Rashidun
Rashidun er et arabisk uttrykk innen islam, og med dette menes de rettledete kalifer (til tider ’de fire rettledete kalifer’),[note 1] som utelukkende er anvendt innenfor sunnismen, og omfatter de første fire historiske kalifer:
- Abū Bakr (død 634).
- ʿUmar b. al-Khaṭṭāb (død 644).
- ʿUthmān b. ʿAffān (død 656).
- ʿAli b. Abū Ṭālib (død 661).
I sammenheng med de islamske dynastier betegnes epoken som rashidun-kalifatet. Innenfor sjiaislam benyttes ikke betegnelsen, ettersom de tre første historiske kalifer ikke betraktes som legitime; hermed betraktes imam ʿAli b. Abū Ṭālib som den første legitime og egentlige kalif, selv om han i en historisk kontekst først ble folkevalgt til dette i år 656.
Tidslinje[rediger | rediger kilde]
Tidslinjen over begynnelsen og avslutningen av deres kalifembede i kronologisk orden:[note 2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tidlig neo-sunni islamisk litteratur omtalte fem rettledete kalifer, idet imam al-Ḥasans korte kalifembete også ble tatt med blant rashidun-kalifene. Denne praksis er innen senere sunnisme ansett som foreldet.
- ^ Merk at tidslinjen er en indikator på årsbasis og ikke nødvendigvis identisk med at deres respektive kalifembeter falt i begynnelsen av hvert år.