Håkon Magnusson Toresfostre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Håkon Toresfostre
Konge av Norge
NavnHåkon Magnusson
Regjeringstid10931094/1095
Død1094/1095
ForeldreMagnus Haraldsson

Håkon Magnusson Toresfostre (født 1068/1069, død 1094/1095)[1][2] ble utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093. Håkon skal etter sigende ha vært en sønn av Magnus II Haraldson, som var konge fra 1066 til 1069. Det er ingen opplysninger om moren.

Rett før hadde Magnus Berrføtt blitt utropt til konge i Viken som sønn av gamlekongen Olav Kyrre. Viken var området rundt Oslofjorden.

Håkon var fostersønn av Steigar-Tore, en mektig mann fra Steig i Sør-Fron, Oppland. Han var den som presset igjennom kravet om kongsmakt for fostersønnen. Kong Magnus Berrføtt aksepterte aldri kongskravet fra unggutten Håkon, men det kom aldri til kamper mellom dem ettersom fosterfaren og Håkon flyktet. Rett etter dør Håkon av sykdom han får mens han er på rypejakt. Å kalle Håkon for medkonge er derfor tvilsomt, og representerte i beste fall et lite lokalt opprør. Steigar-Tore blir senere hengt av Magnus Berrføtt etter et desperat herjingstokt i Hålogaland.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Olav Kyrre 
Konge av Norge
(med Magnus Berrføtt)

Etterfølger:
 Magnus Berrføtt