Uthman ibn Affan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

‘Uthmān ibn ‘Affān (عثمان بن عفان) (født ca. 574, død 17. juni 656) er ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam. Han regjerte fra 644 til 656.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Uthman ble født i en velstående Umayyad-familie (Banu Umayya), klan av Quraish-stammen i Mekka, noen få år etter Muhammed.

Muhammeds tidsalder (610-632)[rediger | rediger kilde]

Uthman hadde tidlig i islams historie blitt muslim, og det er sagt at han brukte en stor del av sin formue på veldedighet. Konvertering til islam forarget hans klan som var sterkt imot Muhammed. I Muhammeds tid var han også en del av den første innflyttingen av muslimer til byen Aksum i Etiopia, og senere den mest kjente emigrasjonen i islams historie, hijra fra Mekka til Medina. Uthman har ofte tjent Muhammed som hans sekretær.

Han kunne ikke delta i slaget ved Badr fordi han ble igjen i Medina for å ta seg av sin syke hustru Ruqayyah, som var datter av Muhammed, men mottok allikevel sin del av krigsbyttet fra slaget.[1]

Abu Bakrs tidsalder (632–634)[rediger | rediger kilde]

Umars tidsalder (634-644)[rediger | rediger kilde]

Uthman ble kalif etter kalif Umar ibn al-Khattab i år 644. Før han døde utnevnte Umar en komité bestående av seks menn til å velge hans etterfølger. I denne gruppen var Uthman og Ali og resultatet ble at Uthman ble valgt av komiteen.

Uthmans tidsalder (644–656)[rediger | rediger kilde]

Uthman regjerte i 12 år, og under hans styre ble Iran, mesteparten av Nord-Afrika, Kaukasus og Kypros erobret og innlemmet i det islamske imperiet. Hans styre ble karakterisert av en stadig økende sentralisert kontroll av inntektene fra de enkelte provinsene.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Umar ibn al-Khattab 
Kalif
(644656)
Etterfølger:
 Ali ibn Abi Talib