«Udsigter fra Ulrikken»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra ««Udsigter fra Ulriken»»)
Presten Johan Nordahl Brun, opprinnelig fra Trøndelag, skrev tekst til «Bergenssangen».

«Udsigter fra Ulrikken» er en sang med tekst fra 1790 Johan Nordahl Brun og melodi fra en eldre fransk menuett. Første gang trykket i København i 1791.[1] Johan Halvorsens versjon kalles «Bergensiana» og er den som vanligvis fremføres. Den regnes som Bergens bysang og er også kjent som «Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten». Ulriken er Bergens høyeste fjell, og godt synlig fra sentrum.

Bruns «cithar» kan ha vært en liten cister av omtrent denne typen (bygget i København, 1739).

Bruns tekst[rediger | rediger kilde]

Brun skrev teksten rundt 1790 da han var sokneprest ved Korskirken i Bergen, han ble senere biskop i Bjørgvin. Harald Noreng karakteriserte den som leilighetsdiktning og laget som selskapssang som ikke bør vurderes etter strenge kunstneriske kriterier. Brun var misfornøyd med datidens frivole tone i de populære selskapssangene og ville høyne nivået med egne tekster. «Udsigter fra Ulrikken» er en blant mange slike selskapssanger Brun skrev. Brun var trolig inspirert av den litt eldre Tullins selskapssanger, og fulgte Tullins mønster med å beskrive utsikten fra et fjell eller en høyde ved byen. Brun skrev teksten på bestilling fra forretningsmannen Johan Friedrich Fosswinckel[2] som var innehaver av eiendommen Nygaard i Bergen (omtalt i teksten). Teksten gjør bruk av bokstavrim som i norrøn dikting. Brun var fra studietiden i København kjent som en selskapelig person, taler og poet. «Alrikstads dobbelte Slette» i diktet er trolig Årstadsletten, der det moderne navnet «Årstad» har opphav i norrønt «Alrekstad» (etter Alrekr) som trolig var kongsgård i middelalderen. Navnet Ulriken skriver seg trolig fra norrønt Alrekr i betydningen «den ruvende».[3][1] Brun deltok i friluftsliv,[4] men det er ikke dokumentert at Brun selv noen gang var på toppen av Ulriken.[1]

Det er usikkert hvilket instrument Brun siktet til med «cithar» i første vers, fordi det på den tiden fantes flere slags instrumenter med lignende navn. Han kan ha ment en «siter» (også kjent som «zither») eller den gitarligende «cisteren» som er et lite og lett klimpreinstrument, relativt enkelt spille på. Cisteren ble på den tiden også omtalt som «citar» og kunne lett tas med på tur (en moderne kopi veier under 1 kg, i motsetning til en siter som kan veie flere kg). Spilleteknikken på en cister er omtrent som på mandolin. En zither/siter ligner på harpeleik (langeleik) som ble populær i Norge utover 1800-tallet, særlig i bedehusmiljøet. Hanseatene kan ha introdusert instrumentet i Bergen, og i det eldste håndskriftet med Bruns tekst, fra tidlig 1800-tall, står den nystemte omtalt som «Zithar», altså en siter.[5] I Rynkeby kirke i KertemindeFyn ses et kalkmaleri fra 1690-årene med en engel som spiller siter.[6] Det er den eldste kjente avbildning av en siter i Skandinavia, så instrumentet har vært kjent og brukt alt da.[7]

En typisk zither/siter er 25 cm bred og 50 cm lang, og ligger flatt på et bord når man spiller.[8] Det indiske instrumentet sitar ble populært i Vesten på 1960-tallet.[9]

Melodi[rediger | rediger kilde]

Melodien er fra en gammel fransk menuett, muligens av belgiske André Grétry[10] eller trolig av Jean Baptiste Lully.[1] Melodien brukes blant annet i Ludvig Holbergs komedie Jean de France som ble satt opp på Det kongelige teater mens Brun studerte i København. Den norske komponisten Johan Halvorsen har laget «rokkokovariasjoner over en gammel bergensk melodi» i anledning Gustav Thomassens 40-årsjubileum som skuespiller, og kalte komposisjonen «Bergensiana», første gang fremført i Kristiania i 1921. Det er Halvorsens melodi som vanligvis fremføres.[11]

«Bergenssangen»[rediger | rediger kilde]

Den kalles også «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten» og har ni vers, hyppigst fremført er 1., 5. og 9. vers. Når den spilles i Bergen, er det vanlig å reise seg og synge med ved finalen.

