Langeleik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Langeleik er en norsk sitertype med lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd under og opptil sju bordunstrenger. Bildet viser langeleiker fra Oppland.

Langeleik, også kalt langleik, langhørpu og langspill, er et norsk folkeinstrument. Det er et strengeinstrument i form av en siter som har en lang, smal resonanskasse, med eller uten bunn, og antallet strenger kan variere. Vanligvis dreier det seg om én melodistreng med tverrbånd under og sju akkompagnementsstrenger.

Instrumentet ble i utgangspunktet kalt langspill. Det er funnet en langeleik som er datert så tidlig som 1524. Instrumentet var utbredt over det meste av landet. Det er funnet rester av langeleiker så langt nord som til Finnmark. Som bruksinstrument i våre dager har det bare overlevd i Valdres.

Beslektede instrumenter[rediger | rediger kilde]

Blant beslektete klimpreinstrumenter og bordunsitere kan nevnes nederlandsk Hommel, svensk Hummel, fransk Épinette des Vosges, og amerikansk Appalachian dulcimer, også kjent som «mountain dulcimer»:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]