Den åndfulle vei
.png)
Den åndfulle vei (Nahj al-balagha, eventuelt «veltalenhetens vei») er en samling av imam Ali ibn Abi Talibs taler, brev og visdomsord, samlet av al-Sharif al-Radi, og først utgitt i år 1010. Boka «har en helt spesiell plass i shi'a-tradisjonen.»[1] og er den mest omfattende samlingen av taler, brev og visdomsord som tilskrives Ali.[2]
Verket er høyt verdsatt både for sine språklige kvaliteter og sine kvaliteter som læreskrift;[2][3] mange av uttrykkene i tekstene har blitt til faste uttrykk på arabisk.[4] Ali var Muhammeds fetter, svigersønn og ifølge sjia også den rette arvtaker etter ham. Hadith som kan knyttes til Alis overlevering har derfor høy verdi.[2]
Innhold[rediger | rediger kilde]
Boka er organisert i tre avdelinger: taler (khutab), brev (rasail) og visdomsord (hikam). Innenfor disse tre hovedgruppene er tekstene verken ordnet tematisk eller kronologisk.[2] Redaktøren al-Radi var selv bevisst dette, og understreket at hans intensjon var å «samle det ypperste og mest utsøkte, men ikke å ordne og systematisere det.»[2]
Tematisk består tekstene av flere kategorier:
- 2/3 av talene og 2/3 av brevene består i Alis «beskrivelser av og kommentarer til den løpende politiske situasjonen og i mer generelle betraktninger omkring politisk styre».[2]
- 1/3 av talene og 1/3 av brevene inneholder «teologiske, filosofiske og esoteriske betraktninger omkring Gud, skapelsen og mennesket, og ikke minst etiske betraktninger om forholdet mellom mennesket og Gud.»[2]
- Visdomsordene er stort sett «korte fyndord med generelle leveregler eller innsiktsfulle observasjoner.»[2]
I brev 52, som er kjent som «brevet til al-Ashtar», skriver Ali «en sammenhengende innføring i politisk teori og beskriver hvordan etikken skal gripe inn og bestemme konkrete forordninger.»[3] Brevet er stilet til Malik al-Ashtar, og har preg av et fyrstespeil med råd om hvordan han skal utøve sin rolle som guvernør i Egypt.
Utgaver[rediger | rediger kilde]
En norsk utgave utkom i 2014.[5] Den norske utgaven er ikke komplett, ved at den bare inneholder de 160 første av i alt 241 taler.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kari Vogt (1997). Reise i Iran. Oslo: Cappelen. s. 54. ISBN 8202162343.
- ^ a b c d e f g h i Nora S. Eggen. «Innledende essay». I: Den åndfulle vei, 2014
- ^ a b (no) «Nahj al-balagha» i Store norske leksikon
- ^ Nahjul Balagha Arkivert 28. desember 2016 hos Wayback Machine.; muslim.no
- ^ Ali ibn Abi Talib. Den åndfulle vei : fra 'Nahj al-balagha': taler, brev og visdomsord. Av Ali ibn Abi Talib; samlet av al-Sharif al-Radi; oversatt og med innledende essay av Nora S. Eggen. Bokklubben, 2014. ISBN 978-82-525-8131-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Nahj al-Balagha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
