Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Revisjon per 25. aug. 2008 kl. 07:49 av Ulflarsen (diskusjon | bidrag) (Avstemning de-sysop admin startet)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2020

januar

Omdirigeringer på feilstavede ord

Ser det opprettes stadig omdirigeringer på feilstavede ord (Agresiv f.eks), skal disse hurtigslettes eller ikke ? KEN 20. jul 2008 kl. 10:48 (CEST)

Vi skal ha omdirigeringer på alternative likestilte skriveformer, eller der skriveformen er «lovlige», men ikke på skrivefeil. For eksempel så kan Johan Christian Klausson Dahl ha alternative oppføringer da han også er kjent under I.C. Dahl og J.C. Dahl, begge former er omtrent like vanlig og en god del publikasjoner bruker formene om hverandre. For øyeblikket er oppføringen på I.C. Dahl og vi er nokså alene om å velge denne formen som oppføring. Enkelte vil hevde at akkurat denne formen er en skrivefeil, men så vanlig at den bør tas med. Om det er riktig å plassere oppføringen på denne formen kan nok diskuteres. Det kan være greit å merke seg at Kunstnerregisteret (og dermed KIK – Kunstnernes Informasjonskontor) angir formen J. C. Dahl som riktig pseudonym. [1]Jeblad 20. jul 2008 kl. 10:57 (CEST)
Så direkte feilstavede ord skal ikke omdirigeres ? KEN 20. jul 2008 kl. 11:14 (CEST)
Jeg mener vi ikke skal ha omdirigering på rene skrivefeil, men der hvor feil er så vanlig at de flyter sammen med normal skriveform kan det være lurt å ta de med. Da må det imidlertid fremgå av artikkelen hva som er riktig form. Eksempelet med Johan Christian Klausson Dahl viser hvor vanskelig det kan være å lande på en «riktig» skriveform. Anne B. Ragde er et annet eksempel på en person hvor navnt endres for hver bokutgivelse. — Jeblad 20. jul 2008 kl. 11:19 (CEST)
Se også tilsvarende debatt på Torget: Wikipedia:Torget#Teite omdirigeringer og_hvorfor .28eventuelt ikke.29. ZorroIII 20. jul 2008 kl. 14:17 (CEST)
Dette er ren løgn. Eller så er det nok et eksempel på folk som ikke vet noe om et emne bare dikter opp ting i stedet for å sjekke meget enkelt tilgjengelig informasjon. Jeg regner med at det er mange som gir opp å få fakta inn i Wikipedia ettersom de ikke ser noen grunn til å gå videre med en sak når en administrator har bestemt seg for historieforkludring eller at vedkommende gjennomtvinger et syn på noe uten særlig rot i virkeligheten, for når en administrator er inne i bildet ender det uansett bare med blokkering, låsing av den aktuelle siden eller begge deler – og resultatet er uansett bare at vaktmesterens tullball blir til en godt voktet sannhet.
Det siste halvannet året eller så har jeg først og fremst justert på tekst jeg har skrevet selv. Og jeg får også bare beklage at jeg (før det) opprettet alle kategoriene om stortingsperioder, men jeg ser det som meningsløst å rette dem opp (det var derfor jeg opprettet dem, for lettere å se hvor feilene lå – jeg bygde på data som allerede var lagt inn i Wikipedia), men ettersom Wikipedia i første rekke ser ut til å være et dokumentasjonprosjekt for hvordan og på hvor mange måter det er mulig å ta feil, gidder jeg ikke legge inn en korrekt liste over stortingsperioder og -valg eller forslå korrekte kategorier. (Det blir vel bare som med en tilhørende mal, først er det korrekt informasjon der, og så finner vel noe ette eller annet på nett, og vips er også den informasjonen "rettet" på. Og tilsynelatende er det heller ingen andre som har noen interesse for slik korrekt informasjon.) Tskoge 26. jul 2008 kl. 16:41 (CEST)
Jeg gikk glipp av den tråden; de nevnes der merking av omdirigeringer fra skrivefeil. Det finnes allerede, se Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil. Maler for kategorisering av omdirigeringer finnes det flere av, se [2] og [3]. I forhold til korrigering av feil i artikler; slik omdirigeringer har også en positiv virkning, fordi man kan gå til dem og sjekke «Lenker hit» for å finne alle tilfeller. Har man ikke kategoriserte omdirigeringer på skrivefeil er det langt vanskeligere å ta en samlet gjennomgang, og muligens kan det også være en innfallsport for en robot. Jeg mener som Jeblad at rene skrivefeil (feiltasting) ikke er aktuelle for omdirigeringer; strekkes det langt nok bør vi opprette omdirigering fra Mpthr til Norge i tilfelle noen har tastaturet stående litt lenger til venstre enn de er vant til ;-) Men «naturlige skrivefeil», som navn som kan ha flere stavemåter (med og uten h, en eller to s'er osv.), organisasjonsnavn osv. kan være praktiske om omdirigere fra, og det blir altså minst like lett å rette opp feil i lenker såfremt man bruker kategori på omdirigeringen. Cnyborg 20. jul 2008 kl. 15:54 (CEST)
Jeg ser helt klart poenget med at omdirigeringer på feilstavede ord gir blålenker, og at det gir et dårlig signal pedagogisk. Samtidig tror jeg det kan være fornuftig i noen tilfeller, der et søk med en vanlig feilstaving tross alt vil lede den nysgjerrige til en artikkel med rett staving, i stedet for at vedkommende ikke finner noe, og forblir like klok. Hvis vi kan drømme om at folk får med seg hva som er rett når de ser det (skjønt det er vel ikke så sikkert...), så har det tross alt hatt en ørliten oppdragende effekt. Et lite eksempel: Rosenborg spilte nettopp mot det litauiske laget FK Ekranas fra Panevėžys i Intertoto-cupen. Motstanderlaget er ukjent for de fleste nordmenn, inkludert journalister, og dermed gir feilstavingen Ekranes 121 treff (sider på norsk) i Google, mens det korrekte Ekranas gir 185 treff (og lenke til vår artikkel øverst). Jeg håper at omdirigeringen fra Ekranes kan lære iallfall én person et eller annet. Det er lov å håpe. Blue Elf 20. jul 2008 kl. 23:09 (CEST)
Blålenkene er nå en ting, men nå har vi fått en utvidelse av «søkefelt/gå-til-feltet» i noWP, som jeg først ble obs på her forleden. Hvis jeg vil søke på «personlighet», kommer forslagene haglende fra jeg slår inn første bokstav, med en laaang rekke med «Per NNN», betydelig «Persen», «Persesylte». «Persok» osv. De fleste feilstavinger med omdirigeringer melder seg også. Hvis vi skal beholde dem, bør de merkes med en «(R)» eller «(O)», slik at de blir oppfattet som det de er: muligheter for å finne fram selv om en bommet på tastene, ikke var helt sikker på skrivemåten, ikke fant aksenter, satte inn nok - eller for mange - slike eller bindestreker, stavet y og ø for ü og ö osv. (Prøv Kroller-Muller, Kröl osv, f.eks) Utfordringen ligger i å lage en «bot» som kan gjøre jobben.
Men som jeg har presisert annetsteds: I artiklene på WP bør blålenkene være riktig skrevet. De tussede skrivemåtene hører kun hjemme i lister over slike, som vi velger å beholde. Bjørn som tegner 20. jul 2008 kl. 23:56 (CEST)
Muligheten til å videresende folk til rett artikkel selv om de ikke har søkt på en feilstava/uoffisiell/gammel artikkeltittel er jo en egenskapene som gjør Mediawiki så fremragende. Kun de mest avanserte publiseringssystemene har noe fornuftig system for videresending og synonymer, og muligheten til å gi treff på feilstavinger er enten fraværende eller begrenset til å fange opp de enkleste feil med Levenshtein-distanse. Hvorfor unnlate å bruke denne fantastiske muligheten til å gjøre søk i NoWp bedre enn tilsvarende søk i Google? Hvis en logger alle søkeord i NoWp og sørger for at de hyppigst brukte søkeordene som gir 0 treff får lagt inn REDIRECT, vil det forbedre søkbarheten dramatisk. H@r@ld 21. jul 2008 kl. 02:20 (CEST)
Enig med Bjørn.s.t. i at forslagene som kommer haglende under søkefeltet begynner å bli mer bry enn de er verdt, spesielt på enWP. Jeg har foreslått der i en eller annen diskusjon at det kunne være ønskelig at alle omdirigeringene i de listene ble lysegrå. Da kunne man velge mellom de ekte artiklene. Hordaland 21. jul 2008 kl. 06:22 (CEST)
Fuzzymatching er en del av de fleste søkemotorene, også Lucene, men er ikke i bruk på Wikimedia sin implementasjon. Lucene er en open source søkemotoren som vi bruker. Det finnes vanligvis flat fuzzymatching hvor alt av feilstavinger vektes like mye («fiel» og «flei» er like feil skrivemåte for «feil»), og det kan brukes vektet fuzzymatching («Dahl» og «Dal» kan være identiske skrivemåter). Et mulig problem med dette i Wikimedia sine prosjekter er at algoritmene for å vekte skrivefeil er språkspesifikke, men noe særlig stort problem er det nok ikke å slå på noe slikt. Uansett er nok dette en bedre løsning enn å gjette på hva som er aktuelle feilstavinger. Hvilken muligheter som finnes i Lucene må sjekkes, den har fuzzymatching men hvorvidt den gjør vektet fuzzymatching og om denne kan konfigureres er jeg mer usikker på. I Lucene sin normale syntax så skjer et fuzzysøk ved å legge til en tilde etter søkeordet, omtrent som i et søk på «Ane~ Dal~ Torp». I våre søk skjer det også et lite minisøk før Lucene starter. Dette søket sjekker noen få omskrivinger av søket for å se om dette treffer tittelen på en artikkel. Antakeligvis kan dette minisøket bruke fuzzysøk for å finne opplagte feilstavinger. — Jeblad 21. jul 2008 kl. 06:34 (CEST)
Min erfaring er at for mange flerstavelsesord, er ofte 5-15% av alle søk søk etter feilstavinger.
Her er for eksempel søkeloggen for et vanlig søkeord i nettstedet jeg jobber i. Antar at noWP har samme feilfrekvens. Tallet i parantes er antall søk i løpet av 1,5 år:
ingeniør (2643), ingenør (181), inginør (53), ingeinør (11), ingienør (10), ingeiør (9), inginiør (8), ingniør (7), engeniør (7), ingenjør (6), ingengjør (sic!) (6), ingenior (6), ingenær (4), ingernør (4), ingnør (4), ingjenør (4), ineniør (3), ingeniør (3), ingennør (3), inegniør (3), ingiør (2), jngeniør (2), ingeør (2), igenør (2), ingenirø (2), igeniør (2), ingeniøtr (2), ineriør (2), ingeniøren (2), ingenirør (1), ingeriør (1)
H@r@ld 21. jul 2008 kl. 12:50 (CEST)

(tilbakemarg)Her er nå i gang forsøk på å løse(?) to problemstillinger på en gang + litt til:

  1. å bedre søkefunksjonen ved å legge inn bredde i skrivemåten som legges i tillegg til hva den som søker selv har lagt inn (hvis jeg har forstått det rett)
  2. å slippe lettere fra alle de rare forslagene som dukker opp fordi jeg eller andre (og snart også søkemotoren?) har lagt inn mulige skrivemåter, som nå kommer myldrende. Gråfarge er en god ide (idé) synes jeg, men er glad for alle, enten det er * eller # eller hva. Jeg tenkte meg en veloppdragen bot som fant alle redir og merket dem som slike når de skulle vises i søkemotoren.
  3. Kategorisering av feilskrifter har jeg ikke forstått hvorfor. Hvis de skal være der, bør de utvides til stedsnavn, institusjoner osv - kort sagt flere kategorier der de nåværende ikke virker naturlige.

Ellers er jeg takksam for feilstavingen ingen-i-rør. Hvis den har ført fram i H@r@lds søkemotor er ingenting av det vi sliter med helt umulig. Det måtte bli ingenifrø (;-)) Bjørn som tegner 21. jul 2008 kl. 14:16 (CEST)

ingengjør i H@r@lds liste var heller ikke verst =)
1.
Siden Mercur fantes ikke, så jeg omdirigerte den til en bydel i Harstad hvor et område heter Mercur. Admin Soulkeeper omgjorde den til en pekerside for skrivefeil. Han mener også at disse linkene skal stå over linken med skrivemåte lik navnet på siden. Hvilke synspunkter har folket på Tinget?
2.
Jeg la inn "andre betydninger" på Merkur-siden, med dirigering til Mercur. Valgte da å endre Soulkeepers <<Merkur kan referere til:>> til <<Mercur eller Merkur kan referere til:>>. Dette ble heller ikke godtatt, og adminen endret nå til <<Mercur kan referere til:>>. Jeg mener det siste er bedre enn det opprinnelige, da siden heter Mercur, men ettersom linkene på siden starter med både Mercur og Merkur syns jeg det burde stå <<Mercur eller Merkur kan referere til:>>. Administratoren henviser til stilmanualen når det gjelder dette, og hvorvidt det skal stå <<Merkur – romersk gud>> (mitt forslag) eller <<Merkur (gud) – romersk gud>> i lista. Har han rett? Nording 21. jul 2008 kl. 22:46 (CEST)
Jeg rettet innledningsteksten til «Mercur kan referere til» i stedet for «Mercur eller Merkur kan referere til» ganske enkelt fordi oppslagsordet for pekersiden var Mercur. Man kommer ikke til denne siden ved å skrive inn Merkur med k. Når det gjelder parentesen, sier stilmanualen klart og tydelig at flertydighetsparenteser i lenker på pekersider ikke skal skjules. - Soulkeeper 21. jul 2008 kl. 22:59 (CEST)
Merkelig da at du skrev <<Merkur kan referere til>> ved opprettelsen av siden. Hvor har du forøvrig det fra, at Mercur kan referere til Merkur? Kan bacer referere til baker? Blir ikke dette tilsvarende å omdirigere skrivefeil?
Stilmanualen nevner noen unntak ang. parenteser; kanskje burde nok et unntak være når det står etter oppslagsordet hva det dreier seg om. Hvorfor trenger folk å bli fortalt to ganger at det dreier seg om guden? Nording 21. jul 2008 kl. 23:30 (CEST)
Det skal være helt klart hvor en lenke går på pekersider, og parenteser skal være med fordi forskjellen mellom lenker fremgår av det som står i parentesen. Pekersider skal ikke brukes for skrivefeil, og en skal ha en meget god grunn før en setter inn noe som egentlig hører hjemme under en annen oppføring. — Jeblad 21. jul 2008 kl. 23:50 (CEST)
Har ingen problemer med parentesene, men jeg liker ikke smør på flesk. Det er en undervurdering av andre lesere når man skriver flere ganger hva det dreier seg om.
Ved opprettelsen av pekersiden forteller administrator Soulkeeper Wikipedias lesere at Mercur er en alternativ skrivemåte for navnet på planeten og guden. Jeg etterspør hans belegg for denne påstanden. Nording 22. jul 2008 kl. 05:33 (CEST)
Ta det på diskusjonssiden for pekersiden. — Jeblad 22. jul 2008 kl. 13:03 (CEST)

Hvis vi innfører omdirigeringer på feilstavinger som fast praksis og gir opp søkemotoren (jeg mener det er en søkemotorjobb) bør vi sette opp en bot som kontrollerer og endrer lenker til innholdet i kategorien for omdirigeringene, det er ikke så mye arbeid og eliminerer "blålenkeproblemet". Btd 22. jul 2008 kl. 19:15 (CEST)

På diskusjonssiden til Mercur skriver Soulkeeper følgende:

<<Til Nording:

  • «Mercur» gir 70 000 treff på bokmål i Google. Få av disse treffene handler om området på Gangsås.
  • Gangsås er et område i en liten by i et lite land. Andelen av WP-brukere som er på jakt etter dette når de søker på «Mercur» er dermed lav.
  • Jeg har formattert noen hundre pekersider her på Wikipeda, og det er vel ingen katastrofe om jeg lar deg gi denne éne en «alternativ» utforming. Det kommer alltid noen andre og retter den, før eller siden. Så jeg skal ikke gjøre flere endringer på denne siden, bare slå deg løs, siden det tydeligvis er viktig for deg.>>
Hva slags svar er dette? Er administratoren bare en unge?
Soulkeeper lagde en pekerside som jeg mente var feil. Jeg unnlot å gå inn i en redigeringskrig, noe som vel uansett bare ville ført til blokkering av meg, en låsing av den aktuelle siden, eller begge deler, ettersom min motpart er admin. På Tinget foregikk diskusjonen om omdirigering av feilstavinger, og jeg valgte å ta opp feilstavingspekerside i den forbindelse for å få en prinsipp-avklaring. På hvilken måte var dette feil av meg?
Jeg har opptrådt saklig hele veien, men nå velger altså adminen å besvare meg nedlatende og hånlig. Hadde jeg skrevet på tilsvarende måte til han, kunne jeg regnet med korreks fra en annen admin. Er det slik at administratorene på nowiki er med i gutteklubben Grei, og at de dermed kan tillate seg slikt?
Det var ikke jeg som la inn seksjonen om Mercur i artikkelen om Gangsås, så Soulkeepers <<morsomhet>> om at pekersiden tydeligvis er viktig for meg, stemmer altså ikke. Det kan derimot virke som om siden er viktig for han, ettersom han opprettet den og tilbakestilte mine justeringer. Jeg var og er uenig i bruken av feilstavingspekersider, og Jeblad skriver også uttrykkelig at dette ikke skal forekomme. Soulkeeper derimot, lar glatt være å kommentere dette. Han skjønner nok at han har gjort feil, men fremfor å innrømme, velger han å late som det motsatte, og svare meg useriøst og arrogant. Burde ikke evnen til selvkritikk være et kriterium for å bli admin? Antall edits teller, men hva med modenhet?
<<... det er vel ingen katastrofe om jeg lar deg gi denne éne en «alternativ» utforming. Det kommer alltid noen andre og retter den, før eller siden.>> Soulkeeper mener altså at feilstavingspekerside er korrekt, mens Jeblad, og de fleste andre antar jeg, mener det motsatte. Denne siden forteller folk at Merkur også kan skrives Mercur. Men dette poenget ignorerer Soulkeeper, som dessuten mener at Merkur-linker skal stå over Mercur-link(er) på en Mercur-pekerside. Han forteller at ikke mange treff på Google handler om Mercur på Gangsås. Det virker ikke som om så mange av treffene handler om planeten eller guden heller. Er det uansett folks skrivefeil på Google som skal styre Wikipedias form og innhold? Han skrive videre at få personer er interessert i Gangsås hvis de søker på Mercur. Jeg omdirigerte siden til Gangsås fordi den ikke fantes. Har ingenting i mot en pekerside for Mercur hvis det kommer flere linker som hører hjemme der. Men det er noe annet enn en side som sier at navnet på planeten og guden også kan skrives Mercur. Dette opplagte poenget er altså admin Soulkeeper uenig i. Da bør han være konsekvent, og opprette en pekerside som sier at bacer kan referere til baker. Dersom jeg endrer Mercur-siden, antar jeg Soulkeeper om en stund kommer til å <<rette den>>, som han skriver, under annet navn. Hvor mange er det forresten som tror at en som skriver Mercur med ønske om å lese om planeten, ikke tenker på å prøve med Merkur etterpå?
Jeg opptrådte så vidt jeg vet korrekt ved å ta feilstavinspekerside, og min uenighet med en administrator, opp på Tinget på en saklig måte. Jeblad skriver at pekersider ikke skal brukes for skrivefeil. Soulkeeper velger så å besvare meg på en måte jeg oppfatter som en form for personangrep. Det medfører at å bidra på nowiki for meg som vanlig bruker, blir temmelig håpløst. Jeg skjønner hvorfor mange velger å forlate etter å ha vært her en stund; dette er motivasjonsdrepende.
(Ang. parentesen, så er mitt forslag <<Merkur (gud) – romersk mytologi>> for å unngå smør på flesk, men samma det.) Nording 23. jul 2008 kl. 01:29 (CEST)
Det at Soulkeeper er administrator skal ikke ha noe å si når det gjelder utformingen eller innholdet av sider. At Soulkeeper er en erfaren bruker, som bl.a. kjenner til hva stilmanualen sier om disse omdirigeringssidene har noe å si. (Så er det jo det at en viss korrelasjon er det mellom disse to.)
Nå er det ikke lett å hjelpe tilrette for en som vi lett kan se av bidragshistorikken ikke har veldig mange bidrag. Hvis Soulkeeper bare hadde rettet uten å forklare kunne det vært feil på en måte, men når han forlkarer kan det bli tatt som ovenfra og ned. Gi ham litt slingringsrom for å gjøre feil. Når det gjelder hvorvidt det stilmanualen sier er fornuftig, ja så kan det selvsagt være rom for forskjellige meninger om det. Men stilmanualen er et forsøk på å få en noenlunde lik utforming flere steder. Derfor bør vi forsøke å følge den, selv om vi alle gjør feil fra tid til annen.
Når det gjelder ditt forslag om romersk mytologi, synes jeg det er godt. Rett det opp på den siden. (Så blir ditt forslag kreditert din bruker i sidens historikk, hvilket vil være det beste.) Haros 23. jul 2008 kl. 10:27 (CEST)

Fra Språkrådets liste over historiske navn; (Mercur(ius), se Merkur) → Merkur romersk handelsgud; merkurstav symbol for handelen. For meg virker det som en henvisning fra Mercur til Merkur er helt legitim, i alle fall for handelsguden, men da planeten er oppkalt etter handelsguden så virker det som også denne er legitim. — Jeblad 23. jul 2008 kl. 10:15 (CEST)

