne litt avstand til resten av flokken de første ti dagene. Avkommet avvennes gradvis etter 3–4 måneder.[2] Blandingsflokkene løser seg opp etter 1–2 måneder, hvoretter bukkene igjen trekker høyere opp i fjellene.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).[2]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Weinberg, P. 2020. Capra caucasica. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T3794A22143809. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3794A22143809.en. Downloaded on 11 October 2020.
  2. ^ a b c d e f g h Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 326–327. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Lortkipanidze, B. & Weinberg, P. 2020. Capra cylindricornis. IUCNs røde liste over truede arter 2020: e.T3795A91287260. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3795A91287260.en. Lastet ned 9. oktober 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]