Camel Trophy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Camel Trophy var en årlig, internasjonal konkurranse sponset av sigarettmerket Camel, og i 18 år også av bilprodusenten Land Rover. Billøpet gikk inn som en viktig tobakksreklame etter at slikt er forbudt i stadig flere land. Vi finner navnet fortsatt i urforretninger som selger armbåndsur under samme navn.

Lokasjoner og år
År Sted Kjøretøy Antall lag Nasjoner
1980 Transamazonas Jeep 3 1
1981 Sumatra Range Rover 5 1
1982 Papua Ny-Guinea Range Rover 8 4
1983 Zaire Land Rover SIII 88 8 4
1984 Brasil Land Rover 110 12 6
1985 Borneo Land Rover 90 16 8
1986 Australia Land Rover 90 14 14
1987 Madagaskar Range Rover TD 14 14
1988 Sulawesi Land Rover 110 12 12
1989 Amazonas Land Rover 110 14 14
1990 Sibir Land Rover Discovery 16 16
1991 Tanzania-Burundi Land Rover Discovery 17 17
1992 Guyana Land Rover Discovery 16 16
1993 Sabah-Malaysia Land Rover Discovery 16 16
1994 Argentina-Paraguay-Chile Land Rover Discovery 18 18
1995 Mundo Maya Land Rover Discovery 20 20
1996 Borneo Land Rover Discovery 20 22
1997 Mongolia Land Rover Discovery
1998 Ildlandet Land Rover Freelander
1999 Ingen konkurranse
2000 Tonga Samoa Honda

År for år[rediger | rediger kilde]

1980[rediger | rediger kilde]

Det første Camel Trophy foregikk nedover Transamazonica Highway i Brasil. Tre lag fra Vest-Tyskland stilte opp i Jeep CJ6. Vinnere var Klaus Karthna-Dircks og Uwe Machel. Konkurransen foregikk over 12 dager.

1981[rediger | rediger kilde]

Året etter var også en hel-tysk konkurranse. Fem lag krysset Sumatra med Range Rovere, en distanse på 1600 km. Vinnere er Christian Swoboda og Knuth Mentel. Dette var første året Land Rover var involvert.

1982[rediger | rediger kilde]

Dette var første året med deltagere fra andre land, da Nederland, Italia og USA stilte lag i tillegg til Vest-Tyskland. Konkurransen foregikk på Papua Ny-Guinea, og ruten er også det året 1600 km lang, og bilene er igjen Range Rovere. Spesialoppgaver underveis gjør sin debut dette året. Det italienske laget bestående av Cesare Geraudo og Giuliano Giongo vant.

1983[rediger | rediger kilde]

Årets konkurranse foregikk i Zaire, nå med syv lag. Sveits, Portugal, Spania og Hongkong kommer også inn. Ruten er igjen 1600 km, og går fra Kinshasa til Kinsangani. Årets deltagerkjøretøyer er Land Rover Series III 88". Kolonnen har med seg en doktor som behandler innfødte langs ruten. Henk Bont og Frank Heij fra Nederland vinner.

1984[rediger | rediger kilde]

I 1984 var stedet igjen Brasil, nå med 12 lag, to fra hver nasjon. Belgia stiller for første gang. Den opprinnelige traséen er fullstendig ødelagt av regntiden, og den alternative er ikke så mye bedre. Gjørme og kraftig vannføring i elvene gjør det hele til en kamp. Italia vinner for andre gang, med et lag bestående av Maurizzio Lavi og Alfredo Redaelli.

1985[rediger | rediger kilde]

I Borneos tette jungel møttes 16 lag. Nye av året var Japan og Brasil. Regntiden gjør igjen ruten vanskelig, og kjøretøyene ble løftet med helikopter en del av veien. Det vesttyske laget Heinz Kallin og Bernd Strohdach vant. Nytt av året var en pris for lagånd, som ble vunnet av brasilianske Tito Rosenberg og Carlos Probst.

1986[rediger | rediger kilde]

Camel Trophy gikk for første gang i Australia, med lag fra 14 forskjellige nasjoner. Ruten var 3 218 km gjennom ødemarken fra Cooktown til Darwin over tretten dager. Vinnere var franske Jaques Mambre og Michel Courvallet, og lagåndsprisen gikk til australske Glenn Jones og Ron Begg.

1992[rediger | rediger kilde]

I var Camel Trophy tilbake til Brasil for fjerde gang. Startpunktet var ved byen Manaus, et senter i Amazonasbekkenet. Konkurransen gikk over 18 dager og 1600 km, med tildels tungt terreng. Deltagerbilen var Discovery for andre året på rad, mens støttebilene var Defender 110. Et par Range Rovere for VIP-er var også med. Starten gikk 28. april. En av dagene så tilbakela kolonnen 640 km, inntil da den lengste etappen i Camel Trophys historie. Det var mindre regn enn fryktet, men allikevel så gikk det trått mot slutten. Vinnerne var det sveitsiske laget, bestående av Alwin Arnold og Urs Bruggisser, med 808 poeng. Det amerikanske laget kom på andreplass, og vant også «Team Spirit»-prisen, med det franske laget på tredjeplass.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Land Rover Enthusiast, august 2002: A legendary Discovery
  • Land Rover Montly, vedlegg oktober 2005: Spanning the years