Ellers har vi med vanlig stil endt med enkeltsak, mens noen startet en litt mere prinsipiell drøfting lengre oppe. Selve diskusjonen har vert lærerik, men vanskelig å trekke helt klare regler ut av.
Hvis det er så at søkemotorfunksjonene er endret, kan det være at en del av de gamle redirectene kan slettes som overflødige. Andre må kanskje beholdes. Jeg ser for eksempel at en del av mine redir. for Kröller-Müller-museet kanskje kan slettes, siden søkeren kommer med forslag allerede på hhv Kröller-, Kroller- og Krøller-(egentlig på Kr) - men det må gjøres med omhu. Vitsen med slike omdirigeringer, slik jeg har tenkt, er å gi norske tastaturer en sjanse - ikke å bombardere søkefunksjonen med feilinfo. (fireords franske stedsnavn og personnavn er ennå et slagfelt i så måte, med og uten bindestreker og aksenter gir de mange permutasjoner - og hvor mange trengs nå?)
En annen måte å løse noe av problemet på, er å få merket alle gærningene slik at de enten ikke vises eller vises som det de er. Da er det ingen katastrofe om de er teite eller tyrkleifer av vanlig art, og vi har bedre råd til å være tolerante. I mitt gamle programmeringsspråk MBasic skulle et slikt lite program starte med IF og ende med beskjed om å legge til eller endre.
En annen side er om WP som leksikon skal forlange av leserne at de skriver rett for å få lov til å finne artikkelen sin. Utvidet søkefunksjon med forslag og etterhvert «alternative» skrivemåter sier «tja - neeh», mens reglene sier «jo!- men litt unntak». Vi må nok leve i usikkerhet fortsatt.
Der er trolig enighet om at ingen artikler skal ha feilstavede blålenker. Usikkerheten (uenigheten?) går på om tyrkleivene skal slettes eller beholdes. Dagens regler sier slett, mens mulighet for å spore opp kloninger i andre artikler sier behold. -og så var det jo et faktum at noen trodde de hadde skrevet rett. Bjørn som tegner 23. jul 2008 kl. 12:16 (CEST)
mwsuggest, funksjonen som lister opp treff etterhvert som man skriver, er todelt. En lokal del (javascript) som går i browseren og en sentral del som går på serveren. Vi kan lokalt tweake til den lokale delen, men det er større jobb å få gjort endringer sentralt. Det finnes ikke noen god dokumentasjon på hvordan mwsuggerst fungerer, så her må man grave seg ned i kode. ZorroIII 23. jul 2008 kl. 12:30 (CEST)
Da avventer jeg rapport i dagligspråk når gravingen gir resultater. Forresten: hvordan gir Google-søk på snurrige stavemåter utslag? Bjørn som tegner 23. jul 2008 kl. 12:45 (CEST)
Det er relativt komplekst å lage en effektiv «fuzzyalgoritme» ved kun å manipulere script på klientsiden, men det er mulig. Svært ofte er det faste skrivefeil som dukker opp, og disse kan fanges opp i klientdelen av mwsuggest. Typisk er dette feil som går på forveksling av æ og e, a og å, manglende h foran enkelte andre bokstaver, doble bokstaver som ikke skal være der og lignende. Store og små bokstaver blir allerede fanget opp, noe som nok ikke alle de som lager omdirigeringer er klar over. De mer komplekse og tilfeldige skrivefeilene er langt vanskeligere. En annen sak er om det er ønskelig med slik aggresiv prodding av datasettet for å finne aktuelle skrivefeil. Omvendt er det mulig å filtrere bort enkelte treff hvis de merkes særskilt, men jeg tror ikke jeg vil anbefale noe slikt. — Jeblad 23. jul 2008 kl. 14:07 (CEST)
Skriveleif er i alle fall omdirigert. ;-) Kjetil2006 28. jul 2008 kl. 22:46 (CEST)

Som et eksempel så er navnet på byen Warszawa skrevet feil på Wikipedia i 85 artikler. Det er skrevet som Warsawa, men har blå internlenke fordi det er en omdirigering til riktig skrivemåte. Hadde det derimot IKKE vært en omdirigering kunne jeg satt masse penger på at det ikke hadde vært så mange som 85 feilskrivninger av ordet, fordi røde lenker gjør en oppmerksom, og en skjønner fort at dette er en skrivefeil. Jeg holder nå på å rette disse 85 artiklene, men vi har ingen garanti for at det ikke snart er 85 nye feilstavinger av akkurat samme navn. Jeg mener absolutt av omdirigeringer av feilstavede ord forsøpler språket på Wikipedia, og gjør Wikipedia mindre seriøs enn det burde være. Jeg mener det burde lages en regel med forbud mot direkte feilskriving av ord, mens omdirigeringer av likestilte og alternative skriveformer (som f.eks navn på personer med forkortelser av mellomnavn) tillates. KEN 2. aug 2008 kl. 21:21 (CEST)

Hvis omdirigeringer fra feilstavede ord er kategorisert, er det en smal sak for en robot å rette dem opp i løpet av kort tid. Robotene kan nok også programmeres til å lage pene oversikter over hva som rettes mest, og disse kunne i sin tur brukes i pedagogisk øyemed. Guaca 3. aug 2008 kl. 02:16 (CEST)

1.

Som så mange andre diskusjoner på Tinget, hvor folk skriver og skriver, ser også denne ut til å ende uten endelige konklusjoner. Mangler det et system for å få tatt avgjørelser (eller komme frem til konsensus, som det så fint heter)? Mulig jeg tar feil, men for meg virker det som om dette bare skjer unntaksvis.

2.

Når det gjelder pekersiden Mercur, så skriver Jeblad ovenfor at han mener henvisningen til Merkur er legitim. I tillegg har Bjørn som tegner lagt inn en henvisning til Mercury på pekersiden. Det er mulig det er lenge siden disse to, og Soulkeeper, har lest teksten i boksen nede på siden, hvor det står at siden kun inneholder pekere til andre betydninger av ordet. Det finnes ikke noe norsk ord Mercur som kan bety hverken Merkur eller Mercury.
Sannsynligvis florerer det av tilsvarende ukorrekte oppføringer på andre pekersider. På enwiki er ikke dette et problem, da det i pekersideboksen der står at oppføringene (artiklene) kan assosieres med tittelen (se f.eks. en:Norwegian). Jeg foreslår at den norske teksten endres tilsvarende dette. Kanskje vil noen betrakte dette som pirk, men korrekthet må jo etterstrebes med mindre nowiki er et fleksikon (leksikon med fleksibel nøyaktighet). Nording 10. aug 2008 kl. 14:24 (CEST)
Vis meg ett leksikon som har absolutt nøyaktighet. Men jeg kan være litt med på å pirke på semantikk her: Utsagnet «kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet» betyr ikke helt det samme som «kun pekere til korrekte betydninger av dette ordet». Vi skal selvsagt lenke til verken motorvei eller vann på pekersiden Java, men jeg syns f.eks. lenken til JavaScript er helt legitim, selv om «Java» ikke betyr «JavaScript». Mener du at lenken til JavaScript bør fjernes fra pekersiden Java? - Soulkeeper 10. aug 2008 kl. 21:50 (CEST)

Her er Språkrådet: Historiske navn: L–N

(Mercur(ius), se Merkur)
Merkur romersk handelsgud; merkurstav symbol for handelen

Omdirigering på historiske navn bør være helt uproblematisk. Hvis noen mener at Mercur ikke er et akseptert historisk navn så bør denne diskusjonen tas med Språkrådet. Hvis noen har tid så kan jo en aktuell oppgave være å sjekke når Mercur var akseptert rettskrivning. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 23:40 (CEST)

En ting som er sikkert er at det veldig sjelden blir tatt avgjørelser på Tinget. Det blir som regel kun en diskusjon som plutselig dør ut uten at så mye skjer. Haakon K 10. aug 2008 kl. 23:53 (CEST)

Det skrives så mye rart at jeg opplever diskusjonen som håpløs. <<Vis meg ett leksikon som har absolutt nøyaktighet.>> Så vi skal ikke etterstrebe nøyaktighet, fordi ingen leksikon er helt nøyaktige? <<Utsagnet «kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet» betyr ikke helt det samme som «kun pekere til korrekte betydninger av dette ordet».>> Ehh...??
Ang. Java-pekersiden: Slik boksteksten er nå er det ukorrekt at JavaScript står oppført. Jeg mener som jeg skrev, at teksten i boksen bør endres så den tilsvarer den engelske; da blir oppføringen helt grei.
De to siste setningene i Jeblads innlegg er irrelevante, men foran skriver han: <<Omdirigering på historiske navn bør være helt uproblematisk.>> Dette er ikke Wikipedia på historisk norsk, gammelnorsk, norrønt eller hva det måtte være, men på bokmål/riksmål, og i de to sistnevnte skriftspråkene er ikke Mercur et ord som kan bety Merkur; så enkelt er det. Men hvis teksten i boksen endres, slik at den sier at oppføringene kan assosieres med tittelen, så blir det pinade andre boller. Nå begynner jeg visst å bli litt smålei... Jeg betrakter ikke meg selv som kverulant; jeg tok opp saken fordi det etter min mening er uoverensstemmelse mellom mange oppføringer på pekersider, og teksten i boksen nede på sidene. Men jeg registrerer at ingen har støttet dette synet, og jeg har ingen ambisjoner om å styre mer med saken. Nording 18. aug 2008 kl. 19:55 (CEST)

Du kan evt. endre teksten i boksen. Du finner den her. (Det kan være en ide å ta opp endringsforslag på Maldiskusjon:Peker før du setter i gang.) - Soulkeeper 20. aug 2008 kl. 08:31 (CEST)
Vi har ikke pekersider som er assosiasjoner, det vil føre helt galt avsted. vi har pekersider der to oppføringer begge vil ramle ned på samme oppslagsordet. Øja Java og programmeringsspråket Java vil begge havne på «Java». Da settes det opp en pekerside med lenker til Java (øy) og Java (programmeringsspråk). Hvis det finnes mulighet for assosiasjoner så bør disse tas andre steder. Navn som er avvikende, men kun på grunn av formateringsregler bør tas med på pekersiden. Det betyr at Hr. Ms. «Java» kan tas med. Oppføringer som Javatiger og Javascript bør plasseres andre steder. Pekersider skal løse problemet med at flere artikler naturlig havner på samme side, det skal ikke primært være et sted for å plassere alle mulige assosiasjoner. Men ingen regler uten unntak. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 10:46 (CEST)

Kan vi få gjennomført en avstemning om vi skal ha omdirigeringer på feilstavede ord ? Det er liksom det denne saken skal handle om. KEN 20. aug 2008 kl. 11:13 (CEST)

For

  1. Friman 20. aug 2008 kl. 11:44 (CEST) - Ikke ødelegg en av de store fordelene med dette oppslagsverket. En god hjelp for mange dyslektikere, som lettere vil få riktig tilslag (f.eks. inginiør, ingenør).
  2. Guaca 20. aug 2008 kl. 13:57 (CEST) Vi kan få en både mer funksjonell og feilfri encyklopedi ved å ha omdirigeringer fra feilstavede ord. Det viktige er at disse omdirigeringene kategoriseres (i Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil med tilhørende underkategorier). VVed regelmessig kjøring av en bot som tar utgangspunkt i disse, kan vi få automatisert mye av det omfattende rettearbeidet som mange av oss bruker altfor mye tid på. Jeg oppfordrer herved Jon Harald, ZorroIII, Jon Erling og alle dere andre skriptkyndige til å snekre sammen en ukentlig ryddejobb. Guaca 20. aug 2008 kl. 13:57 (CEST)
  3. Som jeg og flere andre har foreslått er det mulig å automatisere retting av lenkene. Btd 20. aug 2008 kl. 14:03 (CEST)
    Jeg ser flere muligheter enn problemer med dette. - Soulkeeper 20. aug 2008 kl. 14:11 (CEST) Jeg ser også Jeblads poeng; at å overlate dette problemet til «kodeapene» vil føre til færre konflikter og mindre distraksjoner for «pøbelen». Siden denne søkefunksjonaliteten er sekundær til leksikonet vi skriver og miljøet vi skriver det i, trekker jeg derfor stemmen min, og forholder meg nøytral inntil videre. - Soulkeeper 21. aug 2008 kl. 19:14 (CEST)
  4. ZorroIII 21. aug 2008 kl. 07:51 (CEST)
  5. Jeg synes det er viktigere at folk finner det innholdet de leter etter enn at vi avventer en potensiell forbedring av søkemotoren. — Galar71 21. aug 2008 kl. 12:26 (CEST) Avventer svar om vi kan få skrudd på fuzzy-søk. Er fremdeles for at vi skal kunne opprette redirects på vanlige skrivefeil. — Galar71 22. aug 2008 kl. 09:45 (CEST)
  6. Kjetil_r 21. aug 2008 kl. 13:10 (CEST)
  7. H92 (d · b · @) 21. aug 2008 kl. 16:35 (CEST)
  8. - savner at denne er nyansert «fra vanlige stavefeil». - Mr. Hill 21. aug 2008 kl. 18:21 (CEST)
  9. - Agresjon eller aggresjon, ikke alltid like lett å vite hvordan det skrives. Alexanderkg 21. aug 2008 kl. 19:42 (CEST)
  10. Dette er jeg enig i. Tpb 21. aug 2008 kl. 21:44 (CEST)
  11. Dette handler om brukervennlighet. Zerblatt 22. aug 2008 kl. 02:37 (CEST)

Mot

  1. KEN 20. aug 2008 kl. 11:15 (CEST)
  2. Proteus 20. aug 2008 kl. 11:24 (CEST)
  3. imot, dette må løses i forbindelse med søkemotoren og er ingen botjobb. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 14:20 (CEST)
  4. Som Jeblad sier - dette er et søkemotor-problem, og vi kan legge inn uendelig mange skrivefeil og fortsatt greier ikke folk å skrive ting riktig. Laaknor 20. aug 2008 kl. 15:22 (CEST)
  5. Zaarin 21. aug 2008 kl. 13:32 (CEST)
  6. imot, dumt å fylle opp med «støy». Dette bør løses på en annen måte. Finn Bjørklid 21. aug 2008 kl. 17:43 (CEST)
  7. imot, bør løses i søkemotoren. Apple farmer 21. aug 2008 kl. 23:34 (CEST)
  8. imot, skrivefeil bør motarbeides på alle fronter i et kvalitetsleksikon. Harald Haugland 21. aug 2008 kl. 23:53 (CEST)
  9. imot, med argumentene mine fra lenger oppe på sida. Haakon K 22. aug 2008 kl. 01:32 (CEST)
  10. imot ref. Jeblad m.fl. Geanixx 24. aug 2008 kl. 13:02 (CEST)
  11. imot mvh Fredrifj 24. aug 2008 kl. 13:09 (CEST)

Debatt

Det fører helt feil avsted å lage en bot som forurenser artikkelrommet med skrivefeil. Oppgaven kan løses men da må noen sette av en ikke ubetydelig mengde tid for å kode en løsning. Hvis det er et ønske om å få til noe slikt så må det enten rettes en forespørsel til utviklerne, eller WM Norge kan gjøre et fremstøt for å få til en løsning, eller noen av de meget få utviklerne som finnes på dette prosjektet må finne interesse av å følge det opp som en selskapslek en lørdagskveld. Det blir i såfall ganske mange lørdagskvelder for problemet er ikke trivielt. Det beste jeg har kommet over er å lage en egen indeks som brukes av Lucene under gitte vilkår eller som kan brukes via en lenke «lignende titler». — Jeblad 20. aug 2008 kl. 14:26 (CEST)

Greit nok at omdirigeringer teknisk sett ligger i artikkelnavnerommet, men jeg syns det er å dra det langt å si at artikkelnavnerommet blir forurenset av omdirigeringer som attpåtil er kategorisert slik at det blir trivielt å fjerne dem hvis/når et bedre opplegg kommer på plass. - Soulkeeper 20. aug 2008 kl. 14:28 (CEST)
WM Norge har da ikke noe med dette å gjøre, så å dra inn den organisasjonen her blir total skivebom. ZorroIII 20. aug 2008 kl. 14:52 (CEST)
For ordens skyld: Jeg har bare foreslått å lage en bot som fjerner skrivefeil fra artiklene, ved å bruke de eksisterende stavefeilomdirigeringene som datakilde. Dette tror jeg er trivielt, det finnes f.eks. allerede en bot som flytter omdirigerte kategorier til kategorien som er målet for omdirigeringen. Forurensingsboter greier vi oss uten, men jeg blir gjerne med på en selskapslek. Guaca 20. aug 2008 kl. 23:55 (CEST)
Hvis noen på egen fritid vil skrive en utvidelse for å få til en løsning med søkemotoren som fanger opp skrivefeil så må de gjerne gjøre det, men WM Norge har fått et tilbud om støtte til mindre og begrensede prosjekter og i den sammenhengen er en slik utvidelse et «mindre og begrenset prosjekt». Hvis ZorroIII mener han har tid til å skrive det her på fritiden så er ingenting bedre, men jeg tror vel dette raskt blir litt mer omfattende enn det en gjør på noen kvelder. Når det gjelder automatisert stavesjekk så tror jeg den engelske bot policy -siden sier det her nokså klart «Bot processes may not fix spelling mistakes in an unattended fashion, as accounting for all possible false positives is unfeasible. Assisted spell-checking is acceptable, and may or may not be considered a bot process depending on the editing rate. Such processes must not convert words from one regional variation of English to another.» [4] Hvis noen tror dette er uten problemer så kan de søke litt på «bot» og «spellchecking» på engelsk Wikipedia. Jeg har ingen tro på at dette skaper mindre problemer her. En langt bedre måte, og som ikke skaper samme grad av konfliktnivå, er å legge inn de aktuelle språkfilene for stavesjekk i nettleserene. Da utsetter en ikke problemet, en flytter ikke problemet over på andre brukere og skaper et adskillig lavere konfliktnivå. I sum mener jeg dette er et ekstremt dårlig forslag og det burde aldri vært fremsatt til avstemming overhodet. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 12:47 (CEST)
Dette er ikke en søknad om botstatus. ZorroIII 21. aug 2008 kl. 12:58 (CEST)
Les tråden på nytt, spesielt stemmegivingen med «Som jeg og flere andre har foreslått er det mulig å automatisere retting av lenkene». Dette er et særdeles dårlig forslag. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 13:01 (CEST)
Det vi stemmer over er om det skal være tillatt med omdirigeringer på feilstavede ord, ikke om det skal lages noe automagi. Jeg har pr nå ingen planer om å skrive en bot som retter skrivefeil. ZorroIII 21. aug 2008 kl. 13:06 (CEST)
Så lenge omdirigeringene er kategorisert trengs det ikke spell-checking for å rette eventuelle lenker til omdirigeringene. Btd 21. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)

Hvis fuzzy-matching slås på i Lucene så vil «Hakon~» finne Kong Haakon, Kong Håkon, Håkon I, Håkon Magnusson Toresfostre, Håkon II, Håkon III, Håkon IV, Håkon V, Håkon VI, Haakon VII, Kong Haakon (konfekt), m.fl. Hvis noen legger arbeid i å få til akseptabel redigeringsavstand på titteloppslag vil et slikt oppslag ende på Håkon eller Haakon, eventuelt så vil det påvises at omskrivingen er tvetydig og det vil gis en liste. Med en slik løsning fortsetter dropdownlista i søkeboksen å være funksjonell, og det beste er at artikkelbasen vil ikke forurenses med bevist innskriving av skrivefeil. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 17:12 (CEST)

Er dette noe du eventuelt kan få skrudd på (eller be om å få skrudd på), Jeblad? Det høres ut som om det langt på vei kan løse problemet, og det høres ut som du vet hvordan vi kan få skrudd det på? — Galar71 22. aug 2008 kl. 09:43 (CEST)
Hjelp:Fuzzy-light baserte søk. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 17:08 (CEST)

«Ekstern lenke» vs. «Eksterne lenker»

Jeg var av den oppfattelsen at vi unngår å ha headeren «Ekstern lenke» selv om det kun er listet én ekstern lenke. Begrunnelsene jeg en gang fikk for dette (av en eller annen wikifant) var at vi ikke ønsket å signalisere at det var meningen at det kun skulle være én ekstern lenke for emnet. Med nettopp disse (edle?) beveggrunner satte jeg igang min trofaste robot for å erstatte alle slags mulige varianter av «Eksterne lenker» (være seg «eksterne linker», «linker», «lenker» etc.). En annen wikifant, Zaarin, likte ikke helt dette, så jeg stoppet boten. Greit nok, kanskje ingen stor sak dette her, men folket kan få tale ... skal vi ha en standardisert «Eksterne lenker» uansett om det er én eller flere? --Eivind (d) 5. aug 2008 kl. 01:51 (CEST)

Mitt argument for å beholde "ekstern lenke" på sider som har bare én, er at tittelen bør gi inntrykk av hva som finnes i den delen av artikkelen. Å bruke flertallsform når det finnes bare en lenke synes jeg da blir misvisende og det er også dårlig norsk. Zaarin 5. aug 2008 kl. 01:55 (CEST)
Denne seksjonen begynner ofte med en lenke og vokser etterhvert, jeg har kommet over flere tilfeller hvor det har vært flere lenker men har stått Ekstern lenke - om vi konsekvent går for Eksterne lenker så unngår vi det problemet. mvh - Ulf Larsen 5. aug 2008 kl. 10:16 (CEST)
Bra snakka, Ulf! Dessuten synes jeg vi skal gjøre livet lettere for oss selv. Standardisering og bruk av bått er flott. SOA 5. aug 2008 kl. 10:41 (CEST)
Jeg bruker konsekvent Eksterne lenker nettopp av den grunn Ulf nevner – at de vanligvis vokser. Såfremt det ikke er en bitteliten artikkel så er det langt mer sannsynlig at den over tid vil vokse med flere lenker. — Galar71 5. aug 2008 kl. 11:54 (CEST)
Jeg foretrekker Ekstern lenke, for det virker mest logisk og best språklig. Ei lenke er ei lenke, ikke «lenker». Og det tar et øyeblikk å rette det når en legger til ei ny lenke. Jeg har ingen tro på at noen lar være å legge til ekstra eksterne lenker fordi det er brukt entall i overskrifta. Jeg skjønner at en vil ha standardiserte former, men for meg går logikken og språket foran standarder som til tider kan være for generelle. Blue Elf 5. aug 2008 kl. 12:26 (CEST)
Enig med Ulf Larsen og Galar71. Ref. WP:EL og en:Wikipedia:External_links#External_links_section. Mvh Beagle84 5. aug 2008 kl. 12:44 (CEST)
Jeg bruker konsekvent Eksterne lenker, er enig med Ulf Larsen og Galar71. Mvh. Marius2 5. aug 2008 kl. 13:11 (CEST)
Fordi om flertallsformen er enkel og rasjonell er den likefullt feil - og vi bør ikke slakke på kvalitetskrav og tillate språklige feil med den slags begrunnelser. Enig med Zaarin og Blue Elf. 91 5. aug 2008 kl. 14:45 (CEST)
Jeg ser på «eksterne lenker» som en heller generisk betegnelse på typen innhold i avsnittet, og mener overskriften passer uansett antall. Det samme gjelder overskriften «referanser». Jeg tror det fører til mer feil å gå bort fra standardisering når det gjelder disse overskriftene, for som Ulf nevner vil det fort være flere lenker eller referanser under en entallsoverskrift. Det er vel også av disse grunnene engelsk Wikipedia har standardisert på flertallsformen. Benjamin 5. aug 2008 kl. 15:06 (CEST)
Enig med Benjamin m.fl. Floyd 5. aug 2008 kl. 15:59 (CEST)
Godt sagt av Benjamin m.fl. H92 (d · b · @) 9. aug 2008 kl. 22:45 (CEST)

Dette blir jo nesten som en avstemning, men; jeg benytter entall på en lenke og flertall når jeg skriver inn lenke nummer to. Standardisering er fint, men det ser noe ulogisk ut når en omtaler ett stk. i flertallsform. Nn har løst dette ved å benytte avsnittstittelen «Bakgrunnsstoff», noe som inkluderer både entall og flertall. Jeg har alltid syntes at det å kalle en lenke for en lenke (eller lenker) er smør på flesk. Alle ser at det ligger en lenke der. Hvorfor ikke endre standardiseringen til «Bakgrunnsstoff», så unngår en hele problemstillingen jf. ovennevnte? Frodese 5. aug 2008 kl. 22:22 (CEST)

