Hopp til innhold

Etiopisk steinbukk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etiopisk steinbukk
Voksen bukk
Nomenklatur
Capra walie
Rüppell, 1835
Populærnavn
etiopisk steinbukk,
waliasteinbukk
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenklovdyr
Familiekvegfamilien
Slektgeiter
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar
Ejigu (2020)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, fjellstrøk
Utbredelse: Simienfjellene i Etiopia

Etiopisk steinbukk (Capra walie) kalles også waliasteinbukk og er en monotypisk art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten er utbredt i Simienfjellene i Etiopia, og i all hovedsak innenfor Simien nasjonalpark.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Geit og ungdyr

Det er fortsatt knyttet usikkerhet til om etiopisk steinbukk er en selvstendig art eller en underart av nubisk steinbukk (C. nubiana). Sistnevnte er imidlertid fysisk mindre, mer sandfarget, og har lenger og slankere horn. Dessuten er utbredelsen helt forskjellig, i det nubisk steinbukk lever lenger mot nord.[2]

Det er utpreget kjønnsdimorfisme mellom kjønnene, men størrelsesforskjellen er mindre enn blant geiter flest. Arten har en kroppslengde på cirka 140–170 cm, avhengig av kjønn, og en kort hale som typisk utgjør cirka 20–25 cm. Bukkens skulderhøyde er cirka 75–110 cm, og geitas cirka 65–100 cm. Bukken veier typisk 100–125 kg og geita cirka 80 kg. Bukkens horn måler typisk 89–114 cm, mens geitas måler kun cirka 13 cm.[2]

Bukkens pels er mørk nøttebrun over ryggen og blir gradvis noe lysere og bakkere nedover flankene til nærmest blek i buken. Nedre del av brystet og øvre del av de fremre ekstremitetene er tilnærmet sort hos eldre bukker. Framsiden av halsen blir gradvis gråhvit. Det er også sorte markeringen langs nedre del av flankene og på framsiden av lærene. Hakeskjegget er også sort. Geitas pels ligner bukkens, men har et grålig skjer og mangler de store markeringene. Hun bærer ikke hakeskjegg.[2]

Arten synes mer sosial enn andre geiter og lever som oftest i små blanda grupper på tre individer i snitt, men mindre flokker på opp mot 11 dyr er registret. Eldre bukker er imidlertid mer solitære, men de vil allikevel typisk holde seg i nærheten.[2] Dyrene kan pare seg året rundt, men det er mest vanlig i tidsrommet marsmai. Eldre bukker står for de fleste paringene. Geita går drektig i 150–165 dager og føder normalt kun ett avkom, og bare sjelden to, som regel i septemberoktober. Ingen ting er kjent omkring avvenningen.[2]

Habitatet består av nedbørsrike fjellskråninger med betydelig fuktighet og rik vegetasjon, vanligvis i høyder på omkring 2 300–2 900 moh, men unntaksvis også opp til hele 4 100 moh. Dyra beiter i hovedsak på ulike sorter gress og observeres ofte sammen med geladabavianer (Theropithecus gelada), som er gode varslere.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).[2]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ejigu, D. 2020. Capra walie. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T3797A22144184. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3797A22144184.en. Downloaded on 11 October 2020.
  2. ^ a b c d e f g Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 330–331. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]