Ales Bjaljatski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ales Bjaljatski
Alaksandr Bialacki.jpg
FødtАлекса́ндр Ви́кторович Беля́цкий
25. september 1962[1]Rediger på Wikidata (58 år)
VjartsiljaRediger på Wikidata
Utdannet ved Francysk Skaryna-universitetet i GomelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, menneskerettsaktivist, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, HviterusslandRediger på Wikidata
Medlem av Talaka, Coordination Council for the Transfer of Power, Union of Belarusan Writers, Belarusian PEN CentreRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Per Anger-prisen (2006), Homo Homini-prisen (2005), Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2013), Petra-Kelly-prisen (2012), Andrej Sakharovs frihetspris, æresborger av Paris (2012), Den demokratiske republikk Hviterusslands 100 årsmedalje, Nagroda im. Lwa Sapiehy, Right Livelihood Award (2020)[2], Ales Adamovich Prize (2014)Rediger på Wikidata

Aljes Bjaljatski (hviterussisk: Алесь Бяляцкі, for det meste kalt Ales Bjaljatski, men også Aliaksandr Bialiatski, Ales Bialacki, Ales Byalyatsk og Alex Belyatsky, født 25. september 1962 i Vjartsilja i Karelia i Den russiske SFSR, Sovjetunionen) er en hviterussisk forfatter og menneskerettighetsaktivist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski ble født nær i Russland nær grensen til Finland. Foreldrene var hviterussere.[3] Foreldrene forlot Hviterussland for å få bedre lønnet arbeid. I 1964 flyttet familien tilbake til Hviterussland og bosatte seg i Svietlahorsk i Homjel voblasts.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski er utdannet litteraturhistoriker. Han har phd-grad fra Hviterusslands vitenskapsakademi.[4] Bjaljatski har vært direktør for et litteraturmuseum i Minsk.

Han ble politisk engasjert etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, og var medlem i Hviterusslands folkefront (BPF). BPF var i opposisjon til president Aleksandr Lukasjenkos styre. I 1996 grunnla Bjaljatski borgerrettighetsorganisasjonen Vjasna,[5] som har sitt hovedkontor i Minsk. Dette skjedde da landets parlament ble oppløst og de etterfølgende aksjonene mot opposisjonens demonstrasjoner. Organisasjonen støtter personer som forfølges for sine politiske meninger i Hviterussland. Den tapte sin posisjon som ikke-statlig, ideell organisasjon (NGO) etter en dom i Høyesterett i 2003, dommen var en følge av Vjasnas overvåking av presidentvalget i 2001. Aktiviteten er ikke avsluttet, men fortsatt i mer uoffisielle former.

Han vært arrestert mer enn tyve ganger.[5] Han ble fengslet i 2011 og slapp fri i juni 2014.[6]

Priser[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski ble nominert til Per Anger-prisen for 2006 av Svenska Helsingforskommittén og ble tildelt prisen med begrunnelsen «för att i sin orädda kamp för den vanliga människans rätt, bekämpa förtryck av de mänskliga rättigheterna».[7] Samme år ble han tildelt Andrej Sakharovs Frihetspris av Den norske Helsingforskomité.[8]

Han er tildelt Homo Homini-prisen og mottok i 2012 Lech Wałęsa-prisen.[9] I 2013 ble Bjaljatski tildelt Václav Havel-prisen for menneskerettigheter av Europarådets parlamentarikerforsamling.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  2. ^ Right Livelihood Award Foundation, «El Premio Right Livelihood 2020 honra a activistas por los derechos humanos y civiles, la democracia y la libertad», utgitt 1. oktober 2020, besøkt 2. oktober 2020
  3. ^ Ales Bialiatski's Biography, Europaparlamentet.
  4. ^ Kort biografi, Eastern Partnership: Towards Civil Society Forum, 2009, s. 13.
  5. ^ a b «Ales Bialiatski» Arkivert 30. august 2014 hos Wayback Machine., Civil Rights Defenders, 12. januar 2012. Lest 18. januar 2015.
  6. ^ «Freed Belarusian campaigner vows to fight for release of all political prisoners», The Guardian, 24. juni 2014. Lest 18. januar 2015.
  7. ^ «2006: Aljaksandr (Ales) Bialiatski», Forum för levande historia. Lest 18. januar 2015.
  8. ^ «Andrej Sakharovs Frihetspris 2006» Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine., Den norske Helsingforskomité. Lest 18. januar 2015.
  9. ^ «Ales Bialiatski Released From Jail» Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine., Lech Wałęsa Institute, 24. juni 2014. Lest 18. januar 2015.
  10. ^ «Václav Havel Human Rights Prize 2013 awarded to Ales Bialiatski », Europarådets parlamentarikerforsamling, 30. september 2013. Lest 18. januar 2015.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]