Helt klart flertall "Eksterne lenker". Selv om du bare legger inn en lenke, så har kanskje jeg en annen fin lenke for hånden og da blir det straks flertall før du vet ordet av det.... Fortsatt god kveld! Bjoertvedt 5. aug 2008 kl. 22:54 (CEST)
Jeg bruker alltid «Eksterne lenker» dette vil jeg gjerne fortsette med, selv om det bare er en lenke. Harry Wad 5. aug 2008 kl. 23:14 (CEST)
Jeg må si meg enig med Benjamin her; å bruke entall er feil fordi dette er et standardavsnitt som ideelt sett finnes i alle artikler og som ikke skal utformes etter artikkelen. Standardisering er ellers veldig viktig for at leksikonet skal framstå som en helhet. --Harald Khan Ճ 5. aug 2008 kl. 23:32 (CEST)
Jeg ser ikke hvordan det kan bli mindre helhetlig ved at vi er språklig korrekte. Jeg skjønner heller ikke at det skal være noen stor jobb å endre til flertall når vi legger til ei ekstra lenke - det er snakk om to (2) bokstaver. For meg virker dette litt som å tegne et kart over terrenget slik det burde vært, ikke slik det er. For øvrig synes jeg Frodeses forslag er interessant. Men når vi har så sterke meninger om to bokstaver, så er det vel lite trolig at vi kan bli enig om å skifte til et helt nytt ord... Blue Elf 6. aug 2008 kl. 01:06 (CEST)
En standard med flertall er å foretrekke. - Mr. Hill 6. aug 2008 kl. 01:25 (CEST)
Problemet med bakgrunnsstoff er at i noen tilfeller så er lenkene kilder til artikkelen og da blir dette feil. Eksterne lenker er mer nøytralt og kan omfatte både kilder og utfyllende opplysninger. Om noen ønsker å skrive entall er det deres valg, men om en bruker flertall så er ikke det heller feil og en bør ikke bruke energi på å gå over å rette på dette. Rett heller skrivefeil i selve brødteksten og faktafeil. Nina 6. aug 2008 kl. 03:41 (CEST)
Å, energi bruker vi ikke (annet enn på denne diskusjonen) ... jobben gjøres jo av en bot som uansett går for å fjerne andre ulumskheter som «eksterne linker» etc. --Eivind (d) 6. aug 2008 kl. 09:32 (CEST)

En av favorittbeskjeftigelsene til anonyme og nyregistrerte bruker synes for meg å være å legge inn nye lenker. Disse brukerne er ofte ikke rutinerte nok til å gjøre noe så "enkelt" som å endre fra entalls- til flertallsform. Av denne grunn (i tillegg at jeg synes det er greit å standardisere på flertall for å vise type innhold) så synes jeg det er greit å bruke flertallsformen. Jeg er redd vi ganske raskt får en uoverenstemmelse der vi har entallsoverskrift og mange lenker etc. dersom vi bruker entallsform når det bare finnes en lenke. Tror folk nesten må gjøre hva de vil her, men jeg føler selv sterkt for at vi bør bruke flertallsformen. — Galar71 6. aug 2008 kl. 10:01 (CEST)

Såvidt jeg observerer så er det ikke konsensus for å endre praksis fra flertallsform til entallsform (ref. «"External links" (plural) even if there is only a single link listed.» en:Wikipedia:External_links#External_links_section). Derfor ser jeg ikke problemer med at boten til Eivind settes i arbeid igjen. Eller misforstår jeg og det har vært praksis med entallsform på no-wiki (da sier jeg {{trenger referanse}})? Jeg har nesten aldri sett det. Forøvrig veldig enig med Benjamin at dette er en generisk beskrivelse og dermed ikke feil. nsaa 6. aug 2008 kl. 12:20 (CEST)
Jeg har alltid oppfattet «eksterne lenker» som den standarden vi har brukt, og har endret andre skriveformer («eksterne linker», «ekstern link», «linker», «link», «lenke», «ekstern lenke») til det når jeg har kommet over dem (stadig sjeldnere med årene). Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker sier forresten at lenkene bør organiseres som en punktliste i et eget avsnitt med overskriften «Eksterne lenker». Benjamin 6. aug 2008 kl. 12:45 (CEST) Benjamin 6. aug 2008 kl. 12:26 (CEST)
Jeg har alltid pleid å skrive «Ekstern lenke», men denne diskusjonen har overbevist meg til å slutte med det. - Soulkeeper 6. aug 2008 kl. 12:39 (CEST)
Blue Elf: at det står eksterne lenker betyr bare at 'under her kommer lenker som ikke er interne', det er derfor ikke språklig feil å skrive eksterne lenker selv om det bare er én lenke. --Harald Khan Ճ 6. aug 2008 kl. 14:52 (CEST)
Folk flest som er innom og leser en artikkel driver neppe og analyserer saken når de observerer at det står "Eksterne lenker", og at det kun er én lenke oppført. Mange oppfatter nok dette som språklig/logisk ukorrekt. Kanskje kan man erstatte med "Ekstern info" eller "Ekstern informasjon"? Som Frodese skriver ovenfor så ser og skjønner jo folk at det er lenke(r) det er snakk om. Nording 6. aug 2008 kl. 17:39 (CEST)
På nn.wiki har me gått over til "Bakgrunnsstoff"; ein kan diskutere kor presist og godt dette uttrykket er, men det løyser i alle fall éintal/fleirtal-problemet. --Bep 8. aug 2008 kl. 18:41 (CEST)
Bakgrunnsstoff er veldig misvisende. Eksterne lenker brukes til videre lesning, ikke kun som kilder for artiklene. Det har vi referanser og litteratur for. H92 (d · b · @) 11. aug 2008 kl. 00:14 (CEST)

Går tilbake til venstremargen, og kommer med forslag til vedtak: Vi bruker konsekvent overskriften «Eksterne lenker», også der det bare er én lenke. Guaca 11. aug 2008 kl. 09:58 (CEST)

For

  1. Guaca 11. aug 2008 kl. 09:58 (CEST)
  2. EivindJ 11. aug 2008 kl. 10:01 (CEST)
  3. Btd 11. aug 2008 kl. 10:23 (CEST)
  4. Soulkeeper 11. aug 2008 kl. 10:41 (CEST)
  5. Galar71 11. aug 2008 kl. 10:46 (CEST)
  6. Alexanderkg 11. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)
  7. Jon Harald Søby 11. aug 2008 kl. 11:23 (CEST)
  8. KEN 11. aug 2008 kl. 11:26 (CEST)
  9. Geanixx 11. aug 2008 kl. 12:22 (CEST)
  10. 3s 11. aug 2008 kl. 12:29 (CEST)
  11. Laaknor 11. aug 2008 kl. 12:39 (CEST)
  12. Mollerup 11. aug 2008 kl. 12:47 (CEST)
  13. - Harry Wad 11. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)
  14. - Jarvin 11. aug 2008 kl. 13:52 (CEST)
  15. H92 (d · b · @) 11. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)
  16. Ulf Larsen 11. aug 2008 kl. 21:23 (CEST)
  17. nsaa 11. aug 2008 kl. 22:35 (CEST)
  18. - Mr. Hill 11. aug 2008 kl. 22:44 (CEST)
  19. Ezzex 11. aug 2008 kl. 22:48 (CEST)
  20. Marcus 17. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)

Mot

  1. Blue Elf 11. aug 2008 kl. 13:30 (CEST)
  2. Zaarin 11. aug 2008 kl. 14:31 (CEST)

Konklusjon: Kun flertallsoverskrift

Da våger jeg å konkludere. Prøveavstemningen stadfester inntrykket fra meningsutvekslingen over, drøye 90 prosent av de som har antydet hva de mener, støtter flertallsalternativet, "Eksterne lenker". Vi slutter å bruke "Ekstern lenke". Guaca 12. aug 2008 kl. 09:12 (CEST)

Det virker som det er slik de fleste ønsker, ja. H92 (d · b · @) 12. aug 2008 kl. 22:12 (CEST)

Seilskip på Vestlandet.

Dessverre har jeg ikke mulighet til å ta bilder denne helgen, men mange seilskip er nå på vei til Bergen og kan beskues der: Bergens Tidende. Om noen har mulighet kunne det vært fint med bilder av dem. Nina 5. aug 2008 kl. 16:40 (CEST)

Så langt mulig. Mitt allværskamera blingset for mye, så der håper jeg på erstatning før helgen. Hvis ikke, har jeg bare «3Mpx oppløsning, 6x zoom og forsiktig i vannsprut» å by på, så jeg utlyser like gjerne stafett - der blir mange flotte motiver kan jeg love etter å ha opplevd en slik anledning tidligere - men de skal først dra igjen tirsdag med seilparade på Sandviksflaket, så det blir vel litt til deg og? ;-D) Bjørn som tegner 5. aug 2008 kl. 18:08 (CEST)

Fotografer i Bergen ønskes

Var det noe slikt du ønsket? Flere skutebilder kommer til Commons under «Cat:Tall Ships' Race», men fotoforholdene var ikke helt gode (tett med folk og skip)

Verdens fineste seilskip, meksikanske ARM Cuauhtémoc (BE-01), vil ankomme Bergen havn omtrent klokken 10:00 lørdag den 9. august. Det ville være sterkt ønskelig om noen som befinner seg i Bergen kunne fotografere skipet ved sin ankomst. Skipet er for tiden hjemhørende i Acapulco og vil nok ganske sikkert sjarmere Bergen by. Det hadde vært utrolig fint å få en artikkel på bokmål/riksmål WP med et bilde av dette seilskipet i norsk farvann og da spesielt i sjarmerende Bergen. Jeg har selv blitt imponert over mannskapet på seilskipet tidligere. De lager litt av et show, blant annet ved å stå på mastene ved annkomst. Kjetil2006 8. aug 2008 kl. 19:38 (CEST)

Skutebilder i fleng underveis til Tall Ships i Bergen - mange kan brukes til illustrasjoner i artikler om skipstypene, men jeg rekker ikke over alt selv, så kopieringshjelp er velkomment.Bjørn som tegner 18. aug 2008 kl. 21:43 (CEST)

Navngiving av «Tippeligaen»

Det er en sak i PFU som har aktualitet for oss NRK: Over og ut for «Tippeligaen». Jeg mener vi skal være konsekvente i omtale av ligaer og stadionanlegg, og eventuelt nøye oss med en omdirigering på slikt som «Tippeligaen». Det er flere skribenter på Wikipedia som har tatt til orde for å bruke sponsornavnene, mens et mindretall mener dette er snakk om regulær tekstreklame. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 00:10 (CEST)

Vi er ikke tvunget til å bruke navnet og er ikke del av noen slike avtaler, så dette er ikke aktuelt for oss i det hele tatt. Som du sier er dette allerede diskutert. Btd 10. aug 2008 kl. 00:28 (CEST)
Når vi bruker disse sponsornavnene så har vi tekstreklame, så jo, problemstillingen er høyst relevant. Ta en titt på Molde stadion. I Ålesund er det vistnok ikke noen stadion… Eller ta en titt på Kategori:Serierundene i Tippeligaen 2008. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 00:58 (CEST)
TV 2 vil selvsagt fortsette med Tippe- og Adecco- så lenge de har økonomiske interesser i dette. Wikipedia bør bruke Eliteserien for herrer, 1. divisjon for herrer og Toppserien for damer. Det må selvsagt nevnes i Artikkelen om Eliteserien at den kalles Tippeligaen og hvorfor - vi må også ha omdirigeringen, men det bør være nok. - Mr. Hill 10. aug 2008 kl. 04:04 (CEST)
Ja, slik vi har det i dag. Hvorfor det ikke er konsekvens i kategorisystemet vet jeg ikke, men vi har aldri vært bundet av slike avtaler. Btd 10. aug 2008 kl. 12:17 (CEST)
Jeg mener dette har vært diskutert flere ganger før, uten at en har kommet fram til noen klar konklusjon. Det virker på meg som at det er vanlig (men ikke gjennomført overalt), bl.a. på engelsk Wikipedia, at serier i fotball og andre idretter ligger under det vanlige navnet (som Eliteserien eller 1. divisjon eller andre ikke-sponsor-navn), med omdirigering fra sponsornavnet, og med sponsornavnet også nevnt inne i artikkelen. («1. divisjon har nå også sponsornavnet Adeccoligaen.») Det samme gjelder for idrettslag med sponsornavn. For stadionanlegg er det vanskeligere, for en del nye stadioner har ikke noe annet navn enn sponsornavnet. Jeg mener også at vi bør unngå sponsornavn så langt det er mulig, men noen ganger er det ikke mulig uten å lage et helt nytt navn, og det er ikke vår oppgave. Komplett.no Arena (huff!) er et skrikende stjerneeksempel på det. Blue Elf 10. aug 2008 kl. 12:30 (CEST)
PFU-kjennelsen er gammel og har uansett ingenting å si for oss. Artikkelnavnene bør være Eliteserien og 1. divisjon, men selvsagt skal det stå i artiklene hva sponsornavnene er. Sponsornavnene er nemlig midlertidige, ikke noe som er kommet for å bli. For stadioner som har andre opprinnelige navn, bør vi fortsatt bruke det opprinnelige navnet så sant navnet er en del av en tidsbegrenset avtale. Men selvsagt må det stå i artikkelen hva sponsornavnet er. Arenaer som Emirates Stadium, Komplett.no Arena og Sør Arena har aldri hatt noen andre navn, derfor bør de også ha sponsornavnene. Wikipedia skal ha et nøytralt synt, og skal derfor ikke ha noen mening om sponsornavn er bra eller ikke. Floyd 10. aug 2008 kl. 13:50 (CEST)
Jeg er ikke sikker på at nåværende sponsornavn er hverken mer eller mindre relevant en historiske sponsornavn på hverken seriene eller på stadionene. Jeg er enig i at det er vanskelig med stadioner hvor vi eventuelt måtte finne på navn selv, selv om Sandefjord Fotballs stadion og lignende kunne vært artikkelnavn. Artikkelnavnet jo ikke være logoen som er plassert på fasaden. Jeg ville strekke meg langt for å slippe å få den påtvungne tekstreklamen inn alle steder. Omdirigeringer fra både historiske navn og nåværende reklame-navn er imidlertid greit. Haros 10. aug 2008 kl. 19:24 (CEST)

Artikkelen Tippeligaen har som alle andre artikler en diskusjonsside. Mvh Fredrifj 10. aug 2008 kl. 15:15 (CEST)

Jepp, men denne saken handlinger ikke om artikkelen Eliteserien, men om hvilken betegnelse vi skal bruke på den på Wikipedia – i den og andre artikler. Jon Harald Søby 10. aug 2008 kl. 19:11 (CEST)

En gogling gav 3,740,000 treff for Tippeligaen, 2,650,000 treff for Eliteserien. Ikke så stor forskjell- Jeg hadde trodd at Tippeligaen hadde hatt større ledelse. Så for meg er det helt greit med Eliteserien- Vennlig hilsen Jarvin 10. aug 2008 kl. 19:31 (CEST)

Sålenge vi ikke får noen av sponsorpengene bør vi kalle ligaer og divisjoner med de nøytrale navn, og stadion kan kalles "Stadion i Sandefjord", "Stadion i Ålesund" osv. Vi kan gjerne være litt ekstreme for å unngå sponsornavnene selvom det kan bli litt uspesifikkt når sponsornavnet begynner å bli innarbeidet. Slike sponsornavn er en ekstrem form for reklame for å få reklameelementer inn i redaksjonell tekst. Sammensausing av reklame og redaksjonell tekst er journalistisk tvilsomt, nesten sammenlignbart med korrupsjon. Derfor vil vi være journalistisk høyverdige om vi holder oss langt unna sponsornavn. Reodor 10. aug 2008 kl. 21:25 (CEST)
Vi tuller ikke med etablerte egennavn og finner ikke på nye. Hva vil du gjøre med f.eks. Crédit Agricole (sykkellag)? Å velge bort navn en ikke liker er ikke nøytralt eller journalistisk høyverdig i det hele tatt. Btd 10. aug 2008 kl. 21:44 (CEST)
Dessuten har flere byer mer enn bare én stadion... Alexanderkg 10. aug 2008 kl. 23:25 (CEST)
Personlig er jeg sterkt imot å bruke disse sponsornavnene da jeg mener de er et forsøk på å bedrive tekstreklame. Enten åpner vi for ordinær reklame, eller vi forbyr all reklame. Vi godtar ikke litt reklame bare fordi pengene går via kanaler utenfor oss. Noen blir betalt for at sponsornavnet skal brukes for å få en reklameeeffekt. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 23:21 (CEST)
Jeg er ikke sikker på om jeg oppfatter poenget ditt her. Mener du at vi bør unnlate å bruke sponsornavn i alle tilfeller? Inkludert navn som Crédit Agricole (sykkellag)? Da vil vi få nok få et problem. Alexanderkg 10. aug 2008 kl. 23:29 (CEST)
Ja. — Jeblad 10. aug 2008 kl. 23:43 (CEST)
Kanskje vi skal kalle laget «Fransk sykkellag med grønne og hvite drakter med en kjent nordmann i stallen». Hm. Haakon K 11. aug 2008 kl. 00:00 (CEST)
Ah, politikk! ZorroIII 11. aug 2008 kl. 00:06 (CEST)
Hehe. Haakon K 11. aug 2008 kl. 00:09 (CEST)
Hvis jeg ikke har misforstått, vil sykling i Tour de FR. skifte lagnavn i stor stil etter alle dopingskandalene. Landbrukskreditten trekker seg i hvert fall (?). Nye sponsorer vil sikkert vente å få sitt navn på nye teams - og så har vi det gående. Camelen har sitt trofé fortsatt, Ferrari er eller er ikke inne i Le Mans, Mercedes likeså osv. Verden er full av tekstreklame i en grad som gjør at vi nesten ikke merker det - og ingen er helt fri. Vi kan umulig unngå all omtale som involverer merkenavn uten å miste info-verdi. Tall Ships' Races er på sitt vis både en konkurranse, en begivenhet og et jippo. Så lenge begivenhetene ikke er «rene», vil vi måtte slite med dette. Bjørn som tegner 11. aug 2008 kl. 00:26 (CEST)
Særlig i de tilfellene hvor et lag eller en turnering ikke har noe annet navn enn et sponsornavn har vi selvfølgelig ingen annen mulighet enn å bruke sponsornavnet. Haakon K 11. aug 2008 kl. 01:49 (CEST)
Selvfølgelig har vi et valg. Hvis vi velger å bruke sponsornavn mens aviser velger å droppe dem så vil vi få et netto tap av annseelse. Selv om vi hevder at vi gjør det som er rett så blir vi likevel veid opp mot det publikum oppfatter som «standard» i slike saker. I denne saken har PFU talt, aviser har valgt å endre praksis, og hvis vi bruker sponsornavn som hovedoppføringer så gir det oss høyst sannsynlig et netto tap av annseelse. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 02:08 (CEST)
Personlig har jeg sansen for Jeblads synspunkt, og i en mediebedrift ville jeg langt på vei stått for synet hans. Men her på Wikipedia kan jeg ikke gjøre det. Etter min mening kommer det i konflikt med kravet om NPOV. Dersom vi sier nei til sponsornavn tar vi stilling til om sponsornavn er en bra eller dårlig ting, og det vil være brudd på retningslinjene våre. Floyd 11. aug 2008 kl. 02:35 (CEST)
«Selvfølgelig har vi et valg», skriver Jeblad. Hvis det ikke finnes noe annet navn (la oss gjerne ta profesjonelle sykkellag som et eksempel), hva består da dette valget i? Pressen har ikke endret praksis på dette området (de omtaler konsekvent lagene som Barloworld, Credit Agricole, CSC osv. Først etter at pressen har tatt i bruk en ny (og inntil videre særnorsk) navngivningspraksis, kan vi vurdere å følge farge. Tykkjer eg. Guaca 11. aug 2008 kl. 03:17 (CEST)
Hvem hindrer oss i å gjøre et valg? Kan noen tvinge oss til å navngi et lag på ett spesielt vis? Hvis ikke har vi selvfølglig et valg! Vi bestemmer selv hvordan vi vil navngi slikt, og for den saks skyld om vi skal omtale slikt overhodet. Vi kan velge om vi vil bruke sponsornavnene eller om vi vil bruke de reelle navnene disse opptrer som i offentlige papirer og dokumentasjon fra før ponsoravtalene. Hva den enkelte måtte mene om navnene, om de er bra eller dårlige, er helt uinteressant. Det som er svært viktig er at hvis vi mener noe med at Wikipedia skal være reklamefritt så må disse navnene ut. Hvis ikke har vi reklame i Wikipedia. Det er slik disse navnene er ment å fungere, de gir en reklameplassering i fora hvor de aktuelle sponsorene normalt ikke ville oppnå noen reklameplassering. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 08:05 (CEST)
De retoriske spørsmålene i begynnelsen av innlegget over avstår jeg fra å besvare, det er vel heller ikke hensikten med dem. Jeg er i all hovedsak enig i argumentasjonen, med følgende unntak:
  1. Hva den enkelte (inkludert deg og meg) måtte mene om navnene, om de er bra eller dårlige, synes jeg er interessant.
  2. De aktuelle fenomenene (sykkellagene) er så mye omtalt i pressen at jeg mener vi er tvunget til å omtale dem (ref. formålet med Wikipedia)
Som jeg har skrevet før, mener jeg det er viktig å holde reklame (og andre kommersielle interesser) utenfor Wikipedia, men det er ikke gjort i en håndvending å finne løsninger som er både gode og pottetette. Vi bør bruke navn som blir forstått av leserne (i det minste gjenkjent av lesere med interesse for emnet). Å etablere alternative navn vil ta tid, og det er ikke vår oppgave å drive terminologisk nybrottsarbeid. Guaca 11. aug 2008 kl. 09:37 (CEST)
Navnene er reelle og kjente, og å ikke bruke dem vil være sensur av virkeligheten og det driver vi ikke med. Har ikke sansen for dette forslaget i det hele tatt. Btd 11. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)
Jeblad, siden du åpenbart er motstander av «sponsornavn», kunne du gitt et eksempel på hvordan vi kan erstatte navn som Crédit Agricole og CSC? Alexanderkg 11. aug 2008 kl. 11:28 (CEST)
Etter min mening er vår oppgave som et skapende nettleksikon å videreformidle fakta og ikke minst forholde seg til fakta. Hadde Norsk Tipping og Crédit Agricole betalt oss for å fronte sine artikler ville saken stilt seg annerledes. Skal vi forholde oss til fakta, eller oppkonstruere navn for så å dekke over etablerte egennavn. «Hva den enkelte måtte mene om navnene, om de er bra eller dårlige, er helt uinteressant» – Nettopp. Mvh Beagle84 11. aug 2008 kl. 12:02 (CEST)
Noe blir ikke reklame fordi vi blir betalt for å formidle det. Det blir reklame fordi en aktør velger å betale en annen for at et budskap skal formidles slik at det gir et ufortjent positivt inntrykk av førstnevnte aktør. Når vi ukritisk viderebringer dette så åpner vi for tekstreklame, at vi ikke blir betalt for dette er helt uvesentlig – vi har gjort fullt knefall for en planlagt produktplassering. Hva som er de reelle navnene, og om disse er offentlig kjent, er fullstendig uvesentlig for hvorvidt dette representerer en planmessig produktplassering. Dette er tekstreklame og hvis noen tror disse aktørene låner bort sitt navn av kun godhet så tror jeg de mangler innsyn i de faktiske forholdene. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 15:09 (CEST)
Flere har oppfordret trådstarter til å komme med løsningsforslag, men i stedet gjentas de samme argumentene hver gang (hvis vi ikke skal ha reklame, kan vi heller ikke gjengi sponsornavn). Flertallet av de som har ytret seg i denne tråden (og jeg tror alle har tilnærmet like godt innsyn i de faktiske forholdene) later til å mene at vi bør prøve å unngå sponsornavn der det er mulig, dvs. der det foreligger gode/etablerte alternativer. Det er ikke mulig å lage regler som dekker alle situasjoner som kan oppstå, derfor vil det også bli diskusjoner omkring konkrete saker. Guaca 11. aug 2008 kl. 17:38 (CEST)
Tråden gjelder en PFU-sak, hvor det er signalert at sponsornavn er uheldig tekstreklame. Hvis du ønsker å konkretisere så må du nok gjøre det selv. Jeg synes saken er interessant og tror det er lite interesxsant å konkretisere de mest mulig ekstreme tilfellene. Hvis du ønsker konkretisering så tror jeg det er mer matnyttig om du eller andre prøver å trekke grenser mellom sponsornavn og tekstreklame. Det er også særdeles interessant at avisene og pfu i dette tilfellet er mye mer radikale enn oss. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 18:46 (CEST)

Det kan kanskje være på sin plass å minne om de fem søylene, og at dette er Wikipedia på bokmål/riksmål - ikke norsk Wikipedia. I forhold til det siste så er vel i og for seg ikke et vedtak i PFU så veldig relevant, hva som er viktigere er hva medier vi bruker for å referere benytter. Om f.eks avisen Aftenposten konsekvent benytter Tippeligaen så kan jeg ikke se at vi kan unngå å bruke samme betegnelse.

