Rashidun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Rashidun er et arabisk uttrykk innen islam, og med dette menes de rettledete kalifer (til tider ’de fire rettledete kalifer’),[note 1] som utelukkende er anvendt innenfor sunnismen, og omfatter de første fire historiske kalifer:

  1. Abū Bakr (død 634).
  2. ʿUmar b. al-Khaṭṭāb (død 644).
  3. ʿUthmān b. ʿAffān (død 656).
  4. ʿAli b. Abū Ṭālib (død 661).

I sammenheng med de islamske dynastier betegnes epoken som rashidun-kalifatet. Innenfor sjiaislam benyttes ikke betegnelsen, ettersom de tre første historiske kalifer ikke betraktes som legitime; hermed betraktes imam ʿAli b. Abū Ṭālib som den første legitime og egentlige kalif, selv om han i en historisk kontekst først ble folkevalgt til dette i år 656.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Tidslinjen over begynnelsen og avslutningen av deres kalifembede i kronologisk orden:[note 2]

Ali ibn Abi TalibUthman ibn AffanUmar ibn al-KhattabAbu Bakr

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidlig neo-sunni islamisk litteratur omtalte fem rettledete kalifer, idet imam al-Ḥasans korte kalifembete også ble tatt med blant rashidun-kalifene. Denne praksis er innen senere sunnisme ansett som foreldet.
  2. ^ Merk at tidslinjen er en indikator på årsbasis og ikke nødvendigvis identisk med at deres respektive kalifembeter falt i begynnelsen av hvert år.