Gennaro Verolino
Gennaro Verolino | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. nov. 1906[1][2]![]() Napoli[3] | ||
Død | 17. nov. 2005[1][2]![]() Roma[4] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1928–) ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Italia (1946–2005) Kongedømmet Italia (1906–1946) | ||
Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2007) (statsborgerskap: Italia)[2] Per Anger-prisen (2004) | ||
Våpenskjold | |||
Gennaro Verolino (født 3. november 1906 i Napoli, død 17. november 2007 i Roma) var en italiensk erkebiskop i den katolske kirke. Han er kjent for sin innsats i det pavelige diplomati under andre verdenskrig i Ungarn med å distribuere passersedler og fiktive pass til jøder i fare for å bli arrestert og deportert, og under den kalde krigen under de kommunistiske kirkeforfølgelser i Tsjekkoslovakia med å legge til rette for en undergrunnskirke dersom kommunistene sjaltet ut dekirkens kjente strukturer og offisielle biskoper.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og utdannelse i teologi
[rediger | rediger kilde]Verolino vokste opp i sin mors hjemby Acerra, hvor han også gikk på presteseminaret.
Han ble presteviet den 23. desember 1928 i det private kapellet til biskop Francesco De Pietro, biskop av bispedømmet Acerra. Senere studerte han ved jesuittenes teologiske fakultet i Napoli før han ble sendt til Roma for å studere ved Apollinare.
I det pavelige diplomati
[rediger | rediger kilde]Etter å ha tatt en juridisk grad der, ble han knyttet til Den hellige stol og det pavelige diplomati.
Holocaust i Ungarn: Under den andre verdenskrig ble Verolino plassert i Ungarn, der han i 1944 som nuntiatursekretær gjorde en stor innsats for å redde forfulgte jøder i Budapest.[5] Den apostoliske nuntius i Budapest i 1944 var erkebiskop Angelo Rotta. Han var 72 år gammel, og på grunn av sin høye alder overlot han den praktiske iverksettelse av Pavens instruksjoner om å distribuere passersedler, fiktive pass og dåpsattester til jøder til sin 38-årige assistent.[6] Assistansen regnes å ha kommet ca 30.000 jøder i Budapest til gode.[7]
Den kalde krigen i Tsjekkoslovakia: Etter krigen ble Verolino tilknyttet nuntiaturet i Praha i Tsjekkoslovakia som sekretær for erkebiskop Saverio Ritter.[8]. Da de kommunistiske kirkeforfølgelser tok til for alvor i 1949 måtte Ritter forlate landet. Verolino reiste våren 1949 rundt i hele Tsjekkoslovakia til alle biskoper med hemmelige instruksjoner om at de selv skulle velge ut og bispevie sine respektive etterfølgere i hemmelighet.[9] Dersom biskopen ble arrestert eller eliminert skulle det finnes en hemmelig etterfølger for å lede en katakombekirke under forfølgelsene.
I 1951 ble Verolino utnevnt til apostolisk nuntius i Guatemala og i El Salvador og til titularerkebiskop av Corinthus. Han ble bispeviet 8. oktober 1951 av kardinal Clemente Micara. I 1957 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Costa Rica og i 1963 til sekretær for Seremonikongregasjonen. Da denne ble oppløst i 1967, kom han til Statssekretariatet i Vatikanet.
Fra 1969 til han fratrådte i 1986 var Verolino tilknyttet Vatikanets kommisjon for kirkelig arkeologi.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Erkebiskop Gennaro Verolino[10]
Heder
[rediger | rediger kilde]- Per Anger-prisen i 2004, overrakt av Sveriges statsminister Göran Persson den 1. oktober ved en seremoni i Det Svenske Institutt i Roma.
- Rettskaffen blant nasjonene i 2007.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1047399504, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gennaro Verolino - Yad Vashem website
- ^ Gorum för Levande Historia: Intervju med erkebiskop Verolino, tekst og video fra 2005, lest 17. september 2019.
- ^ Antonio Pintauro. «Diocesi di Acerra - Una scuola a Budapest per Verolino». diocesiacerra.it. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 8. desember 2016.
- ^ De Marchi, Le nunziature apostoliche dal 1800 al 1956, Roma, Edizioni di Storia e Letteratura, 1957, p. 84
- ^ Katolsk.no: [http://www.katolsk.no/biografier/utenriks/verolino Gennaro Verolino, lest 17. september 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org verolino, lest 19. desember 2020
- ^ Gennaro Verolino - Yad Vashem website (en)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Gennaro Verolino på katolsk.no