For min egen del er jeg sterkt mot reklame her, og det støttes av første punkt i de fem søylene, men... Vi kan ikke gå så langt at vi omskriver virkeligheten, ref. eksemplet med Aftenposten og Tippeligaen over. Våre artikler er basert på kilder, gode kilder og om de kildene benytter betegnelser som spiller på tekstreklame så kan vi vanskelig gjøre noe med det, tror jeg. Ulf Larsen 11. aug 2008 kl. 18:18 (CEST)

Jeg støtter de mest skeptiske til reklame her. Credit Agricole vil være lett å identifisere (hittil) som "Laget til Hushovd". Det omtales syklister i hele Tour de France og ingen av dem har skiftet navn til et varemerke etter det jeg vet. Hvis denne galskapen fortsetter vil vi snart få navneforandring til "Alexander Dale Volvo Oen" om han får nok penger for det. Jeg synes vi ikke bør lefle med slik galskap. Reodor 11. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)
Tippeligaen, Adeccoligaen og Gildeserien har alternative navn som er i bruk, da bruker vi alternativet. Sykkellag / stadioner som aldri har hatt nøytrale navn kan vi vanskelige gjøre noe med (det blir ikke riktig å omdøpe Colorline Stadion til Ålesund Stadion , spesielt siden Ålesund Stadion er revet) - eller var det Kråmyra? - da kan vi kanksje bruke (Nye) Ålesund Stadion?. I Molde bør (Nye) Molde Stadion brukes siden det er et anvendt alternativ.
Forslag: Det utarbeides en liste over sponsornavn der NoWiki bruker nøytrale alternativ, (så lar vi la de andre gli igjennom - med en liten bismak i munnen). - Mr. Hill 11. aug 2008 kl. 21:02 (CEST)
Beklager, men dette er å fordreie virkeligheten. Om vi skulle lage et leksikon fritt for reklame etter disse kriterier, bør vi droppe referanser til aviser og forlag også. Når jeg skriver en artikkel med kilde Fædrelandsvennen eller Aftenposten, er det jo reklame for denne avisa. Jeg lager til og med lenke på den, slik at en leser kan finne ut hvor i verden den avisa er. Vi har til og med en mal som heter bibsys, den viser hvilke bøker en forfatter har i de bibliotekene som bruker bibsys, som er et kommersielt foretak, altså reklame.
Disse navnene avspeiler historiske epoker i samfunnet. Jeg mener at vi får følge med og akseptere at ulike fotballstadioner eller sykkellag i perioder var reklamefinansiert når vi skriver om disse. Jeg mener til og med at man i historikken for slike artikler kan ta med tidligere navn om navnet ble endret pga en ny sponsor. For et år siden var det en sørlending som ville skifte etternavn til netthandelen.no, han skulle visst få noen tusenlapper for det. Om han ble relevant for wikipedia, fikk vi vel bruke navnet hans, «Reidar Netthandelen.no», eller hva han nå kalte seg. Vi må ikke bli «mer katolske enn paven» og wikipedia skal avspeile det samfunnet vi skriver om. Men det er et feilskritt å prøve å fjerne alt som noen kan tenkes å fungere som tekstreklame. Det betyr ikke at vi ikke skal være bevisst, man trenger jo ikke skrive det i hver setning. Harald Haugland 11. aug 2008 kl. 22:31 (CEST)
Eliteserien vil alltid hete Eliteserien, men i en periode heter den også Tippeligaen, kanksje heter den Centerbet-ligaen om noen år. Hvor lenge vil Adecco sponse 1. divisjon? Det vil være klokt at vi grunnleggende nytter navnene Eliteserien og 1. divisjon. I titler, kategorier og maler bør vi bruke nøytrale navn, der dette er naturlig. - Mr. Hill 11. aug 2008 kl. 23:15 (CEST)
Disse to tilfellene har svært etablerte nøytrale navn, så her er vel de fleste enige. Ellers er jeg helt enig med Harald når det gjelder stadionanlegg og lignende, vi kan ikke dikte nye navn eller velge bort korrekte navn som brukes i norsk språk fordi noen ikke liker dem. Forresten: «Eliteserien vil alltid hete Eliteserien», det er vel bare et de facto-navn allerede i dag? Det er uansett en vågal påstand :-) Btd 11. aug 2008 kl. 23:33 (CEST)
Jeg er enig når det gjelder Eliteserien og 1. divisjon, ingen fare. Men bare for å være litt vanskelig: Har øverste divisjon i norsk fotball noen gang faktisk hett Eliteserien? Det kan godt hende jeg husker feil, men jeg lurer på om ikke øverste divisjon gikk rett over fra å være 1. divisjon til sponsornavnet Tippeligaen. Men Eliteserien er jo en relativt vanlig betegnelse på den divisjonen nå, så jeg mener det bør være greit å bruke det navnet her. Blue Elf 11. aug 2008 kl. 23:42 (CEST)
Nå tar jeg det litt på husken her og sier imot det som står i artikkelen om eliteserien, men jeg mener bestemt at det ikke het Tippeligaen den første sesongen, at det var noe som kom inn den andre eller den tredje sesongen. Den er uansett vel så kjent under navnet eliteserien som de absolutt fleste trykte medier bruker, men som ikke benyttes av etermedier med rettigheter. Det har vel tidligere vært konsensus om at vi bruker de navnene som det vi omtaler er mest kjent under. Det er en god grunn til å bruke eliteserien og 1. divisjon. Når det gjelder de andre tilfellene her som er nevnt, må vi som en annen har sagt ikke gjøre oss mer katolske enn paven. Dersom vi ikke omtaler sponsornavn er det å gå lenger enn tekstreklameplakaten som sier at produktomtale og -eksponering skal vøre journalistisk motivert. Nå er ikke Wikipedia et journalistisk verk, så sammenligningen blir at dette blir notabilitetsmessig motivert. Floyd 12. aug 2008 kl. 00:34 (CEST)
Jeg venter bare på at man omgjør navngivningen slik man har gjort i England, der 1. divisjon nå er det samme som 3.divisjon opprinnelig. I vår nåværende 2.divisjons-artikkel kunne det stått:
1. divisjon (i perioden -1994 3.divisjon, 1995-2006 kalt 2. divisjon, 2007-2010 Adeccoligaen/2. divisjon, 2010-2011 Adeccoligaen/1. divisjon, 2012- Oljestat/1. divisjon).
nsaa 12. aug 2008 kl. 00:44 (CEST)
I NFFs regelverk, omtales Tippeligaen og Adeccoligaen som hhv. 0. og 1. divisjon, se f.eks. her. Det er en interessant problemstilling, men jeg mener vi bør holde oss til det som er etablert. Skal man følge et slik prinsipp til sitt ytterpunkt, bør vi heller ikke ha bedriftsnavn som artikkeloverskrifter, men for eksempel kalle HydroStatoil for «Oljeselskapet med statlig eierflertall» (for å sette det på spissen). Jeg vil for eksempel tro at Skagerak Arena er et mer kjent navn enn Grenland Arena, som det het før sponsoren kom på banen.Pungmose 12. aug 2008 kl. 19:08 (CEST)
Jeg synes denne diskusjonen begynner å bli en smule absurd. Som Pungmose påpeker, hvis det er reklame å skrive om sykkellag som heter Crédit Agricole, er det da reklame å ha artikler som Statoil? Rema 1000? Wikipedia skal gi leseren virkeligheten, uansett om vi liker navnet eller ikke. Bruk gjerne alternative navn dersom disse er kurante og i bruk, men å begynne å dikte opp nye navn blir rett og slett å gå litt for langt. Alexanderkg 12. aug 2008 kl. 23:13 (CEST)
Statoil Hydro et konsern og eier rettighetene til sitt eget navn, det er ikke en bedrift som er påsatt et sponsornavn hvor noen andre eier rettighetene til navnet. Det er heri problemet ligger, og det er heri det blir betalt penger i en slik sponsoravtale. Et lag, en stadion, eller lignende får for en kortere eller lengre periode et «bruksnavn» som ikke er eid av eieren til laget eller stadionen, de mottar betaling for at de skal presentere seg utad med dette navnet – uten at de på noe tidspunkt innehar dette navnet. Hvis Ferrari oppretter et eget selskap som har formel 1 biler så kan de gi de navnet «Team Ferrari» og laget eier navnet – og Ferrari eier laget. Hvis de skriver en avtale med et lag om å kjøre under navnet «Team Ferrari» mot betaling så eier ikke laget navnet. — Jeblad 13. aug 2008 kl. 01:10 (CEST)
OK, så er vi enige om det. Men jeg kan fortsatt ikke se noe alternativ til sponsornavn. Selv om noen måtte få betalt for å navngi en stadion eller sykkellag det ene eller det andre, så er det likefullt sponsornavnet som er det riktige navnet. Som nevnt flere ganger tidligere får ofte sykkellag navnene sine fra selskaper (som f. eks. Crédit Agricole). Du sier du er imot slike navn, men kan du ikke gi et eksempel på hvordan vi ev. kan erstatte dem? Alexanderkg 13. aug 2008 kl. 13:21 (CEST)
Uansett hvor mye reklamepenger som ligger i dette så kan vi ikke fjerne oss fra virkeligheten og den er blant annet at i Sandefjord så heter stadion Komplett.no Arena og har så langt jeg kan se aldri hatt noe annet navn. Hva annet skal vi gjøre der enn å bruke det navnet? Skal vi la vær å omtale nevnte arena fordi noen tjener på det? Jeg mener vi må forholde oss til virkeligheten, og til våre hovedregler, dvs No Original Research og bruke det navnet vi har referanser på - i dette tilfelle et navn som er kjøpt av firmaet Komplett.no - noe annet reelt valg har vi ikke. Ulf Larsen 16. aug 2008 kl. 00:44 (CEST)
Eliteserien og 1. divisjon er navn som er i bruk og som naturlig formidler betydningen og disse kan vi godt bruke i stedet for Tippeligaen og Adeccoligaen. For min del kunne man ansatt en bot til å fikse opp i navngivningen. Men vi skal ikke omskrive virkeligheten, og i virkeligheten så heter laget Crédit Agricole og stadion heter Komplett.no Arena. Det finnes ingen andre navn som er i bruk for disse og da skal vi ikke finne opp noe som vi, ut i fra uvisse kriterier, mener passer. Reinhard Heydt 16. aug 2008 kl. 01:06 (CEST)

Kategorier i hytt og pine

Det opprettes for tiden nye kategorier i et stort tempo tilsynelatende uten at det er vurdert grundig nok om kategorien har en misjon. Jeg tror det er nyttig å rådføre seg med flere hvis det kan være tvil om kategorien er nyttig. Når man ser debatten om Kategori:Syklister under sommer-OL 2008 ser man tydelig at det delte meninger om kategorien. Når man i tillegg utstyrer wikifantene med våpenet Hot-cat er det fort gjort i noen nattetimer å forandre kategorier over en lav sko. Jeg ser nå at det blir opprettet kategorier over hvilken skole folk har gått på. Er det virkelig nødvendig? Hva med folk som har gått på 9 skoler? Det blir rimelig mange kat å fylle ut, uten at jeg skjønner hensikten. Vennlig hilsen Jarvin 13. aug 2008 kl. 22:12 (CEST)

Blir det ingen orden på dette så bør muligens HotCat fjernes som tilleggsfunksjon, eller det bør begrenses på noen måte. Det må da vurderes hvem som bruker det, og om tullete kategorier har opprinnelsen sin i verktøyet eller om det kommer fra manglende kjennskap til hva som er fungerende og ønskelige kategorier. Jeg tror vel heller det siste er problemet. — Jeblad 13. aug 2008 kl. 23:33 (CEST) (Humre, humre… Kategori:Norske filmer fra 2010-årene Face-wink.svg)
årsaken til at jeg opprettet denne er at det bare er et drøyt år til vi er inne i dette tiåret (det begynner å bli en stund siden milleniumsskiftet). Denne kategorien vil bli opprettet alikevel og dessuten er det også artikler om fremtidige filmer.Ezzex 14. aug 2008 kl. 00:09 (CEST)
Jeg har ikke så sterke meninger om slike fremtidige kategorier, det finnes allerede en del av de. Mest av alt synes jeg de er en smule fornøyelige, men det som er flott er jo at det jobbes med stoffet! Og det viser jo absolutt disse kategoriene. Stå på å skriv om filmer! — Jeblad 14. aug 2008 kl. 10:04 (CEST)
Er enig i at kategorier etter hvilke skoler folk har gått på virker unødvendig, særlig siden det ofte er vanskelig å verifisere. Jeg tror imidlertid ikke at dette har noen sammenheng med HotCat, der tror jeg den manglende kjennskapen er et større problem. Selv brukte jeg laaang tid før jeg faktisk skjønte systemet på kategoriene, for eksempel hva dobbelkategorisering var. Reinhard Heydt 13. aug 2008 kl. 23:59 (CEST)
Hmm.. EnWiki har gode oversikter over alumni. I forhold til en rekke kategorier vi har, ser jeg på denne som svært nyttig. For meg er skoler og arbeidssteder like interessante som hvilke fotballag en person har vært innom (her har vi kategorier på 3. og 4. divisjonslag).
Ja, det virker mer fornuftig. Hva med å begrense disse kategoriene til universiteter og høyskoler? Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 16:53 (CEST)
En person som er født i Halden, flytter til Sarpsborg som toåring og bor sitt voksne liv i Oslo, er en person fra tre kommuner i vårt system. Jeg mener likevel at kategorien er nyttig. mvh Mr. Hill 14. aug 2008 kl. 00:14 (CEST)
Det er riktig at det lett kan gå inflasjon i kategorisering - se enwp. Spesielt vil dobbelt- og trippelkategorisering rote det til slik enwp tydelig viser. Dessuten er det åsså på enwp mange kategorier som egentlig betyr det samme. Så langt har vi ikke kommet her, men det er viktig å trekke underkategoriene nedover i forgreninger og ikke sy for mye på tvers. SOA 14. aug 2008 kl. 00:16 (CEST)
Kategorien Jeblad linket til er slettet, da den er tom. Regelen her er at det skal være et visst antall for at en kategori skal ha livets rett. Har også foreslått en kategori for året 2009 som slettet på WP:S da vi umulig kan spå fremtiden. Vi er et leksikon, ikke en avis. — Flums { d | b | @ } 14. aug 2008 kl. 00:21 (CEST)
Et visst antall av hva? Artikler? Vil det si at når man oppretter en ny kategori er man samtidig nødt til å lete fram til et visst antall artikler som kunne passet inn i nettopp denne kategorien? Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 19:34 (CEST)
Ja, det høres rimelig teit ut. Så lenge kategorien inneholder én artikkel, og flere artikler som ennå ikke er oppretta vil kunne passe inn i kategorien, må den da kunne beholdes. Hvis jeg oppretter en artikkel om en by i Belize og en kategori «Byer i Belize» for å legge artikkelen i, kan ikke denne kategorien slettes selv om det ikke legges noen nye artikler i den med en gang, for det er åpenbart at framtidige artikler vil passe inn i den. Haakon K 14. aug 2008 kl. 21:19 (CEST)
Her er det forskjell på noe som er under arbeid og noe som er å opprette en artikkel og så la det ligge. Kategorier med en artikkel har ingen hensikt. Det er først når du kan finne andre artikler i samme kategori at den blir nyttig. Det er ikke kategoriene som skal bære innholdet, de skal hjelpe til med å finne andre artikler. Da hjelper det brukerne best om vi legger artikkelen i de kategoriene den aktuelle kategorien skulle hatt. Det er enkelt nok å omkategorisere når det blir mange nok artikler. Haros 14. aug 2008 kl. 22:01 (CEST)
For å svare på et forslag som ble nevnt, å fjerne HotCat for at færre (feil)kategoriseringer skal gjøres er å heve terskelen for å redigere slik at uerfarne ikke skal klare/gidde å bidra. Jo enklere det er å bidra, jo flere bidrag får vi – blant disse dårlige redigeringer og vandalisering. Når det er vanskelig å redigere får vi færre bidrag totalt, men kanskje lavere prosentandel uønskede siden det krever kunnskap og innsats å redigere. Målet vårt er helt klart flest mulige bidrag og flest mulig bidragsytere, og å bevisst fjerne noe som gjør det enkelt å redigere for at "vi få" skal beholde kontrollen minner om redaksjonsvirksomhet og det er jeg helt mot. Btd 14. aug 2008 kl. 21:38 (CEST)
Vi har kategorier for at folk flest skal finne frem. Hvis kategoriene skal endres i hytt og pine vil folk som før fant frem miste grepet og ikke finne frem. Fordi, det er ikke alltid logisk når artikler over en lav sko for nye kategorier. Tilbake til Kategorien:Syklister under sommer-OL 2008. Jeg har jobbet en god del med OL stoff. Innen mange idretter har vi ikke engang navnet på vinneren i det enkelte OL. Da blir det absurd å åpne for kategorier innen hver enkelt gren for hvert enkelt OL. Det blir mange kategorier det. Vennlig hilsen Jarvin 14. aug 2008 kl. 21:53 (CEST)
Jeg kommenterte at HotCat var dratt inn, ikke om kategoriseringen var grei eller ikke. Btd 14. aug 2008 kl. 21:57 (CEST)
Mitt eventuelle leggspark var ikke ment for deg Btd. Selvfølgelig er HotCat et flott verktøy, men det må brukes med fornuft. Vennlig hilsen Jarvin 14. aug 2008 kl. 22:04 (CEST)
Ok, det så ut som du svarte meg :-) Btd 14. aug 2008 kl. 22:38 (CEST)
Hvorvidt HotCat er et godt eller dårlig verktøy er nok ikke saken, men noen ganger er det lurt å lære brukere hvordan et verkty skal brukes før de skyter seg i foten – eller andre. — Jeblad 15. aug 2008 kl. 02:06 (CEST)
Du gjorde det til saken: «Blir det ingen orden på dette så bør muligens HotCat fjernes som tilleggsfunksjon, eller det bør begrenses på noen måte.» Jeg mener at det ikke har noe med saken å gjøre, og som sagt at forslaget ditt om å fjerne HotCat er å heve terskel for redigering slik at færre vil redigere. Btd 15. aug 2008 kl. 02:16 (CEST)
Det er sikkert både politisk ukorrekt og veldig elitistisk av meg å mene dette, men hvis WP fikk full WYSIWYG, ville det gå rett i oppløsning. Trur no æ. Slik sett kunne jeg argumentert for at HotCat et skritt i feil retning. Hvis jeg hadde giddet. Noe jeg ikke gjør. - Soulkeeper 15. aug 2008 kl. 15:55 (CEST)
Med så mange usikkerhetsfaktorer i utsagnet er det neppe noen stor sak, men hvis du ønsker det så kan det sikkert gjøres til en stor sak. Ellers er nok Soulkeeper inne på noe; fordi gode bidrag forutsetter ett minimum av innsikt så gjør det at dårlige bidrag blir et signal om manglende innsats og dermed økende sannsynlighet for trolling. Sagt på en annen måte så må en WYSIWYG-editor ha noen mekanismer som gjør det mulig å identifisere trolling. For de som vil grave i dette så utvikler en bruker noen ferdigheter, som på Wikipedia typisk korrelerer med totalvolum på bidrag. Hvis brukeren får verktøy han ikke mestrer fordi ferdighetene ikke er ervervet så vil vedkommende feile. Hva verre er, hvis slike verktøy øker mengden feil så kan de som skal rydde gå i metning og mengden feil akkumulerer. Forhåpentligvis er den store mengden endringer et uttrykk for at verktøyet gjør det mulig å utføre oppgaver som har stått på hold og som nå blir gjort, hvis ikke kan en enkel begrensing være å knytte verktøyet til roller – for eksempel autoconfirmed. ;p — Jeblad 15. aug 2008 kl. 18:34 (CEST)
Jeg er overbevist om at større brukervennlighet ville vært bra for Wikipedia, lettere redigering og lavere terskel inn ville gitt flere bidrag + kurs på dette. Jeg ser det klart på meg selv, 50+, forsøkte en gang å komme inn på IRC men ga opp, bot har jeg aldri prøvd meg på og hva er HotCat? Realiteten er den at vi bygger en katedral, ikke med moderne verktøy, men hakke og spade. Så mer brukervennlighet, kurs og mer kurs - pengene finnes hos det offentlige, om Wikimedia Norge blir etablert og får snekret et prosjekt - disse tiltakene vil gi oss flere og bedre bidragsytere, som kan være mer produktive! Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 19:08 (CEST)
Enklere brukergrensesnitt henger nøye sammen med enklere tilgang til informasjon om hvordan artikler blir bra, og på det siste er det utrolig mye som gjenstår. Enkle hjelpemidler som kan identifisere mangler og gi tips, gjerne sammen med en visuell editor, tror jeg er er viktig. Den reelle terskelen er ikke å åpne en artikkel for redigering, men å forstå sammenhengene mellom kråketærne og hva de representerer. Kanskje kan vi få til en slags wizzard, men slike har lett for å bli meget upopulære i kontorprogrammer. Noen med gode idéer der ute? — Jeblad 15. aug 2008 kl. 19:47 (CEST)
Den beste ideen er kurs, kurs og atter kurs. Om vi idag fikk tilgang på faste stillinger så er det hva vi burde bruke de til. Kurse lærere, bibliotekater, informasjonsmedabeidere privat og offentlig, ledere på eldresentre, misjonsskoler, universiteter, fengsler, forsvaret osv. Mer brukervennlighet vil komme, men langsomt, og sannsynligvis fra andre og større wikiland - og som HotCat tydeligvis har demonstrert så fjerner det ikke behovet for kurs, snarere tvert i mot. Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 19:54 (CEST)
Alt som kan gjøre Wikipedia enklere å bruke bør prioriteres. Terskelen for legge inn stoff er nok dessverre for høy for mange. Og det betyr langt færre bidragsytere. Vi trenger langt flere slik at wikipedia kan bli det godt oppslagsverk. Vennlig hilsen Jarvin 17. aug 2008 kl. 00:55 (CEST)