Nygårdsalleen på Nygårdshøyden er omtalt i teksten. Den ble utbedret av Johan Fredrik Fosswinckel fra 1753. Han satte også opp Nygårdsporten.[12]

Første vers fremføres før Sportsklubben Branns kamper spilles på hjemmebanen deres (Brann Stadion), hvor særlig hjemmepublikum reiser seg og synger med. Det ble oppstyr da festspilldirektør Bergljot Jonsdottir i 1998 ikke ville spille «Nystemten» under festspillåpningen. Bergensere reiste seg og sang den i stedet etter at det oppsatte programmet var ferdig. Året etter var «Nystemten» igjen en del av det offisielle festspillprogrammet.[13][14] Sissel Kyrkjebø fremførte sangen som pauseinnslag under den internasjonale finalen av Melodi Grand Prix 1986,[15] akkompagnert av symfoniorkesteret. Hennes opptreden var overraskende, vakte stor oppsikt og ble hennes gjennombrudd. I tråd med lokal tradisjon reiste bergenserne seg da «Nystemten» ble sunget, til forvirring for tilreisende og utlendinger.[16]

Teksten[rediger | rediger kilde]

Ulriken sett fra Engen/Ole Bulls plass rundt 1890.
Utsigt fra Ulriken i moderne tid.
Svartediket under Ulriken, malt av J.C.Dahl i 1842.


Udsigter fra Ulrikken.

Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde,
Sorgen for gik mig paa Ulrikkens Top;
Tænkte paa Bauner, om de skulde brænde,
Og byde Mandskab mod Fienden op;
Følede Freden, blev glad i min Aand,
Og greb til min Cithar med legende Haand.

Værdige gamle graaskaldede Bierge,
I,[a] som omgierde min Fædrene-Bye,
I, som saa mangen en Torden afværge,
Og sønderbryde electriske Skye,
Yndig er Dalen, I hegne mig ind,
Og Foraar og Dalen oplive mit Sind.

Herfra[b] fortryllende Syner jeg skuer,
Lungegaards Vandet, den Slette saa blaa,
Nyegaards Alleens[c] løvkronede Buer,
Derunder prydede Skiønne at gaae,
Deromkring Markens den festlige Dragt,
Det Guld i det Grønne den blomstrende Pragt.[d]

Tæt ved mig Alrikstads dobbelte Slette,[e]
Kongeborg fordum og brugbar til Strid,
Skiøn af Naturen om Fortrin vil trette
Med selve Nyegaard,[f] som prunker[g] ved Flid,
Der løb fra Svartedig skummende Aae,
Der saae jeg Møllehiul flittig at gaae.

Bedre frem[h] Bergen, det Handelens Sæde,
Strækkende Arme om seilbare Vaag.
Derhen høifarmede[i] Jægter med Glæde
Rustes hver Sommer til dobbelte Tog;
Derfra gaae Skibe saa vide om Land;
Der kiøber, der sælger, der handler hver Mand.

Der seer jeg Skoven af Masterne høie,
Handlende Stuers bredvaiende Flag;[j]
Vippebom seer jeg sig flittig at bøie,
Flittig at hæve. – Tangenternes Slag
Paa dette Handels-Claveer gav Musik,
Og Vare af Skuderne dandsende gik.

Nu tog jeg Vand af den springende Kilde,
Hvorudaf Oldtidens Kæmpeslægt drak.
Naar de lykønske sit Fødeland vilde,
Sverdet af Skeden tillige de trak.
Vee! den, saa sang de, saa synger jeg og,
Den Niding, som Sverd imod Fødeland drog.

Freden, o! Bergen! din Rede beskierme,
Sommeren krone hver Ager med Brød,
Ilden og Sverdet dig aldrig fornærme,
Havet dig aabne sit frugtbare Skiød;
Da mellem Biergene syv skal du staae,
Naar nybaget Kiøbsted[k] i Luften maae gaae.