Vox Publica: Nærmest ubegrenset vekstpotensial

Serien til Vox Publica er kommet til Hugo P. Matre, amanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han intervjues i Nærmest ubegrenset vekstpotensial, og bedømmer der artikkelen opphavsrett og gir den beskrivelsen «faglig sterk» [5]. En honnør til alle som har bidratt med å lage artikkelen! — Jeblad 15. aug 2008 kl. 19:40 (CEST)

Morsomt, den bør gjennomgåes så den kan bli anbefalt eller utmerket! Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 19:49 (CEST)
Heh, merkelig at tittelen «Nærmest ubegrenset vekstpotensial» kommer samtidig med denne artikkelen i Signpost … Jon Harald Søby 16. aug 2008 kl. 17:53 (CEST)
Synd at hovedforfatter (en kunnskapsrik jurist) trakk seg etter å ha blitt truet med blokkering av en admin i mai 2007. Hadde ikke dette skjedd ville vi hatt adskillige artikler om juridiske emner på nivå med artikkelen om opphavsrett
H@r@ld 19. aug 2008 kl. 17:25 (CEST)
Hehe, men det er jo sant; veksten kan omtrent ikke stoppe, for i den farten verden utvikler seg i blir det jo alltid noe nytt å skrive om:) Alexanderkg 19. aug 2008 kl. 17:32 (CEST)
Til H@r@ld, det er korrekt som du angir at vedkommende bruker trakk seg etter at jeg ga han en advarsel i forbindelse med en kommentar jeg ikke tolererte overfor en annen bruker. Jeg har lagt en melding på vedkommende brukers diskusjonsside hvor jeg informerer om at artikkelen har fått god omtale og at om han kommer tilbake så vil han uansett ikke møte meg som administrator. Ulf Larsen 19. aug 2008 kl. 17:40 (CEST)

Live embedding av Wikipedia

Det blir stadig mer live embedding av Wikipedia. Også i Norge har dette dukket opp. [6] Denne siden er basert på aWiki og lar brukere følge lenker, inklusive til artikler som ikke er opprettet. Det er også diskutert på aWiki sitt forum om brukere skal returnere til det aktuelle nettstedet etter at de har redigert. Dette kan skape en situasjon hvor vi får redigeringer av skribenter hvor vi ikke kan kommunisere med vedkommende. At brukere kan lese artikler via andre mediekanaler mener jeg er uproblematisk, muligens med unntak av bruken av varemerket. At brukere på disse nattstedene skal redigere uten at vi kan interaktere med skribenten kan skape problemer. For øyeblikket blir brukeren sendt til Wikipedia og fremstår som en ordinær bruker og returnerer ikke til det eksterne nettstedet. Den her måten å bruke Wikipedia på er forøvrig utenfor sitatretten. De har lov til å bruke artiklene på grunn av lisensen, men de kan ikke si at «det her er Wikipedia». Og så var det det her med bruken av varemerket. — Jeblad 16. aug 2008 kl. 17:00 (CEST)

Det her må vel være en sak for stiftelsen i USA. Når det er sagt, jeg testet det litt og jeg forble på deres sider selv om jeg klikket rundt og valgte artikler. Slik det er satt opp nå kan jeg altså ikke se at en går over til våre sider, med mindre en klikker en «rød lenke», som forøvrig ikke vises her - alle har lik farge. Må si jeg er skeptisk og undres om vi kan ha noen interesse av dette... Men la oss starte med å ta det med stiftelsen i USA, vil anta at de sier nei. Ulf Larsen 16. aug 2008 kl. 18:26 (CEST)
Jeg ser ingen lenke som tar meg til noe sted hvor jeg finner artikkelhistorikken. Det er en lenke til engelsk wikipedia nederst på hver side, men så langt jeg kan se må man selv gå til nowiki, slå opp artikkelen og så gå til historikken. Det er ikke godt nok i forhold til GFDL, et minstekrav må være en tydelig lenke til artikkelen som er hentet inn som forklarer at man der finner oversikt over forfatterne, men når man kopierer hele innholdet mener jeg det også må kreves at de har direkte lenke til historikken for hver enkelt artikkel. Dersom det mot formodning skulle være en lenke jeg ikke har sett kan det hende at ting er noenlunde i orden (men da bør nok krediteringen gjøres noe mer synlig); hvis det ikke er noen klar inngang til historikken holder ikke dette. Jeg kommer til å sende en mail til dem for å spørre hvordan det ligger an. Cnyborg 17. aug 2008 kl. 00:58 (CEST)
Muligens blir mange forvirret av dette «Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt.» Vi bør muligens tilføye noe her for dette kan missforståes. Harry Wad 17. aug 2008 kl. 02:54 (CEST)
Det er såvidt jeg forstår ikke kopiering men embedding (også omtalt som «innramming»). Krav til lenking til historikken er litt problematisk for det ligger ikke i lisensen, men kommer som en følge av vår manglende oppfølging av hvem som er artiklenes reelle forfattere. Fordi det fra sentralt hold hevdes at vi er et kollektivt prosjekt så er det tilstrekkelig med en kollektiv kreditering, dermed krediteres «Wikipedia» – og dette er et varemerke og vi er like langt. Det skal ikke være lett! — Jeblad 17. aug 2008 kl. 03:38 (CEST)

Opphavsrettsbrudd

Jeg har skrevet på en løsning for å påvise opphavsrettsbrudd, og under arbeidet med denne så har det blitt tydelig at vi trenger en eller annen metodikk for å håndtere slikt. Umiddelbart er det ikke riktig å merke alt med {{hurtigslett}}, selv om kopieringen er massiv, da vi ikke vet årsaken til kopieringen. Antakelig kan slike artikler merkes med en mal som legger den i en kategori hvor den kan ligge en ukes tid mens forholdet avklares. I de fleste tilfeller hvor det er mindre kopiering tror jeg tilbakestilling er greit, for da er det nok noen som har funnet noe de synes er viktig men hvor de ikke gidder å skrive det med egne ord. Det kan også være aktuelt å bruke et halvt minutt på å endre den aktuelle teksten slik at den passerer, men er en tekst som er et opphavsrettsbrudd fortsatt dette etter en slik endring? Det bør også legges en forklaring på brukerens diskusjonsside som viser til Wikipedia:Opphavsrett. Malen {{copyvio}} tror jeg er tilstrekkelig. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 11:44 (CEST)

Er det faktisk nok med en vanlig tilbakestilling uten sletting? At Wikipedia videreformidler ulovlig gjengitt tekst må da være like galt enten det ligger på http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget eller http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Tinget&oldid=4202550. Jeg har selv funnet mye rart i historikker her som enten er brudd på opphavsrett eller personvern. Ters 18. aug 2008 kl. 12:52 (CEST)
Tilbakestilling er tilstrekkelig for opphavsrettsbrudd. Brudd på personvernet er en helt annen sak, og jeg tror ikke vi skal blande sammen de to. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 12:56 (CEST)

Løsningen for påvisning av opphavsrettsbrudd er en tidlig aplha, det vil si at den har grove feil og magler. Det er ikke klart om vi kan bruke den aktuelle søkemotoren i det aktuelle volumet – heller ikke om vi ønsker å bruke denne spesifikke søketjenesten. Det er flere søketjenester som er spurt, men det er få som har tilgjengelige API som kan brukes. Yahoo! har et åpent API og lar brukere reorganisere og prosessere resultatene for å lage slike tjenester. Det eneste de ønsker er at det brukes en applikasjonsid for å identifisere tjenesten, at de blir kreditert for å levere søkeresultatene, og at tjenesten organiseres slik at de kan begrense missbruk. Hvis flere søketjenester kan levere og lisensiere et tilstrekkelig API så bør det ikke by på problemer å legge inn alternativer. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 12:05 (CEST)

Jeg tror bruker Ters har et viktig poeng her, eventuell tekst som bryter mot opphavsrett ligger i historikken og med mindre vi har en jurist med opphavsrett som spesiale som kan forsikre oss om at dette er uproblematisk så bør vi anse det som et problemområde og søke å avklare det. Jeg vil anta at det gjelder et «føre var» prinsipp, dvs om slik tekst i historikk fremdeles er brudd på opphavsrettslover så kan vi ikke dekke oss bak at vi ikke visste. Jeblad uttaler at: «Tilbakestilling er tilstrekkelig for opphavsrettsbrudd.», han angir imidlertid ikke noe videre, eller noen kilde for dette. Om han vet så bør han vise det. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 13:29 (CEST)
Historikken til artiklene er jo ikke primært det vi publiserer. «Produktet» vårt er jo den til enhver tid siste utgaven av artikkelen. Hvis noen mot formodning skulle reagere på opphavsrettbeskyttet materiale i historikken, tror jeg at vi fortsatt har vårt langt inne på det tørre, så lenge vi bare går med på å fjerne det etter hvert som de ber oss om det. - Soulkeeper 18. aug 2008 kl. 13:59 (CEST)
SitatDet er delvis ansvarsfritak for lagringstjenester, såkalt «hosting». Det kan, i sistnevnte tilfelle, oppstå en handlingsplikt for ISP-en, ved at han må treffe nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen, etter å ha fått kunnskap om ulovlig virksomhet jf. e-hl § 18.Sitat
– Arve Føyen i Føyen Advokatfirma [7]
Historikken tilhører ikke vårt publiserte innhold, og er «fjernet» eller «sperret». Dette er i Norge dekket av e-handelsloven. Når vi har tilbakestilt et innlegg så har vi markert hva vi mener om bidraget, uansett om det er sjikane, opphavsrettsbrudd eller annet. Hvis innholdet er så sensitivt at eksistensen av en traverserbar men ikke indekserbar lenke i seg selv medfører et lovbrudd så endrer dette seg. Et opphavsrettsbrudd er en referanse til materiale som i de aller fleste tilfeller allerede er publisert, og er dette sensitivt så vil det være kilden som er det primære målet for en sak. Hvis vi skal anta at historikken ikke er en tilstrekkelig fjerning eller sperring av bidrag så åpner vi for en særdeles vanskelig situasjon for de som patruljerer bidrag, de som i en del sammenhenger omtales som «nettverter». Den muligheten vil jeg ikke engang vurdere før det kommer pålegg fra Foundation. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 14:11 (CEST)
Jon Bing har en beskrivelse av noe lignende hvor han henviser til når noe er et opphavsrettsbrudd og det er lenking til det aktuellebeskyttede stoffet. I vårt tilfelle kan en kanskje med litt godvilje mene at lenkingen i historikken er en slik lenke. Han omtaler napsterdommen og sier «…at lenken anses som en selvstendig tilgjengeliggjøring av materialet. Lenken er etter dette synet noe kvalitativt forskjellig fra en henvisning, den er et funksjonelt element. Den som lager lenken, er kjent med denne funksjonen og vil vite at den i det langt overveiende antall tilfelle vil fungere i en brukers nettleser som en knapp som gir direkte tilgang til [verket].» (Bing, Jon; Ansvar for ytringer på nett, s. 101) I og med at historikken ikke er en direkte tilgang og en selvstendig tilgjengeliggjøring, diff'en er en del av en artikkels historikk, så kan jeg ikke se at vi berøres av dette. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 14:23 (CEST)
Jeg synes det er merkelig at noen kan overskrive en artikkel med ulovlig gjengitt tekst, tilbakestille seg selv og så kan folk fritt hente det fra Wikipedia deretter. Man blir sikkert blokkert etterhvert, men det kan sikkert omgås. Selv lagringsplasstilbydere som ikke tilbyr lenker til det som er lagret hos dem holder på med en frenetisk sletting av piratkopier så fort de finner dem. Jeg kan ikke skjønne at gamle revisjoner av en artikkel er sperret eller fjernet når de bare er to museklikk unna. Ters 18. aug 2008 kl. 17:35 (CEST)
Det finnes bedre måter å spre piratkopiert materiale på, enn å legge det på Wikipedia. Derfor tror jeg ikke at akkurat det vil bli noe problem, og blir det et problem så regner jeg med at vi tidsnok vil oppfatte det slik at vi kan iverksette nødvendige tiltak for å stoppe det. - Soulkeeper 20. aug 2008 kl. 14:15 (CEST)

Systematisk leting etter opphavsrettsbrudd øker risikoen vår. Vi kan da ikke lenger hevde at vi ikke visste. ZorroIII 20. aug 2008 kl. 15:52 (CEST)

Skulle det øke risikoen så betyr det at et system må legge inn ekstra opphavsrettsbrudd, gjøre opphavsrettsbruddene mer graverende eller øke risikoen knyttet til disse. Det første er uansett uaktuelt, det neste kan være aktuelt, mens det siste helt klart er en mulighet hvis en som har opphavsretten til et verk bruker verktøyet. Å tro at opphavsrettsbrudd ikke oppdages er nok en ønskedrøm, originalforfatterne er meget klar over at slikt legges inn i Wikipedia og det er de som er vår motpart i slike saker. Det holder med ett enkelt opphavsrettsbrudd under gitte forutsetninger for å sende oss på knærne, da er det bedre å ha verktøy som gjør det mulig å påvise slikt og rette forholdene før det blir et problem. Et slikt verktøy kan forkorte tiden det tar fra en ulovelig kopi legges inn og til det blir rapportert, men vil neppe i seg selv øke mengden rapportert stoff.
Fra Gisle Hannemyrs Lommejuss omkring digitale medier:

«Tjenesteyter (ISP) kan pådra seg straffeansvar for å lagre opphavsrettbrudd i Norge. Det framgår av ehandelsloven (EHL) §§ 15 og 18.
§ 15 slår fast alminnelig straffeansvar:

For tjenesteyter som overfører informasjon, gir tilgang til et kommunikasjonsnettverk eller lagrer informasjon gjelder de alminnelige rettsregler om erstatningsansvar og straffeansvar hvis ikke annet følger av §§ 16-18.
og § 18 gir et begrenset fritak fra dette ansvaret for ISPer, jf.:
Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten etter første ledd forelå.

Det følger av dette at en ISP blir ansvarlig dersom ISPen ikke fjerner ulovlig materiale etter å ha blitt varslet.»[8]

Løsningen forutsetter ikke noen form for logging, og dette er heller ikke noe krav i §19 i Ehandelsloven[9]: «Bestemmelsene i §§ 16 til 18 medfører ikke at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet.»
Tilsvarende lovverk i Florida henviser såvidt jeg har forstått til at det skal finnes «rutiner», noe som helt klart finnes når det finnes patruljører og administratorer som har tilgang til nødvendig verktøy for å påvise og fjerne opphavsrettsbrudd. Det finnes også nødvendige kommunikasjonskanaler som gjør det mulig for opphavsrettsinnehaveren å varsle om påviste opphavsrettsbrudd, dette dekkes av §8. Hvis en ser på Ehandelsloven og sammenholder «Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten etter første ledd forelå» (§18) med «Bestemmelsene i §§ 16 til 18 medfører ikke at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet» (§19) så er det tydelig at det er opphavsrettsinnehaver som må varsle, eller noen på hans vegne, kanskje også en indignert nabo, men det må gå et varsel til den aktuelle formidleren. At det finnes noen form for overvåking er ikke i seg selv tilstrekkelig til å si at det er skjedd en varsling.
I sum bør det være rimelig klart at et verktøy som øker vår oppdagelsesfrekvens, som fjerner mulige fremtidige rettstvister og som ikke i seg selv representerer noen økt risiko, vil være av det gode. Hvis noen kommer opp med en god grunn for hvorfor dette skulle medføre en økt risiko er jeg Luther øre. — Jeblad 24. aug 2008 kl. 23:56 (CEST)

Fokus på kvalitetskontrollerte artikler

Svenskspråklig Wikipedia har følgende tekst øverst på forsiden:

«Just nu finns det 289 518 artiklar på svenska, varav 415 är utvalda för sin kvalitet.»

For å fremheve vårt arbeid med kvalitet synes jeg vi bør gjøre det samme og foreslår følgende tekst i første tekstboks på forsiden:

Velkommen til Wikipedia!
Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi begynte i 2001 og arbeider nå på over elleve millioner artikler, hvorav 177 965 i den norske utgaven på bokmål og riksmål, av de er 570 utvalgt for sin kvalitet. På den nynorske versjonen arbeides det på over 39 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!

En slik tilføyelse kan gi et sterkere fokus på de artiklene som har gjennomgått prosessen frem til anbefalt/utmerket og det tror jeg er viktig og riktig. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 13:40 (CEST)

Selvreklame har jeg aldri likt, men når vi uansett forteller hvor mange vi har, kan vi gjerne skrive tallet på dem som er utmerket for sin kvalitet. Husk å summere automatisk med {{#expr: {{Wikipedia:Utmerkede artikler}} + {{Wikipedia:Anbefalte artikler}} + {{Wikipedia:Utmerkede lister}}}} – 1302. H92 (d · b · @) 18. aug 2008 kl. 14:19 (CEST)
For meg får en slik setning det til å høres ut som om det bare er et lite knippe artikler som faktisk er av kvalitet, noe som selvsagt ikke er riktig. En slik tilføyelse kan være en god idé, men da må det uttrykkes på en annen måte så det ikke undergraver de andre artiklenes kvalitet. Alexanderkg 18. aug 2008 kl. 19:14 (CEST)
Jeg har alltid ivret for kvalitetssikring. Jeg ser også innvendingen til Krg, så rutiner og kvalitetsrangering kan godt raffineres. Enkle, korte leksikonartikler kan merkes gjennomlest og signeres en patroller for å markere at visse standarder er ivaretatt. Dette forenklede kvalitetsstempel går da kun på form og ikke innhold. Vurderinger fra Vox og andre bør da unngå artikler uten denne første gjennomlesningen. SOA 18. aug 2008 kl. 19:34 (CEST)
Hva med de eldre artiklene som regelmessig har vært diskutert fordi de ikke lengre når opp? Om disse inkluderes vil jeg tro at det ikke akkurat fremstår som en kvalitetsoffensiv... Noorse 18. aug 2008 kl. 20:28 (CEST)
Konklusjonen på de diskusjonene har blitt at vi ikke tar noen omkamp, derimot er det selvfølgelig opp til hver og en å bidra til å forbedre artikler en ser trenger det. At det ikke skulle fremstå som en kvalitetsoffensiv at vi på forsiden markerer at vi har et bestemt antall gode artikler har jeg vanskelig for å se. Men uansett synes det å være lite interesse for forslaget og derved bortfaller det. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 21:20 (CEST)
Ok, men, mener du alvorlig at de artiklene er gode nok til at vi kan drive slik egenreklame som det der? Vi har da et lavere antall gode artikler enn solkorsene og de andre dingsene angir? Noorse 18. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)
Klart vi kan reklamere for artiklene vi har. Jeg er mot å hele tiden unnskylde oss og beklage det ene og det andre. ZorroIII 18. aug 2008 kl. 23:05 (CEST)
Hvis de skal på forsiden bør de ut av venstremargen. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 23:10 (CEST)

Til Noorse:

  1. Som jeg allerede har skrevet så har ikke dette forslaget fått noen særlig interesse og det bortfaller derfor.
  2. Som jeg også har sagt tidligere så er det etter flere diskusjoner bestemt at vi ikke tar noen omkamp vedrørende artikler som er anbefalt og utmerket, dette synet støttes blant annet av våre mest iherdige bidragsytere mht anbefalte og utmerkede artikler.
  3. Det er forøvrig ingen av disse artiklene som er låst og det er opp til enhver som føler seg kallet å bidra til å forbedre de, for min egen del bruker jeg en god del tid på det.
  4. Min klare oppfatning er at vi har mange gode artikler og at vi godt kan drive reklame for oss selv. Dersom du mener at det vi har her er en samling søppel så deg om det. Forøvrig er denne diskusjonen avsluttet fra min side i og med at forslaget er trukket tilbake. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)
Nå er det vel ganske stor forskjell på å si at artikler er søppel (som Noorse ikke gjorde) og å stille spørsmål ved om vi skal framheve artikler som vi selv er enige om at ikke tilfredsstiller dagens krav til kvalitetsmerker. Blue Elf 19. aug 2008 kl. 00:18 (CEST)
Ulf, du er nær en blokkering med dine tolkninger. Jeg gjør ingenting pga. de-sysop og dine mistolkninger av meg der. nsaa 21. aug 2008 kl. 12:21 (CEST)

Til Nsaa, jeg satte strek for denne debatten for min del, men siden du tar det opp så anser jeg at vanlig folkeskikk tilsier at jeg svarer og redegjør for hvordan jeg ser det som skjedde.

Det er helt korrekt å reagere på den tolkningen jeg foretok av Noorse, om jeg hadde vært i ditt sted hadde jeg gjort det samme. Hensikten med å stoppe slike utsagn er å sørge for at vi har et fornuftig debattklima her. Men skal det oppnås så bør advarsel og/eller blokkering komme når det skjer, i kampens hete. Jeg ser ikke det store poenget ved å komme med dette to dager etterpå.

Når det er sagt at jeg vred hennes mening så bør jeg også forklare bakgrunnen. Jeg har gjennom de siste to årene brukt mange hundre timer på arbeide med å løfte artikler til anbefalt og utmerket, mye av det har gått på å bistå andre i å lese gjennom deres artikler og skrive underartikler så «røde lenker» fjernes. Jeg har prioritert dette fordi jeg mener det er viktig for Wikipedia og jeg tror at våre artikler som er anbefalt og utmerket har en større effekt enn deres relativt beskjedne antall tilsier. Tanken er at gode artikler gir gode leseopplevelser som både gir anseelse og bidrar til å rekruttere nye bidragsytere.

Den debatten Noorse viste til har flere ganger konkludert med at vi ikke skal ta noen massiv «omkamp» om artikler som er anbefalt/utmerket. Det betyr ikke at vi ikke skal gå inn og forbedre de, ingen eier slike artikler og de blir dels merket av tidens tann og dels preget av at vi har høyere standard for hva som er anbefalt/utmerket i dag enn for to år siden. Dette påpeker jeg i et høyst saklig tilsvar til Noorse over, og det er da hun svarer med følgende:

SitatOk, men, mener du alvorlig at de artiklene er gode nok til at vi kan drive slik egenreklame som det der? Vi har da et lavere antall gode artikler enn solkorsene og de andre dingsene angir?Sitat

Jeg mener det var et høyst usaklig tilsvar, og jeg tror knapt jeg har blitt så provosert i de fire år jeg har bidratt her og på enwiki. Slik jeg leser Noorse så har de tusenvis av timene vi har nedlagt i arbeid med anbefalt/utmerket frembrakt lite og det gjorde meg meget forbannet! På toppen av det hele så kom dette sleivsparket fra Noorse etter at jeg uttrykkelig hadde gjort oppmerksom på at jeg anså at debatten om dette var død, da det var lite interesse for mitt forslag (forøvrig kopiert fra svenskspråklig Wikipedia) og det var derfor ikke noe mer å debattere, forslaget var i praksis lagt dødt.

Hva forteller så dette meg? Jo, at det arbeidet man driver med vedrørende anbefalt/utmerket blir lite verdsatt, at det er lite interesse for nye ideer rundt det og om man er så dum å reise det på Tinget så vil man i beste fall få liten interesse for et forslag, men mer sannsynlig en eller flere usaklige kommentarer. For min del skal jeg i fremtiden bruke minimalt med tid på Tinget, og på tross av hva Noorse mener om den saken fokusere på arbeidet med artikler til anbefalt og utmerket. Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 14:39 (CEST)

Jeg tror vi trenger å tenke litt nytt rundt navigering, og på en eller annen måte må vi få vist frem hva vi er flinke på… Men hvordan, se det er en annen sak. Jeg tror portaler som inngang til stoffet er viktig, men vi må gjøre det langt mer effektivt enn i dag. I den konteksten tror jeg gode artikler er svært viktig. Kanskje må vi gjøre noe for å få noen svært gode artikler på alle viktige områder? Nå er de veldig lokalisert til spesifikke områder. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 23:46 (CEST)

Det er vanskelig å vinne gehør når en skriver på Tinget, de en får svar fra er stort sett de som har et annet syn på sakene enn en selv. Mer eller mindre gode forslag får mer eller mindre god oppfølging av en eller flere brukere – men ofte er det dørgende stille i viktige debatter.

At en del artikler er merket «anbefalt» eller «utmerket», og ikke holder mål er vel udiskutablet, og det er nok også udiskutabelt at svært mange av artiklene holder en høy standard. Vi må ha et kvalitetsfokus, det er helt udiskutabelt, og vi må se på de vurderingene vi har gjort tidligere og kontrollere om de fortsatt holder mål. På ett eller annet tidspunkt så må det etableres en vedlikeholdsprosess for de eksisterende anbefalte og utmerkede artiklene for å verifisere at de fortsatt holder nødvendig minimumskvalitet. Et slikt arbeid er nok noe som må inkludere mer enn bare disse artiklene, og etablere metoder for kvalitetssikring av artikler generelt. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 15:30 (CEST)

Veldig enig med Jeblad. Det er opplagt at med tiden har vår vurderinger endret seg for Anbefalt og Utmerket, og noen artikler krever oppdateringer. Men vi skal ikke fokusere på en elendighetsstatus, og og tross alt skaper vi stadig og oftere gode artikler med høy kvalitetsstatus. En viktig andel i denne prosessen er nettopp det uegennyttige og positive arbeidet som Ulf, Morten og andre gjør for drive dette igjennom. Det er fullt mulig for alle og enhver å være med på dette, også å se på tidligere artikler med tanke på hvordan disse kan forbedres på en positiv måte - tross alt ligger fundamentet tilstede: hvis det er få bilder, kan man legge til flere bilder? Hvis ingressen er kort, kan den utvides? Hvis den har få referanser, kan de økes og begrunnes? Etc. Det vil være en positiv prosess for intet arbeid på Wikipedia er noen gang avsluttet. Og på noe få områder har vi faktisk noen artikler som er bedre enn noen annen Wiki. Med andre ord, istedenfor å fokusere på negative prosesser bør vi sette fokuset på de positive. Finn Bjørklid 23. aug 2008 kl. 13:27 (CEST)
En liten advarende pekefinger mot å fokusere på at et antall (noen hundre) artikler er utmerket for sin kvalitet. Antitesen som følger av en slik formulering er at 179.000 artikler ikke er utmerket for sin kvalitet. Reklamepregede formuleringer vil alltid være et tveegget sverd, så vær på vakt. Kvalitetsvurderinger og -opplevelser er gjerne både individuelle og situasjonsbetingede - og jeg vil derfor sterkt anbefale at vi alle har et generelt fokus på å arbeid med kvalitetselementer i det kontinuerlige arbeidet med Wikipedia: Generelle forbedringer, ajourføring og oppdatering, språkpuss, korrektur og tegnsetting. Kontinuerlig forbedring fører til at vi blir vi best en dag - uten at vi behøver å fremsette påstanden selv. 91 23. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)
Caine cartoon.jpg
Mulig, men jeg tror ikke det er så stor fare for å kutte seg i fingeren her med sverdet. Det er så mange avisartikler og nettsider som hele tiden stiller spørsmålet om Wikipedia er særlig bra, og da bør iallefall vi være i stand til med løftet hode å si at vi faktisk har gode artikler, noen som faktisk er meget bra. I tillegg er det en hjelp for brukere som leter etter kvalitet og kan sitte i timevis å trykke på «Tilfeldig side» uten å finne noe om man har uflaks som jeg hadde forleden. Arbeidet med å bearbeide noen artikler til bedre artikler som «Anbefalt» og «Utmerket» står ikke i motsetningen til å skape nye. Antitesen er ikke nødvendigvis at de øvrige artiklene er dårlige, men at de er av varierende kvalitet: noen er korte, noen er uferdige, noen er pussige og rare, og noen er faktisk skikkelig dårlige. Men er ikke det nettopp en del av fascinasjonen med Wikipedia? Finn Bjørklid 23. aug 2008 kl. 23:58 (CEST)
Det jeg av og til ser, er ikke helt gode artikler kamuflert som bra stoff med vinklinger som egentlig burde arresteres. Det er ikke alltid like enkelt å få til, siden noen av bidragsyterne (selvsagt også meg) er hellig overbevist om egen perfeksjon. Men som Finn sier - det er mere fascinerende slik. Vi blir jo aldri ferdige og perfekte noensinne likevel, men en må jo prøve hele tiden. Kvalitetskontroll vil alltid være noe som egentlig er løpende, siden premissene stadig endrer seg. Jeg synes det er bra at egentilig så mange er opptatt av det innimellom å bidra til stadig vekst. Bjørn som tegner 24. aug 2008 kl. 11:44 (CEST)

Implementering av Global bot på nowp

Siden slutten av juli har det vært mulig for hvert enkelt Wikimediaprosjekt å aktivere global botpolicy, hvor boter som driver utelukkende med interwiki eller reparering av doble redirects kan automatisk få botflag på de wikiene som tillater det (merk at et global botflag ikke er direkte synlig lokalt, men man kan finne dem på Spesial:Globale_brukere/Global_bot).

Siden implementeringen av globale boter har enwiki godtatt globale boter (uten å implementere global bot policy som gjelder for boter som kjører mer enn interwiki/doble redirects), bl.a. med begrunnelsen Now the bots are approved with only a short sanity trial without regards if the interwiki links made are even correct. I tillegg har også ruwiki og nlwiki av de største godkjent globale boter.

Foreslår herved at vi også implementerer globale boter, og på denne måten overlater «ansvaret» for interwiki til våre kjære stewards og meta. Andre boter følges opp lokalt som før. Laaknor 18. aug 2008 kl. 20:19 (CEST)

For

  1. For For Interwiki er et inter-wiki(!)-prosjekt som bør håndteres sentralt. ZorroIII 18. aug 2008 kl. 20:32 (CEST)
  2. For For – Jeg stoler på folkene på meta, og dette bør håndteres sentralt. H92 (d · b · @) 18. aug 2008 kl. 20:34 (CEST)
  3. For For pr. nominasjon. Laaknor 18. aug 2008 kl. 20:37 (CEST)
    For For jaja, så får det bli sånn da. — Flums { d | b | @ } 18. aug 2008 kl. 20:38 (CEST)
  4. For For, Btd 18. aug 2008 kl. 20:38 (CEST)
  5. For For, Jarvin 18. aug 2008 kl. 20:50 (CEST)
  6. For For Jon Harald Søby 18. aug 2008 kl. 21:02 (CEST)
  7. For For sem problemas.. --Stigmj 18. aug 2008 kl. 21:22 (CEST)
  8. For For Harald Haugland 18. aug 2008 kl. 21:26 (CEST)
  9. For For Alexanderkg 18. aug 2008 kl. 22:05 (CEST)
  10. For For mvh Fredrifj 18. aug 2008 kl. 22:36 (CEST)
  11. For For Harry Wad 18. aug 2008 kl. 22:42 (CEST)
  12. For For - Soulkeeper 19. aug 2008 kl. 08:50 (CEST)
  13. For ForKjetil_r 19. aug 2008 kl. 19:43 (CEST)
  14. For For Hans-Petter 21. aug 2008 kl. 21:35 (CEST)
  15. For ForTpb 23. aug 2008 kl. 12:57 (CEST)

Mot

  1. imot, dette er for uklart. — Jeblad 19. aug 2008 kl. 19:16 (CEST)

Debatt

Såvidt jeg forstår er den relevante siden Bot policy#Global bots på meta. På engelsk Wp virker det som om de eksplisitt har sagt at de godtar dette for iw-lenker og double redirects, mens meta er mer åpen om dette og sier at dette er det de godtar . Det er ikke engelsk Wp som håndterer dette men meta, dermed er avstemmingen litt in flux. Kanskje det burde presiseres om vi stemmer over å tillate globale boter på iw-lenker og double redirects, eller om vi stemmer over å overlate ansvaret for dette whatsoever til meta? Jeg heller til å si ja til det siste. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 23:05 (CEST)

Det står vel klart i første avsnitt? Altså at vi med dette kun tillater boter som ikke endrer på innholdet i artiklene, kun IW-lenker og doble omdirigeringer. Jeg tror ikke vi skal tillate at det kjøres replace (søk-og-erstatt)-jobber uten at noen lokalt tar ansvar. ZorroIII 19. aug 2008 kl. 00:18 (CEST)
Det er i allefall to forskjellige spørsmål det skal tas stilling til, automatic approval og global bots. Vi må også avgjøre om det skal legges lokale føringer på om vi skal godta alle oppdateringer av m:Bot policy, eller om større oppdateringer utløser en ny avstemming. I praksis betyr det her om vi skal avgi full kontroll av det her til meta/Stewards eller om vi skal ha en mulighet til å overstyre avgjørelsene. Se også m:Bot_policy/Implementation. — Jeblad 19. aug 2008 kl. 10:01 (CEST)
Det er ikke global bot policy (med underdelen automatic approval som sier at så lenge ingen har sagt nei i løpet av en uke kan stewards sette botflag automatisk) vi tar stilling til her - kun globale boter. Globale boter får sitt flagg av stewards og har kun lov til å gjøre interwiki og double redirect-endringer. Resten av global bot policy har med setting av lokalt botflag for andre botoppgaver å gjøre, og er i utgangspunktet beregnet på prosjekter som ikke har lokale byråkrater, eller som har ikke-aktive-nok byråkrater. Laaknor 19. aug 2008 kl. 15:48 (CEST)
Beklager, men det her er overhodet ikke klart. Globale boter som gis flagg av stewards forholder seg til global bot policy såvidt jeg kan se av de aktuelle sidene. Hvis stewards skal sette botflagg for globale boter uten å forholde seg til noen regler utover regler gitt i en diskusjon på et sprøk de ikek forstår (beklager jhs) så tror jeg ikke dette holder. — Jeblad 19. aug 2008 kl. 19:15 (CEST)
se nederst på m:Bot_policy/Implementation#Implementation. Dette er prosjekter som utelukkende har sagt at «vi tillater globale boter å kjøre interwiki hos oss». Noe mer enn det er de ikke forpliktet til, og personlig ser jeg ikke at vi behøver å forplikte oss til noe mer. Global botflag gis av stewarder til erfarne botoperatører etter eget skjønn, og beskrivelsen av hva som kreves for å søke om global botflag ligger i den globale bot policyen. Man er dermed ikke avhengig av å ha den globale botpolicyen implementert, for å tillate at noen som allerede har fått bekreftet at de er til å stole på for lov til å kjøre boten sin her. Hva som kreves for å få botflag og hva som kreves for å kjøre på norsk wikipedia er to forskjellige ting. Laaknor 19. aug 2008 kl. 19:21 (CEST)

Finsk Wikipedia har nå også gått inn for å tillate globale boter, uten å implementere global bot policy. Laaknor 23. aug 2008 kl. 12:14 (CEST)

De-sysop administrator

Diskusjonen rundt ulike forslag til hvordan vi forholder oss ved mistillit fra brukere til en administrator er nå i ferd med å komme frem til et forslag som de fleste ser ut til å kunne støtte.

Det ble opprinnelig fremmet et mer omfattende forslag av Cnyborg, men etter innspill fra flere brukere er det nå formulert et kortfattet forslag som angir hvordan en forholder seg dersom det er mistillit til en administrator og det er ønskelig med en avstemning om denne skal miste sin administratorstatus.

Dersom det ikke er ytterligere forslag til endringer så bør vi kunne gå til en avstemning om dette i løpet av kort tid, det er derfor fint om så mange som mulig kan se på dette forslaget. Hvis det er konsensus om det og det blir vedtatt som retningslinje så vil det da legges inn på side for Administratorer under avsnitt for nominasjonsprosess. Ulf Larsen 19. aug 2008 kl. 00:01 (CEST)

Jeg legger herved inn avstemningssiden slik at den kan eventuelt kommenteres før selve avstemningen starter. --Stigmj 21. aug 2008 kl. 20:14 (CEST)

Avstemningen har nå startet og man kan som angitt stemme i en uke. Ulf Larsen 25. aug 2008 kl. 08:49 (CEST)

De-sysop-avstemning

Avstemningen er nå avsluttet og endte med 24 stemmer for og 4 imot, totalt 28 stemmer. Forslaget er derfor blitt endel av reglene for Administratorer på Wikipedia og gjelder fra og med nå.

OBS!Avstemningen startet tirsdag den 9. september 2008 kl. 00:00 (CEST) og ble avsluttet tirsdag den 16. september 2008 kl. 00:00 (CEST).

Denne avstemningen er om vi skal innføre følgende regelverk for å kunne nominere administratorer til å miste sine administratorverktøy. I en egen avstemning som foregikk i forkant av denne avstemningen stemte flertallet for krav til 75 % for fjerning av administratorrettigheter.

Avstemningen avgjøres med simpelt flertall en uke etter at den er startet.

De-sysop
Dersom 6 eller flere brukere, stemmeberettigede ved administratornominasjon, krever det, åpnes «de-sysop» på den administrator de har mistillit til. Prosessen styres av samme regler som for nominasjon av administrator og avstemning holdes på samme side. Vedkommende administrator skal varsles og bekrefte mottatt varsel før prosessen kan begynne, enten ved melding på brukersiden, eller ved e-post. Administratorrettigheter inndras dersom det etter avstemningsperioden er 20 eller flere stemmer, og minst 75 % av disse er for fjerning av administratorrettigheter.[75% 1] Det stemmes enten for eller mot; nøytrale stemmer regnes ikke.


Note
  1. ^ Samme prosentsats som ved utnevnelse av nye adminstratorer. Matematisk kan dette uttrykkes

    medfører de-sysop
  2. 75 %-de-sysop

    For
    1. For For Btd 9. sep 2008 kl. 00:27 (CEST)
    2. For For Ovesen 9. sep 2008 kl. 00:40 (CEST)
    3. For For Ulf Larsen 9. sep 2008 kl. 01:09 (CEST)
    4. For For Harry Wad 9. sep 2008 kl. 04:03 (CEST)
    5. For For Jeg er for desysop, men mot teksten som her her som Jeblad har oppsummert fint. Jeg regner med vi kan endre teksten etterhvert, uten ytterlige avstemninger. Synes også det har gått for kort tid fra forrige avstemning til å få med seg at denne skulle starte og dermed miste muligheten til å rette opp det Jeblad nevner. Jeg stemmer likevel for slik at vi kan få dette innført, bli ferdig med mange lange diskusjoner og eventuelt fikse småting i etterkant. Vi må bli ferdig med dette da det tar mye tid fra samfunnet. — Flums { d | b | @ } 9. sep 2008 kl. 17:15 (CEST)
    6. For For Stemmes man inn som admin. burde man kunne stemmes ut også. Hvordan kvitter man seg med en lat politiker? Jo, man stemmer den ut i neste valg. Åremål hadde vært fint forslag det og, men vi stemmer ikke om det nå. :) — Jóna Þórunn 9. sep 2008 kl. 10:33 (CEST)
    7. For For Enig med Ulfs kommentar nedenfor. Det er mulig å endre prosedyrer og krav siden. Adminkravene har blitt endret flere ganger i årenes løp. Viktigere at vi har en prosedyre for dette enn at denne prosedyren er perfekt ved først forsøk. — Galar71 9. sep 2008 kl. 11:05 (CEST)
    8. For For Dette duger ikke, som Jeblad ganske så korrekt poengterer. Men det er fortsatt bedre enn ingenting. I påvente av neste runde, — the Sidhekin (d) 9. sep 2008 kl. 18:45 (CEST)
    9. For For Proteus 9. sep 2008 kl. 20:34 (CEST)
    10. For For Enig med Flums. Jon Harald Søby 9. sep 2008 kl. 20:41 (CEST)
    11. For For Signerer Flums' merknader. Geanixx 9. sep 2008 kl. 21:24 (CEST)
    12. For For under forutsetning av at teksten forstås til noe a.la. det Jeblad foreslo her. nsaa 9. sep 2008 kl. 21:31 (CEST)
    13. For For bombadil 9. sep 2008 kl. 21:57 (CEST)
    14. For For La oss godkjenne dette og heller endre detaljer seinere. Haakon K 10. sep 2008 kl. 01:00 (CEST)
    15. For For Ezzex 10. sep 2008 kl. 01:08 (CEST)
    16. For For Enig med Flums. Floyd 10. sep 2008 kl. 01:55 (CEST)
    17. For For Finn Bjørklid 10. sep 2008 kl. 18:26 (CEST)
    18. For For PeccataMundi 10. sep 2008 kl. 19:23 (CEST)
    19. For For Hans-Petter 10. sep 2008 kl. 20:13 (CEST)
    20. For For På tide at dette innføres nå. Mvh Fredrifj 10. sep 2008 kl. 22:34 (CEST)
      For For, enig med the Sidhekin, nsaa m.fl. – Det viktigste er å vedta dette, slik at vi garantert har en retningslinje – en detaljendringsrunde kan vi ta på Wikipedia-diskusjon:De-sysop når dette er over. H92 (d · b · @) 10. sep 2008 kl. 22:41 (CEST)
    21. For For Einar Myre 10. sep 2008 kl. 23:20 (CEST)
    22. For For Men ønsker et klarere regelverk. Jarvin 12. sep 2008 kl. 22:10 (CEST)
    23. For For Ubegripelig at den omstridte setningen ikke ble endret før valget ble startet. Forøvrig er 75 % etter mitt syn så mye at denne de-sysop-muligheten blir mest proforma, men det er vel bedre enn ingenting. I kampen 1/2 vs. 3/4 vant 3/4 ikke overlegent; det ville derfor vært interessant med en avstemming mellom 2/3 og 3/4 (67 % vs. 75 %). Nording 15. sep 2008 kl. 10:47 (CEST)
    24. For For Bjoertvedt 15. sep 2008 kl. 19:41 (CEST)
    Imot
    1. imot, denne avstemmingen er uklar. De som har satt den opp er kjent med forholdet med har tydeligvis valgt å se bort fra det. Teksten som det kanskje er det som stemmes over er ubrukelig for det stemmes over en tekst hvor den aktuelle administratoren i effekt kan unnlate å svare og fortsette uten at det kan gripes inn. At dette ikke er løst før denne avstemmingen er igangsatt ser jeg på som grov uforstand, og bevist unnlatelse av å løse grunnleggende feil ved avstemmingen. Det er minimale rettelser som skal til, men slik det nå er mener jeg det er galskap å stemme for noe slikt. — Jeblad 9. sep 2008 kl. 00:35 (CEST)
    2. Imot Imot Tingets har ikke fått si hva det mener om annet en to marginalt forskjellige forslag. Dette er i strid med hva Tinget har bedt om å få gjøre. (Bør jeg utdype dette siden diskusjonen er fjernet?) ImanI 9. sep 2008 kl. 00:56 (CEST)
    3. Imot Imot Jeg liker ikke avstemninger. Wikipedia er ikke et demokrati. Men når vi først skal stemme på noe, må det være klart hva vi faktisk stemmer på. Jamfør Jeblad sin kommentar ang. administratorens mulighet til å stoppe alt. — Kagee 9. sep 2008 kl. 22:21 (CEST)
    4. Imot Imot Rotete prosess. Retningslinjen bør være avklart, fastlagt og så feilfri som det lar seg gjøre før vi stemmer over den. Dieus 10. sep 2008 kl. 19:56 (CEST)

    Kommentarer

    Jeg ser ikke at det ene hindrer det andre, her kan vi ha begge delene. For eksempel denne de-sysop og åremål, legger du fram et forslag om åremål til avstemning så får du garantert støtte fra flere, men man trenger ikke å ta den avstemmingen sammen med denne de-sysop. Vi kan også ha 324 forskjellige andre former for de-sysop om vi blir enige om det, men ikke i samme avstemning. Uansett så respekterer jeg at du ikke ønsker denne formen for De-sysop som vi stemmer over her. Harry Wad 9. sep 2008 kl. 04:13 (CEST)
    Det som plager meg er den prosessen som har ført frem til at åremål utgikk av diskusjonen, inkludert den totale avvisningen av hva Tinget har bedt om.
    Som sagt tidligere så har vi hatt et valg som er sammenlignbart med om Jens gav befolkningen beskjed om at det neste stortingsvalget skal forenkles; folk får kun velge mellom alternativene Ap eller Sp. ImanI 9. sep 2008 kl. 06:39 (CEST)
    Tinget er ingen person, og kan hverken si noe eller be om å få gjøre noe. Tinget er navnet på ett av to diskusjonsfora vi har. H92 (d · b · @) 9. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)
    Tja, man sier jo ofte at «Stortinget mener at …» når våre venner politikerne har vedtatt noe, så det er ikke helt fjernt å omtale Wikipedia:Tinget på denne måten. —Kjetil_r 9. sep 2008 kl. 20:48 (CEST)