Jeg drak den Skaal, som mig Ulrikken skienkte,
Drikker[l] den samme, I, som have Viin.
Hver, som oprigtig mod Fødebye tænkte,
Lod denne Munterheds Skaal være sin.
Held for vort Bergen, for Fødeland Held,
Gid alting maae blomstre, fra Fiere til Field.

Fotnoter[rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ «I» betyr «dere».
  2. ^ I virkeligheten kan ikke alt i sangen ses fra Ulrikens topp (Brun: Selskaps- og leilighetssanger. Utvalg ved G. Stoltz (heretter «Stoltz 1944»), s. 61).
  3. ^ Jf. Bergen byleksikons artikkel Nygårdsalleen.
  4. ^ «Markens festlige drakt med gull i det grønne må – da det er forår – sikte til den gule soleihov han hadde sett på Nygårds marker.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  5. ^ «Alrikstads dobbelte slette kan være Årstadvollen på begge sider av Møllendalselven, eller de to terrasser ned mot vannet.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  6. ^ Lå omtrent der Geofysisk institutt seinere ble bygd (nå Allégaten 70). Nygård ble revet 1918. (Bergen byleksikon.)
  7. ^ «Prunke» betyr «vise seg i sin glans og prakt, prange» (Bokmålsordboka).
  8. ^ «Bedre frem (ser jeg) Bergen er gammel god norsk for å betegne lengre fram.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  9. ^ Første utgave av sangen fra 1791 har «høiformede», men dette er feiltrykk for «høifarmede». «Høiformede» gir et feil bilde av jektene, som ikke hadde noen høy form, men hvis farm eller last (fisk) alltid ble stablet høyt oppover masten. (Stoltz 1944, s. 62.)
  10. ^ «Bredvaiende ble flaggene ved å henge ned fra stenger, stukket horisontalt ut fra loftsvinduet på Bryggens gårder.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  11. ^ De nybakte kjøpstedene var Hammerfest og Vardø, som hadde fått kjøpstadsrettigheter 17. juli 1789.
  12. ^ «Drikker» er imperativ flertall og blir «drikk» på moderne norsk: «drikk den samme, dere som har vin.»

Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 
  2. ^ Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», Bergens Tidende 23. desember 2012
  3. ^ Noreng, Harald (1962). Udsigter fra Ulrikken av Johan Nordahl Brun: tiltredelsesforelesning 1. desember 1961. Bergen: Norwegian Universities Press. 
  4. ^ Foss, Kåre (1945). Opplysningstiden: norsk rokokkodiktning. Oslo: Cappelen. 
  5. ^ Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», Bergens Tidende 23. desember 2012
  6. ^ «Rynkeby kirke», s. 4432, Nationalmuseet
  7. ^ Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», Bergens Tidende 23. desember 2012
  8. ^ Gaukstad, Øystein (1991). Musikkleksikon. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200029735. 
  9. ^ Aksdal, Bjørn (24. november 2020). «sitar». Store norske leksikon. Besøkt 14. desember 2021. 
  10. ^ Bergen i all beskjedenhet. Bergen: Bergen kommune. 1959. 
  11. ^ Skreien, Norvall (1999). Bergen kulturguide: fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257309893. 
  12. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425095
  13. ^ Bergenssangen opp i spørretimen, vg.no
  14. ^ «Festspill med Bergenssangen». dagbladet.no (norsk). 11. mai 1999. Besøkt 12. desember 2021. ««Sang til Bergen» skal synges under årets festspillåpning i Bergen også i år.» 
  15. ^ «Hva vil du se?». NRK Hordaland. 11. april 2008. Besøkt 14. mai 2018. 
  16. ^ Augested, Kate (1994). «Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik». Norsk medietidsskrift. 02 (norsk). 1: 8–25. ISSN 0805-9535. doi:10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02. Besøkt 8. desember 2021. 
  17. ^ Bjarne Buntz med orkester, dir. Arvind Fladmoe. Utsikt fra Fløien (Odeon GEON 69)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]