    Til vedkommende som har stemt som nummer 5, det er svært lite som er hugget i sten her og det er både mulig og ønskelig å endre det meste under marsjen, når denne avstemningen er ferdig og de-sysop da har fått et flertall så er det selvfølgelig åpent for å arbeide videre med teksten og komme med forbedringer. Ulf Larsen 9. sep 2008 kl. 09:15 (CEST)

    Uansett hva man mener om dette så foreslår jeg at det stemmes og at eventuell energi videre benyttes på å forbedre regelverket slik det står nå. Hvis forslaget om de-sysop går gjennom så blir det da i såfall på diskusjonssiden for administratorsiden, med annonsering av en eventuell avstemning her. Ulf Larsen 9. sep 2008 kl. 20:20 (CEST)
    Jeg som var nr5, har signert nå. Jøss, noen som er enige om meg?? Somebody is sick. — Flums { d | b | @ } 9. sep 2008 kl. 21:51 (CEST)
    Det å stemme for noe med den forutsetning av at noe skal/bør endres, virker usmart. — Kagee 12. sep 2008 kl. 22:31 (CEST)
    Det virker noe rart å si «jeg stemmer for dette forslaget under betingelse at det ikke er det som blir vedtatt». Jeg er i tvil om de stemmene bør anses som akseptable. Det ser ut til at dette forslaget blir vedtatt, og da får vi leve med det, ikke umiddelbart hoppe på omkamper. Omkampene kommer nok tidsnok i alle fall. Haros 12. sep 2008 kl. 22:37 (CEST)
    Nøyaktig det samme som jeg har påstått vil bli sagt etter valget. Alle som har påstått at «nå må vi få dette på plass, så kan vi justere det etterpå» tar rett og slett feil. Forslaget kommer ikke til å «bli justert». ImanI 13. sep 2008 kl. 20:43 (CEST)
    Det virker absolutt som en merkelig stemmegiving! — Jeblad 12. sep 2008 kl. 22:40 (CEST)
    Jeg har strøket min kommentar. Jeg har tidligere sagt at det en smule håpløst å kutte navlestrengen før babyen er født. Etter å ha rådført meg med en jordmor mener jeg fortsatt dette med navlestrengen. Jarvin 12. sep 2008 kl. 22:44 (CEST)

    Bruker Nording skriver: «Ubegripelig at den omstridte setningen ikke ble endret før valget ble startet.» og det kan nok virke rart. Det er imidlertid viktig å merke seg at forslaget har stått sågodt som i sin nåværende form siden 18. august, altså nesten en måned. At de som nå mener det er så dårlig ikke har engasjert seg for å endre/klargjøre det tidligere er selvfølgelig ubegripelig, men slik er det av og til her inne. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 13:25 (CEST)

    Det ble tatt opp på adminlista natt til 1. september og det ble tatt opp på Wikipedia-diskusjon:Avstemninger/De-sysop 8. september. Innlegget 8. september i tråden «Kommentarer før avstemningen startet» har også forslag til alternativ ordlyd. På grunn av copypaste så er ikke historikken på denne siden slik at direktelenker til innlegg er mulig. Du har selv skrevet i den samme tråden 11 minutter senere. — Jeblad 15. sep 2008 kl. 20:10 (CEST)
    Vi snakker om et alternativt forslag. Det er lagt frem et forslag, da får man enten ta det bryet å formulere en alternativ tekst eller leve med den teksten som er, du valgte å ikke formulere noen alternativ tekst i god tid og da får du og andre som mener dette er en dårlig tekst ta konsekvensene av det, så enkelt er det. Og for din (og andres informasjon) så er det selvfølgelig anledning til å arbeide med å endre teksten etter den er vedtatt - lykke til med det. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 20:57 (CEST)
    «Vi» har en avstemming over noe som av flere – deriblant meg – er omtalt som et dårlig forslag, «du» derimot hevder at det ikke er kommet innsigelser på avstemmingen. Det var kommet innsigelser. Det var også formulert alternativer for den aktuelle teksten. Hva du mener er korrekt form er helt uvesentlig, alle innspill ble neglisjert og selv etter at feilene ble påpekt før avstemmingen ble igangsatt ble de neglisjert og de aktuelle diskusjonene fjernet. At dette allerede er blitt et stort problem er tydelig av kommentarene som finnes blant stemmene. Jeg står ved min tidligere påstand om at igangsetting av denne avstemmingen er grov uforstand. — Jeblad 15. sep 2008 kl. 21:16 (CEST)
    Jeg vil advare mot å endre teksten etter at den er vedtatt. Da må vi isåfall ha nye avstemninger om disse endringene. Det ser ut til at dette blir vedtatt, og da må vi leve med de svakhetene som er innbakt i forslaget. Jeg kan ikke se at dette vil bli tatt så ofte i bruk at det er verd å bruke alle produktive krefter på å gjøre små endringer for å få regelverket perfekt. Hvis det skulle vise seg at det hullet som er påpekt blir et problem vil det neppe være noe problem på det tidspunkt å få justert reglene. Haros 15. sep 2008 kl. 21:08 (CEST)

    Det finens ei bok som heter "Tillitsmannen", skrevet av Einar Gerhardsen på 1930-tallet. Den gir noen enkle og gode råd og vink om hvordan best legger til rette for demokratiske avstemninger i et partilag eller en organisasjon. Hovedrådet er å legge opp avstemninger slik at de man starter med å sette de mest radikale forslagene opp mot hverandre. I dette tilfelelt var de mest radikale forslagene "Å ha de-sysop-mulighet" versus "Å ikke ha de-sysop-mulighet". Først når man har vedtatt om man skal ha de-sysop, går man på videre avstemninger på hvilke regelr man skal ha for de-sysop. Dette er elementært, og benyttes av ordstyrere og dirigenter i alle organisasjoner. Mvh Bjoertvedt 15. sep 2008 kl. 21:19 (CEST)

    Tusen takk Bjoertvedt. Jeg sier ikke mer. Vennlig hilsen Jarvin 15. sep 2008 kl. 21:36 (CEST)
    Til Jeblad: Hvis det er som du sier at «Vi» (underforstått en liten gruppe) har vridd denne avstemningen så har jeg såpass tiltro til flertallet her at det hadde kommet en massiv strøm av stemmer mot. Til nå har 4 - fire - stemt mot, deg selv inkludert. Jeg tolker det som at de fleste kan leve med det forslaget som er lagt frem. Når det gjelder alternative tekster så kan enhver gå inn i de lagrede diskusjonene og se hvor sent de kom på bordet, selv etter gjentatte oppfordringer fra meg. Skal man bidra konstruktivt så må man komme med slikt så tidlig som mulig i prosessen, ikke rett før en avstemning. Den eneste grove uforstand jeg kan se her er om mulig Jeblads lite konstruktive bidrag i denne debatten og hva det vil føre til fremover.
    Til Haros, skal teksten endres så må det helt klart ny avstemning til, det er også derfor jeg noe sarkastisk ønsker Jeblad «lykke til» med å endre den etter den nå synes å bli vedtatt, for min del kommer jeg ihvertfall ikke til å legge to pinner i kors. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 21:29 (CEST)
    Det må ikke nødvendigvis ny avstemning til for småjusteringer. Så lenge en endring ikke medfører protester og det man har konsensus om å endre er det ingen grunn til å gjennomføre nye avstemninger. nsaa 15. sep 2008 kl. 21:32 (CEST)
    I teorien har du helt rett i det Nsaa. I praksis vil protestene komme så fort et forslag kommer på bordet og den eneste måten å få frem en endring på vil være ved en avstemning, og selv det vil være vanskelig å organisere fordi meningene vil være så splittet. Med erfaring fra tidligere prosesser her, ikke minst denne, så vil en endring av den teksten vi nå vedtar ta tid, lang tid, så jeg tror Haros har helt rett i at vi både må leve med den og kan leve med den. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 21:42 (CEST)
    Hvis ingen brukere har innvendinger imot de endringer som er foreslått av Jeblad m.fl, er det ikke noe problem å få igjennom en slik endring uten avstemning. H92 (d · b · @) 16. sep 2008 kl. 19:30 (CEST)
    Det var en, … kreativ omskriving … men jeg har vel oppfattet at du mener det her er helt uproblematisk. Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle hvilken form dette hadde fått, elelr hvor det ble skrevet, for du vil rett og slett ikke se at det har vært innsigelser overhodet. Det ble tatt opp på adminlista 1. september (det er også omtalt på Wikipedia-diskusjon:Avstemninger/De-sysop/Detaljer 1. september, første innlegg på Wikipedia-diskusjon:Avstemninger/De-sysop identifiserer også problemet 2. september), og etter at flere var gjort oppmerksom på dette og ingenting skjedde, og ikke minst det var signalert betydelig «eierskap» på gjennomføringen av dette, ble det tatt opp på ny 8. september. 9. september ble avstemmingen likevel igangsatt, og slik jeg forstår tidligere diskusjoner så var det en forutsetning fra flere parter at teksten skulle evalueres. Når dette ikke skjedde ble det sagt fra flere hold at teksten skulle evalueres etter avstemming nummer to, noe som nå blir avvist fra flere hold. Jeg synes de som stemmer for teksten bør tenke gjennom hva de faktisk stemmer, for de som har innsigelser kommer med all sannsynlighet til å bli oversett og innsigelsene neglisjert. — Jeblad 15. sep 2008 kl. 21:57 (CEST)
    Om det er noen som er kreativ her så må det være deg Jeblad, og at du avslutter med å igjen advare de som stemmer sier jo sitt. I kommentar ved siden av stemmegivning bruker du ord som «ubrukelig», «grov uforstand», «bevist unnlatelse» og tilsist «galskap å stemme for noe slikt». Vel - 24 av bidragsyterne her har stemt for, blant de 9 administratorer - hvem som har mistet forstanden er opp til almuen å bedømme. Om jeg skal være så dristig å forsøke å tolke avstemningen så tror jeg dels den viser at de fleste ikke bryr seg og om de gjør det så mener det det er bedre å få vedtatt en tekst nå - enn å ikke ha noen, og jeg tror faktisk det er slik det har stått. Jeg har ikke vært spesielt for denne teksten (eller andre forslag), men jeg har vært veldig for å få vedtatt noe. At vi har vært i en situasjon hvor vi ikke kan avsette en vrang admin har jeg ansett som svært uheldig, både internt og eksternt. Nå har vi fått dette regelverket på plass. At Jeblad ikke har bidratt konstruktivt men har trenert det til det siste får stå for hans regning. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 22:27 (CEST)
    Det har vært fritt opp til enhver å bidra til denne prosessen. Med sin destruktive oppførsel og ufine karakteristikker har Jeblad vist en umodenhet som gjør at han har mistet enhver tillit. PeccataMundi 15. sep 2008 kl. 22:38 (CEST)
    • «Det ble tatt opp på adminlista 1. september» Jeg vil bare få informere alle om at hva som Det ble tatt opp på adminlista ikke har større betydning enn andre private samtaler. (bare så nye ikke tror at dette er et slags styringsverktøy). Harry Wad 15. sep 2008 kl. 22:44 (CEST)
    De samme tingene er også tatt på diskusjonssider så det er ikke noe spesielt at det har vært oppe på adminlista. Det er også langt fler enn meg som mener at de er overkjørt i den her prosessen, og at den aktuelle teksten er alt for dårlig. I det siste er det også flere som har strøket sine kommentarer etter at det er diskutert å stryke stemmene deres, noe som sier sitt om hvor mye prestisje det legges i at dette skal gå gjennom uten innsigelser. Betinget stemming er ikke bra, men å true folk med å stryke stemmene deres fordi de sier sin mening er veldig drøyt. — Jeblad 15. sep 2008 kl. 22:50 (CEST)
    Jeblad, det er 4 - fire - personer som har stemt mot dette, og du er en av de, mens 24 har stemt for til nå, det blir en relativ tung overvekt til støtte for det forslaget som er lagt frem. Og du snakker om å bli overkjørt, eller er det bare at du ikke kan innse at du ikke klarte å stoppe det de fleste her ønsker, å ha et regelverk dersom en admin fungerer svært dårlig? Man undres. Igjen - jeg har ikke hatt noe spesielt forhold til den teksten vi nå stemmer over, for min del kunne det godt vært 25% i stedet for 75% og det kunne godt vært en tekst som var enda klarere, men det viktigste er at vi har noe - det er en stor forbedring fra dagens tilstand. At Jeblad ikke kan innse det, at han i stedet for å bidra konstruktivt i prosessen, å fremme alternative forslag - istedet velger å kverulere til siste stund, sier sitt. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 23:03 (CEST)
    Jeg har bidratt i prosessen, og jeg og andre har kommet med gjentatte innspill der jeg mener ting går i feil retning. At Ulf ikke vil innse det får være hans problem. Det som er ille for oss er at vi får et regelverk som bruker en formulering som gjør det umulig å gjennomføre vedtak uten at teksten endres. Dette er fakta og det er uvesentlig hvorvidt Ulf, eller et større eller mindre «flertall» mener noe annet. — Jeblad 15. sep 2008 kl. 23:16 (CEST)
    Igjen - enhver kan gå inn og se når de enkelt har gjort hva, jeg fastholder min påstand at Jeblad har vært lite konstruktiv her. At han fortsetter med å hevde at «vi får et regelverk som bruker en formulering som gjør det umulig å gjennomføre vedtak» sier igjen sitt. Det er jo en ganske solid nedvurdering av de 24 som har stemt for dette forslaget, noen annen måte kan ikke jeg tolke det på. Jeg vil også fremholde at det Jeblad tar opp er et mer hypotetisk problem og uansett står det han og andre fritt til å forsøke å forbedre teksten etter avstemningen. Igjen - Jeblad VET, selv om kun 3 - tre - andre bidragsytere her har fulgt han i å forsøke å stemme ned dette forslaget og selv om det er 6 ja-stemmer for hver nei-stemme. Ulf Larsen 15. sep 2008 kl. 23:41 (CEST)
    Ta en titt på kommentarene til ja-stemmene før du hevder at det ikke er, og har vært, innsigelser. — Jeblad 15. sep 2008 kl. 23:45 (CEST)
    Jeg har ikke hevdet at det ikke er innsigelser - du sparker inn en åpen dør. Men du hevder - på tvers av avstemningsresultatet over, at du vet bedre enn alle andre om dette. Ulf Larsen 16. sep 2008 kl. 00:06 (CEST)

    Avsluttende kommentar: Avstemningen er nå ferdig, teksten over legges inn på sidene til administrator og de som ønsker å endre/utvide teksten får ta det på diskusjonssidene der - inntil noe annet er bestemt er det da overnevnte tekst som gjelder om vi får en situasjon med en umulig admin. Ulf Larsen 16. sep 2008 kl. 00:08 (CEST)

    Jeg foreslår å gjøre hele avstemmingsprosessen på nytt, og å la folk si sin mening også om de andre forslagene som har kommet inn. ImanI 16. sep 2008 kl. 04:18 (CEST)

    Vi har hatt en avstemning. Den er gjeldene. Det blir ingen ny avstemning nå. Nå har vi desysop og kan endre på ting etter erfaring eller dersom flertallet (ikke avstemning) ønsker forandringer. Lev med dette. — Flums { d | b | @ } 16. sep 2008 kl. 07:43 (CEST)
    En person med adminrettigheter må kunne kastes når som helst hvis vedkommende ikke oppfører seg, uansett på hvilke vilkår vervet er gitt, også åremål. Åremål er en utmerket ordning som bør innføres. PeccataMundi 16. sep 2008 kl. 18:58 (CEST)

    Forslag til løsning

    Har inntrykk av at det er konsensus for justering av teksten, og i så fall er jo ikke en ny avstemming nødvendig. Foreslår følgende (ingen tekst er fjernet, og tillagt tekst er uthevet):
    <<Dersom 6 eller flere brukere, stemmeberettigede ved administratornominasjon, krever det, åpnes «de-sysop» på den administrator de har mistillit til. Prosessen styres av samme regler som for nominasjon av administrator og avstemning holdes på samme side. Vedkommende administrator skal varsles og gis en frist på tre døgn til å bekrefte mottatt varsel før prosessen kan begynne, enten ved melding på brukersiden, eller ved e-post. Tidsfristen løper fra første handling vedkommende utfører som administrator etter at han/hun er varslet. Administratorrettigheter inndras dersom det etter avstemningsperioden er 20 eller flere stemmer, og minst 75 % av disse er for fjerning av administratorrettigheter. Det stemmes enten for eller mot; nøytrale stemmer regnes ikke.>> Nording 16. sep 2008 kl. 05:52 (CEST)

    Synes frista kan være på ei uke, tre dager er relativt lite. Tror også «handling vedkommende utfører som administrator» er litt utydelig; det kan tolkes som administratorhandling (type sletting, blokkering, etc), men bør innbefatte redigering, flytting o.l. også. Jon Harald Søby 16. sep 2008 kl. 12:48 (CEST)
    En uke og enhver aktivitet fra brukeren høres greit ut for meg. Btd 16. sep 2008 kl. 13:04 (CEST)
    Det bør være et krav om at meldingen skal være på brukerdiskusjonssiden til administratoren og eventuelt i tillegg over epost. Vi må ha mulighet til å spore dette i logger som er offentlig tilgjengelige. Ellers er en uke helt greit, tre dager er lite. Se gjerne Wikipedia:De-sysop/Alternativ for mer rundt dette. --Stigmj 16. sep 2008 kl. 14:13 (CEST)

    Jeg tenkte på den fortolkningsmuligheten, men håpet forgjeves at ingen skulle kommentere det =) Formulerte det slik fordi en admin jo kan ha en eller flere andre brukerkontoer også, som ikke har adminstatus. Grunnen til at jeg skrev "handling" og ikke "redigering" er at jeg mener å ha lest en plass at ikke alle handlinger reknes som redigeringer, f.eks. godkjenning av andres bidrag. Justert forslag:
    <<Dersom 6 eller flere brukere som er stemmeberettigede ved administratornominasjon krever det, åpnes «de-sysop» på den administrator de har mistillit til. Prosessen styres av samme regler som for nominasjon av administrator og avstemning holdes på samme side. Vedkommende administrator skal varsles og gis frist på en uke til å bekrefte mottatt varsel før prosessen kan begynne. Både varsel til og bekreftelse fra administratoren skal skrives på vedkommendes brukerdiskusjonsside. Tidsfristen løper fra første handling som utføres med vedkommendes administrator-brukerkonto etter at varsel er gitt. Administratorrettigheter inndras dersom det etter avstemningsperioden er 20 eller flere stemmer, og minst 75 % av disse er for fjerning av administratorrettigheter. Det stemmes enten for eller mot; nøytrale stemmer regnes ikke.>> Nording 16. sep 2008 kl. 15:12 (CEST)

    Jeg vil at teksten og "mattegrafikken" skal være lik, så det ikke er rom for tvil, derfor forslår jeg endringen «Administratorrettigheter inndras dersom det etter avstemningsperioden er 20 eller flere stemmer, og fra og med 75 % av disse er for fjerning av administratorrettigheter.». I det tilfellet at de-sysop blir åpnet, regner jeg med at vedkommende administrator uansett vil få epostbeskjed om dette, og at det ikke behøver å stå i «teksten». — Kagee 19. sep 2008 kl. 21:31 (CEST)

    Referanser

    Enkelte temaer er gjengangere på tinget, men referanser er et av våre viktigste utfordringer og som vanskjøtes av flere grunner: Årsaken ligger først og fremst i at dette er vi dårlig på. Mitt spørsmål er om vi burde opprette en referanseliste innenfor kategoriene der det er naturlig. Spesielt for kommuner, fylker gjelder ofte enkelte referanser for hele kategorien. Det samme gjelder f. eks. innen regionalgeologi der fylker og kommuner kan bruke de samme referansene. Det virker i enkelte tilfelle forstyrrende å gjenta det samme på alle substubber. SOA 19. aug 2008 kl. 11:42 (CEST)

    Mener du kilder altså litteratur og eksterne lenker? Jeg kan ikke se at det er nødvendig med er utstrakt bruk av referanser/fotnoter for hver opplysning i denne type artikler. Nina 19. aug 2008 kl. 12:20 (CEST)
    Ja, vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder referanser. F. eks. finnes det i dag et hav av forskjellige referansemaler, men de er vanskelige å finne frem til og noen er også relativt kompliserte i bruk. Alexanderkg 19. aug 2008 kl. 15:23 (CEST)
    Kilder er viktige, men jeg er ikke sikker på om de malene er noe som er nødvendig for å høyne kvaliteten. Nina 19. aug 2008 kl. 15:31 (CEST)
    Kanskje litt på siden, men en naturlig del av en stilmanual er å ha en konsistent måte å referere. Bruk av maler gjør dette lettere. Mvh Mollerup 19. aug 2008 kl. 15:46 (CEST)
    Ikke alltid erfaring viser at disse malene gjør det vanskelig å redigere tekst og de er altfor omfattense fordi de skal dekke alle situasjoner. Jeg tror det er bedre å kurse skribenter i hvordan en skriver korrekte litteraturlister og referanser enn en utstrakt bruk av disse malene. Men til spørsmålet over for meg ser det ut så en blander begrep her KILDER er IKKE det samme som referanser. Alle artikler bør/skal ha kilder d.v.s. litteratur og/eller eksterne lenker. Referanser setter en inn der det er nødvendig ved påstander og ikke minst om kildene spriker.Nina 19. aug 2008 kl. 16:03 (CEST)
    synes kravet til refernaser ofte overdrives av enkelte. Ezzex 19. aug 2008 kl. 16:14 (CEST)
    Kravet til referanser overdrives ofte, kravet til kilder må være ubetinget. Haros 19. aug 2008 kl. 16:18 (CEST)
    må man ha kilde for å skrive en liten artikkelstubb om trivielle ting, som f.eks jojoen? Ezzex 19. aug 2008 kl. 19:25 (CEST)
    Trivielle ting som jojo kan det vel hentes stoff til fx. fra «George Malko: The One and Only Yo-yo Book. Avon, New York 1978, ISBN 0380019000» Haros 19. aug 2008 kl. 19:45 (CEST)
    Trivielle ting? Forklar energioverføringene i jojo og du skjønner at alt er ikke like trivielt. SOA 19. aug 2008 kl. 19:49 (CEST)


    Hva konkret menes med referanseliste innenfor kategoriene? ZorroIII 19. aug 2008 kl. 19:52 (CEST)
    I stedet for kildehenvisning til hver lille stubb kunne en henvise til et kategorisert kildearkiv. SOA 19. aug 2008 kl. 19:54 (CEST)
    Kan du illustrere med et eksempel? ZorroIII 19. aug 2008 kl. 20:59 (CEST)
    Det finnes flere steder på wikipedia egne artikler med liste over litteratur. En slik liste kan ha en lenke på kategori-siden tilsvarende hovedartikkelen. SOA 19. aug 2008 kl. 22:22 (CEST)
    Jeg tror nok at litteraturen og lenkene bør stå på hver enkelt artikkelside selv om artikkelen er kort. Nina 19. aug 2008 kl. 22:37 (CEST)
    Mange bastante meninger om bruk av referanser. Det er svært tungvint å sjekke gitte påstander dersom man må lete blant kanksje et titalls antall oppgitte kilder (som gjerne er bøker eller andre store verk). Artikler som går som utmerket her, ville ha blitt slaktet i enwiki, og sikkert også på flere andre språk, dersom de hadde blitt nominert, på grunn av blant annet manglende bruk av referanser på steder hvor disse hører hjemme. Bruk av referanser er en nødvendighet hvis vi skal bli bedre. Er langt på vei enig når det kommer til bruken av maler. Det kan godt være at det mest hensiktsmessige en gang vil være å bruke maler til referanser, men har forståelse for at det kan skape vansker når det kommer til redigeriger ol. Grrahnbahr 19. aug 2008 kl. 23:20 (CEST)
    Kloke ord. At det rent teknisk ikke er mulig å flytte innholdet i referansene til under referanselisten, og bare ha markører i teksten er et teknisk problem og ikke noe som bør brukes for å si at referanser ikke skal brukes. nsaa 19. aug 2008 kl. 23:31 (CEST)
    Det er en relativt triviell utvidelse av den aktuelle ekstensjonen som skal til for å kunne gjøre dette, men det virker ikke som om det er noen interesse for å få dette i prod. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 23:02 (CEST)

    Den gang jeg skrev særoppgaver, gikk referanser på å oppgi verk og sidetall. Det siste var viktig for at den som skulle sjekke ikke trengte å lete gjennom 500 sider. Den jobben tilfalt den som skulle skrive oppgaven. (Jeg hadde to sånne mursteiner fra Universitetsbiblioteket til hjemlån i tre uker - jeg rakk ikke mere enn å bla gjennom alt, men du og du så mye annet enn det jeg skulle bruke som kom inn i mitt allerede kaotisk overfylte hode). En referanse (fotnote) kunne dekke ett par avsnitt av oppgaven med:«XXX, bind n, pp 364 - 379.» eller gjelde en enkelt opplysning av gangen. Masse enkeltreferanser kunne trekke ned, dersom en til kjedsommelighet repeterte eller fotnotet kjent nok stoff for ofte. (de som setter «trenger ref» virker av og til litt ukritiske der, selv om behovet egentlig er større enn bruken av den taggen skulle tilsi.) Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 23:43 (CEST)

    Biografier og alder

    Nå er det opprettet et par maler som letter angivelse av alder:

    født kan man for levende personer bruke malen {{fødselsdato og alder}} (om man bare kjenner år {{Fødselsår og alder}}), mens man på på døde personer kan bruke {{fødselsdato}} på født og {{dødsdato og alder}} (om man bare kjenner år {{Dødsår og alder}}) på død.

    Noen eksempler

    {{Fødselsdato|1972|03|30}} gir 30. mars 1972
    {{Fødselsdato og alder|1972|03|30}} gir 30. mars 1972 (47 år)
    {{Fødselsår og alder|1972}} gir 1972 (alder 47–48)
    {{Fødselsår og alder|1972|03}} gir mars 1972 (alder 47–48)
    {{Dødsdato og alder|1993|2|24|1941|4|12}} gir 24. februar 1993 (51 år)
    {{Dødsår og alder|2007|1957}} gir 2007 (alder 49–50)
    {{Dødsår og alder|2007|1957|08}} gir august 2007 (alder 49–50)

    Flott om alle som bruker personinfobokser bruker disse. nsaa 19. aug 2008 kl. 23:44 (CEST)

    Ved skriving av biografiartikler er det vel like greit å skrive det for som vi har gjort før, eller? Hvis ikke må man huske enda en mal, virker for meg lite hensiktsmessig. Alternativet må være om malen ligger på redigeringslinjen så en kan trykke den inn direkte, det vil kunne forenkle. Ulf Larsen 20. aug 2008 kl. 10:34 (CEST)
    Den første er det vel ikke så mye vits i, men de andre vil oppdatere alder på personen automatisk basert på fødselsdato slik at man slipper å gjøre det selv for hvert år. Zaarin 20. aug 2008 kl. 14:11 (CEST)

    ... og kategorier for fødsels- og dødsår

    Kan man få disse malene til å inkludere Kategori:Fødsler i xxxx og Kategori:Dødsfall i yyyy også?. - Soulkeeper 20. aug 2008 kl. 14:20 (CEST)
    Det er kjempelett, da det bare er å bruke parameternummeret på den parameteren som angir fødselsår og dødsår, med malen Dødsår og alder vil dette i praksis bety [[Kategori:Fødsler i {{{1}}}]] [[Kategori:Dødsfall i {{{2}}}]]. H92 (d · b · @) 20. aug 2008 kl. 20:40 (CEST)
    Kan en bot endre dette for alle biografier som i dag ligger inne? —Helland 20. aug 2008 kl. 22:26 (CEST)
    Det er nok mulig. En klar ulempe med dette er at vi ønsker å ha fødsels- og dødskategoriene sist. Det får vi ikke ved å legge dem i en mal som forekommer veldig tidlig i artikkelen. H92 (d · b · @) 20. aug 2008 kl. 23:11 (CEST)
    Hvorfor ønsker vi det? - Soulkeeper 21. aug 2008 kl. 16:03 (CEST)
    Nei, det har jeg aldri skjønt. Jeg har bare sett noen nykommere bli korrigert på dette, og har forholdt meg til det. H92 (d · b · @) 21. aug 2008 kl. 16:36 (CEST)
    Grunnen er at de mest relevante kategoriene skal komme først. (Det er sjelden fødselsåret er den viktigste egenskapen til en person :-) Mvh Mollerup 21. aug 2008 kl. 20:19 (CEST)
    Det står at de skal holdes utenfor alfabetiseringen, men ikke spesifikt at dette er fordi de er uviktige. Jeg tror ikke de ville bli særlig mer støyende enn i dag, hvis vi var konsekvente med å legge dem først. Eller? - Soulkeeper 22. aug 2008 kl. 08:24 (CEST)
    Vil man ikke da få problemer med at DEFAULTSORT ikke gjelder for disse kategoriene? —Kjetil_r 22. aug 2008 kl. 09:21 (CEST)
    Dette gjør at valgt prioritering av kategorier ikke får gjennomslag. Det finnes nokså mye diskusjon på andre wikier om hvorfor dette er uønsket, jeg foreslår at de diskusjonene leses før en overhodet vurderer dette som en mulighet. DEFAULTSORT er bare starten på problemene, langt mer alvorlig er det at vi fjerner innhold fra teksten og plasserer det i vanskelig gjenbrukbare maler. At det er mulig å lage en mal betyr absolutt ikke at vi bør bruke den muligheten. I det her tilfellet er jeg svært betenkt. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 16:49 (CEST)
    Enig. Slike maler vil også gjøre ting mye vanskeligere for nybegynnere; vi bør være svært varsomme med ting som øker terskelen for å redigere. —Kjetil_r 22. aug 2008 kl. 16:58 (CEST)

    Kongelige

    Vi har en rekke slettediskusjoner gående på Ferner og Lorentzen. Slettediskusjonene viser at barn av Astrid og Ragnhild trolig ikke er av leksikalsk verdi. Märtha Louises barn har vi med. Må disse slettes når Ingrid Alexandra av Norge får barn om 20 år? Har vi satt et tall på hvor langt ut i arverekken våre kriterier skal strekke seg? Skal noen slettes når nye barn flytter disse bakover i arverekken? - Mr. Hill 21. aug 2008 kl. 00:01 (CEST)

    Barnebarn av nåværende eller tidligere regjerende monarker bør beholdes da disse for en stor del har, eller kan forventes å få, tilstrekkelig pressedekning. Det betyr ikke at vi dermed skal falle ned på et sladderpressenivå. Oldebarn ser jeg ingen grunn til å omtale. Jeg mener derfor at en stor del av slettenominasjonene er feil. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 00:40 (CEST)
    Jeg tenkte samme tanken som deg i går i forhold til Märthas barn. Etter min mening burde vi sette grensen ved barnebarn av tidligere/nåværende monarker. Proteus 21. aug 2008 kl. 13:13 (CEST)
    Nå er det vel et spørsmål om hvor lenge de står i arverekkefølgen også. I følge Arvefølgen til den norske tronen: Det er bare etterkommere etter den nye regentens besteforeldre som har arverett., som vil tilsi at frem til Dronning Ingrid Alexandra dør så er Märtha Louise og alle hennes barn, barnebarn og oldebarn i arverekkefølgen. Laaknor 21. aug 2008 kl. 14:00 (CEST)
    Det er desto større grunn til vi har klare kriterier, og Jeblads barnebarn-forslag er fornuftig begrensende. - Mr. Hill 21. aug 2008 kl. 14:21 (CEST)
    Jeg liker ikke å bli omtalt i konteksten «fornuftig», men jo, jeg mener vi kan omtale til og med barnebarn uten å vise til at de skal ha selvstendige meritter. Antakelig kan vi også omtale barns ektefelle. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 16:55 (CEST)
    Sånn jeg ser det med barn og barnebarn av Astrid og Ragnhild, så er det utelukkende for pressedekning de kan ses på som relevante da de ikke er og ikke kan komme i arverekkefølgen. Således er det en stor forskjell på disse og på barn av Märtha Louise. Laaknor 21. aug 2008 kl. 17:15 (CEST)
    Vi skriver et leksikon, da omtaler vi det som det er rimelig å anta at en tilstrekkelig mengde mennesker ønsker å vite noe om. Av og til betyr det at vi skriver om slekta til kongelige. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 19:58 (CEST)


    Som den som har nominert svært mange av disse til sletting kan jeg kanskje utdype min mening litt. Jeg mener at barn av nåværende monarkpar, de som er barn av tidligere monarkpar og barn av de som har en reell mulighet til å bli monarker (Les: Haakon og Märtha Louse) er notable. Astrid Ferner vil da komme inn som notabel (Om jeg kan slektsskapet godt nok, da hun er barn av kong Olav), mens hennes barn ikke er notable. Det å være barnebarn til en monark er for meg ikke nok til at man er notabel. Man kan kanskje nevne navnene på barna til Astrid i artikkelen om henne, til forskjel fra det man gjør i artikkler om f.eks Jens Stoltenberg, men egne artikkler er å trekke det alt for langt. MVH 3s 21. aug 2008 kl. 21:49 (CEST)
    Selv om jeg er en sterk rojalist er jeg veldig enig med 3s her, her må det mere inn før man har leksikalsk verdi. Muligens kan familietilhørigheten bli et punkt som gir en "fordel" om en person ligger på vippepunktet til notabilitet her på wp. Harry Wad 22. aug 2008 kl. 11:12 (CEST)
    Det blir feil å innføre som slettekriterium at noen andre i slekta har fått unger. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 16:46 (CEST)
    Her er vi tilbake til utgangspunktet - ønsker vi kriterier som gjør at vår definisjon av leksikalsk verdi bortfaller for hver nye generasjon? Vi må da kunne lage tidløse standarder. - Mr. Hill 22. aug 2008 kl. 17:00 (CEST)
    Mitt forslag er at de som har en kongelig tittel er notable. Märtha hadde, men sa den fra seg uten at det gjør henne mindre notabel. Louise har det, men barna hennes har det ikke. Barna hennes derimot er ikke notable, da de ikke har en kongelig tittel. Dette er en sjerping av min forrige notabilitetstanke, men jeg tror den er bedre. 3s 22. aug 2008 kl. 17:04 (CEST)Oppdaget at jeg husket feil om prinsessen
    Til en viss grad er det rett at hun «mistet tittelen»: Hun måtte gi fra seg tittelen «HKH», da hun ble gift, men beholdt prinsessetittelen. V85 24. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)

    (marg)Foreløbig, synes jeg at Märthas barn kan beholdes; sladrepressen synes vel alltids det er moro med photo-shoots med de kongelige, disse inkludert. Jeg er òg stygt redd for at dersom Leah Isadora & Co. slettes vil de gjerne raskt gjeopprettes. Så får vi etterhvert se hvor berømmelige de gjør seg; dersom de ligner litt på faren sin, blir det nok en del sprel som gjør dem notable, uavhengig av slektskapet deres. Alle slags mennesker som bor i Brasil eller som vi sjelden hører fra, trengs det ikke egen artikkel om. V85 22. aug 2008 kl. 21:55 (CEST)

    Jeg kan forsåvidt være enig i at de kan være notable av den enkle grunn at det skrives så mye om dem. Derfor mener jeg ikke at de bør slettes. Men jeg mener fremdeles at man kan ha en prinsipiell rettningslinje som utelukker dem på "kongelig" grunnlag, men lar dem bli som unntak, på grunn av den store pressedekningen disse småbarna er utsatt for. 3s 22. aug 2008 kl. 22:30 (CEST)
    Jeg tror de bør inkluderes på grunnlaget av at de er i arverekkfølgen (noe prinsessene Astrid og Ragnhild og deres barn ikke er, og heller aldri har kunne værre.) I motsetning til alle andre barn av berømte blir faktisk disse lært opp til å være i medienes rampelys, og jeg ser derfor ikke det samme behovet for å beskytte dem for at folk kan finne ut hvem dem er (sladder etc. har ikke noe på Wikipedia å gjøre uansett) Laaknor 22. aug 2008 kl. 22:43 (CEST)
    Vi er en internasjonal encyklopedi, og å vise til at Brasil er noe vi ikke hører noe om er, vel, skivebom. Forsøk på å definere regler for inklusjon som avskjærer personer som er inkludert i et passe dårlig biografisk leksikon er nok ikke særlig fornuftig. Vi baserer oss på verifiserbarhet og når såvidt aktuelle og omfattende kilder finnes så er det lite gjennomtenkt å sette kunstige begrensinger. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 23:01 (CEST)
    Vi bør altså skjele litt til portugisisk WP som vel er det som får bidragene fra de «portugao-talende» (spansk vossamaol?) bidragsyterne, hvem de har med - og hvorfor. Selv om vi er norske, behøver vi ikke være provinsialister i enhver sammenheng (var det meg jeg møtte i døren nå?) Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 23:28 (CEST)
    Bare for å rette opp det jeg sa: Jeg mente ikke at Brasil ikke er relevant (selv om det er andre, f.eks. Per Buvik som mener at no:wikis artikler er «veldig norske», noe jeg synes er styrken til no:wiki). Argumentet mitt er det at disse «kongelige» menneskene i Brasil har liten relevans, siden de gjør lite av seg, også internasjonalt (dekkes ikke i en:wikis 2,5 millioner artikler). Da synes jeg 3s' forslag er bedre: Vi dekker mennesker som er i arverekken og barn av monarker. Alle andre må ha uttmerket seg på egenhånd; uansett hvor i Verden de befinner seg. (F.eks. beholdt vi Haakon Lorentzen som jeg syntes var bra.)
    Ellers synes jeg at dette globale fokuset ikke bør gå på bekostning av det lokale fokuset. Jeg ser ofte i slettediskusjoner at noen synes at personer bør slettes, fordi de kun har «lokal interesse»; dette synes jeg er feil. Vi kan ikke drive å beholde mennesker, som, som Jarvin sier, «bare er født», fordi vi ønsker oss «global fokus», og disse bor i et land der det er varmt, mens mennesker som har vært aktive i lokalsamfunnet i Norge ikke dekkes, fordi de kun er «lokale» og ikke har fått artikkel i VG, Aftenbladet eller Se og hør. V85 24. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)

    Ukens Egon Schiele ?

    Denne ukes danske artikkel om Egon Schiele er svært lik en vi selv hadde som ukens artikkel for kort tid siden. Joda, han er en kjent kunstner, men to artikler på kort tid? Eller når får vi den svenske? Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 11:03 (CEST)

    Det er danskene som bestemmer hvilken artikkel de ønsker å fremheve, vi gjør ingen valg hos oss. ZorroIII 22. aug 2008 kl. 11:23 (CEST)
    Og de oversatte vår, derfor er de så like. PaulVIF 22. aug 2008 kl. 11:49 (CEST)
    Ja, de oversatte herfra, men jeg må likevel si meg enig med Bjørn i at slikt bør unngås (for danskenes del), med mindre man ønsker å gå i bresjen for å fremstille Wikipedia som et leksikon med begrenset innhold. :-) Mvh Tpb 22. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)
    Det er ingen koordinering av ukens artikkel mellom de nordiske Wikipediaene. Man kan sikkert sette oversikten på m:Skanwiki bedre slik at man unngår kollisjoner. ZorroIII 22. aug 2008 kl. 13:38 (CEST)
    Jeg klarer ikke se på det som et problem at de nordiske wiki-ene får overlappende artikler og at disse også vises på de respektive forsidene. Tidligere oversatte vi en del fra svenskene, men nå er vår wiki blitt så stor at vi er for en del artikler blitt inspirasjon for våre venner på nynorsk og nabolandene. Det blir sikkert mer av dette i framtiden. Er ikke det bare hyggelig? Finn Bjørklid 22. aug 2008 kl. 14:15 (CEST)
    Jeg tror dette er et meget begrenset problem, såvidt meg bekjent har ikke dette sammenfallet inntruffet tidligere. Jeg synes derfor ikke umiddelbart at man skal endre på oppsetttet på noen måte. Lipothymia 22. aug 2008 kl. 19:32 (CEST)
    Nååh. Jeg syntes bare det ble litt pussig. Kanskje en må passe litt på dersom begge artiklene blir om samme STOORE begivenheten som jubileres med merksemd fra alle land på en gang. Men den sorg den tid.Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 22:10 (CEST)
    Vi henter inn en fastlagt artikkel fra nn:, sv: og da: - basert på redaksjonelle valg som gjøres av dem; og det betyr at beslektede tema kan gjentas i to av nabospråkene med få ukers mellomrom - ikke minst når noen lar seg inspirere til å oversette en sertifisert artikkel fra et nabospråk - det gjelder visst også Sveits, hvis jeg husker riktig. Det er ofte jeg som gjør den praktiske jobben med dette, og jeg er gjennomgående konsekvent på at vi skal importere den artikkelen som er valgt på «nabokanalen». Det finnes imidlertid noen få eksempler på tilpasninger: Nynorsk brukte Henrik Wergeland rundt 17. mai, mens vi brukte den på fødselsdagen hans - det er også to helt ulike artikler. Mer påtagelig er vel at det er stemning for å avstå fra å markere Geirr Tveit med ukens artikkel (jfr Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/Uke 42, 2008), fordi nynorsk skal bruke ham på sin forside den samme uken. Mvh MHaugen 24. aug 2008 kl. 20:36 (CEST)

    WikiTrust – hvem har skrevet hva og hvor pålitelige er de

    Verktøy WikiTrust har kommet i versjon 2, og kan nå kjøre live. Verktøyet fargelegger tekst i en artikkel på bakgrunn tillit til en bruker. En bruker oppnår tillit gjennom redigeringer som ikke tilbakestilles. Dette skjer i sanntid mens redigeringene blir gjort. En egen fargelagt utgave av artiklene blir gjort tilgjengelig via en egen arkfane på toppen av artiklene. Jeg vet ikke hvor tung denne prosessen er, og om den er så tung at det er umulig å bruke verktøyet, men kan det være en idé å vurdere om vi skal teste ut verktøyet? Det ligger en on-line demo av verktøyet på Wikipedia Trust Coloring Demo. På en MacBook analyseres 10-20 revisjoner hvert sekund, så med en wiki av noe størrelse blir nok prosessen nokså tung. Initielt må hele databasen prosesseres, og dette er en skikkelig flaskehals. Deretter gjøres det en inkrementell prosessering. Det påstås at beregningen er skalerbar, kan parallelliseres og er feiltolerant. Verktøyet installeres som en egen MediaWiki-utvidelse, men krever ekstra tabeller i databasen. Utvidelsen er lagt ut for nedlasting med en BSD-lisens. — Jeblad 24. aug 2008 kl. 11:17 (CEST)

    Må den lastes ned av hver enkelt som skal bruke den, eller er det et valg man kan gjøre i innstillinger? Harald Haugland 24. aug 2008 kl. 14:06 (CEST)
    Dette er en funksjon som vi må bestemme oss for om vi vil teste ut i fellesskap da den må legges inn som en del av tjenestene serverene leverer. Det er ikke noe vi kan få til som en «tilleggsfunksjon» under Spesial:Innstillinger. Hovedsakelig er dette et verktøy som er nyttig for de som patruljerer da det gjør det mulig å vurdere hvorvidt en bør ha tiltro til en mer eller mindre ukjent bruker. — Jeblad 24. aug 2008 kl. 14:13 (CEST)
    Jeg ser på dette som et ledd i arbeidet med å heve kvalitet og synes man burde innføre det. Harald Haugland 24. aug 2008 kl. 14:40 (CEST)
    Muligens må vi vurdere om vi vil synliggjøre tiltro og mangel på tiltro på denne måten, og også om noen brukere kan oppfatte dette som en mistenkeliggjøring på noen måte. Hvis vi mener det er greit så må vi ta en diskusjon med Foundation om driftssituasjonen er slik at vi kan få til et forsøk med dette. Det vil utløse såpass mye prosesslast at det kan være umulig av den grunn. På den andre siden er vi vel såpass små at vi kan gjøre slike forsøk, mens større wikier vil ha store problemer om en slik test viser seg å medføre for stor prosesslast. — Jeblad 24. aug 2008 kl. 14:48 (CEST)

    Ny flaggmal

    Som de som følger med på siste endringer sikkert har fått med seg, har jeg nå laga en ny flaggmal, {{flagg}}. Den er ment å erstatte de andre flaggmalene (type {{SWE}}, {{ZMB}}, {{NRU}}). Måten man bruker den på er som følger: {{flagg|Navn på land}}. For navn på land kan man bruke alle norske navn på land (f.eks. er både USA, Amerikas forente stater og Sambandsstatene gyldig input). Man kan også ha flagg for undernasjonale enheter (for tida for Storbritannia, USA og Canada, men mer kommer): Mississippi og overnasjonale enheter: FN. Man kan også bruke malen for å vise et flagg ved siden av ei lenke til et land; {{flagg|Mikronesiaføderasjonen|lenke}} blir Mikronesiaføderasjonen Mikronesiaføderasjonen.

    Som jeg har skrevet her tar dette litt mer plass i kildeteksten, men jeg mener likevel det er fordelaktig fordi man slipper å gå rundt og huske på ISO 3166-kodene til diverse land, samt at det for de som ikke husker det blir mye lettere å forstå hva som er hva. Dessuten er dette bare én mal å vedlikeholde, i motsetning til de hundrevis av malene som er brukes nå.

    Jeg håper at de som skriver artikler med mye flagg i (ofte sportsartikler) vil begynne å bruke dette, og håper også å erstatte de gamle malene med dette systemet etter hvert. Jon Harald Søby 24. aug 2008 kl. 13:29 (CEST)

    Dette var flott! Som default innparameter bør man vel dog satse på isokodene? nsaa 24. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)
    Jeg applauderer også. Et framskritt for brukervennligheten. Blue Elf 24. aug 2008 kl. 20:55 (CEST)