Tilfluktsrom
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Et tilfluktsrom er et undergrunnskompleks, gjerne beskyttet av armerte vegger eller av tykt fjell, som skal kunne beskytte sivile under krigshandlinger, spesielt under bombeangrep. Moderne tilfluktsrom er gjerne utstyrt med filtere og skjerming som også bekytter mot atomvåpen. Det oppbevares gjerne mat og vann, medisiner og annet som trengs for at man skal kunne holde seg i dekning så lenge faren består.
I krigstid har det også vært vanlig å ta i bruk andre egnede steder som provisoriske tilfluktsrom. Det gjelder særlig plattformene i tunnelbaner og vanlige kjellere. Militære tilfluktsrom kalles gjerne bunkere.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er det omtrent 20 000 tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker[1]. Av disse finnes det både offentlige og private tilfluktsrom.
Disse er fordelt på cirka 600 offentlige tilfluktsrom med plass til omtrent 300 000 personer og cirka 19 200 private tilfluktsrom med ca. 2,4 millioner plasser. Tilfluktsrommene har en dekningsgrad på om lag 50 prosent av befolkningen, men det er store regionale forskjeller på landsbasis.[2][3]
Tilsyn og bruk i fredstid[rediger | rediger kilde]
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), herunder Sivilforsvaret, har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom[4]. Den første Forskrift om tilfluktsrom kom i 1948, og det har siden kommet flere oppdaterte utgaver av denne forskriften. Som følge av at rommene er bygd i henhold til ulike utgaver av forskriften varierer standarden på rommene. Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes[5].
I fredstid kan tilfluktsrom benyttes til ethvert formål med forutsetningen at «rommets beskyttende evne ikke reduseres og at det kan klargjøres i løpet av 72 timer».[6]
I Norge er det flere eksempler på at tilfluktsrom blir benyttet til organiserte aktiviteter, og på denne måten holder tilfluktsrommene i god stand gjennom regelmessig bruk.[7][8] Samtidig opplyste DSB i desember 2023 at et av fire tilfluktsrom ikke tilfredsstiller kravene.[3]
Aktualitet[rediger | rediger kilde]
I en stortingsmelding fra Solberg-regjeringen i 2020, skrev Justis- og beredskapsdepartementet at dagens ordning med tilfluktsrom anses som «utdatert». Også Forsvarets forskningsinstitutt mente at «tilfluktsrom har mistet mye av sin relevans i lys av et endret risiko- og sårbarhetsbilde, nye sårbarheter i samfunnet og ny våpenteknologi»[9].
I stortingsmeldingen fikk DSB i oppdrag å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering i hele krisespekteret.
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble det meldt at nettsøk etter «tilfluktsrom» økte med over 1000 prosent.[3][10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tilfluktsrom | Sivilforsvaret». www.sivilforsvaret.no. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ Aksnes, Solveig Nyhus (27. oktober 2022). «Vi får ikkje vite kvar dei aller fleste av våre tilfluktsrom er». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ a b c NRK (8. desember 2023). «Rommene vi håper vi aldri får brukt for - kommuner bruker millioner på vedlikehold av tilfluktsrom». NRK. Besøkt 8. desember 2023.
- ^ «Avklaringer om tilfluktsrom etter ny stortingsmelding | Sivilforsvaret». www.sivilforsvaret.no. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ «Forskrift om tilfluktsrom - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 8. mars 2022.
- ^ Bergensavisen - Her er Bergens «hemmelige» rom Senioringeniør Bjørn Johnsen i Direktoratet for Samfunssikkerhet og Beredskap til Bergensavisen, publisert 10. juni 2013
- ^ Bergensavisen - Her er Bergens «hemmelige» rom "Tilstanden på eksisterende tilfluktsrom varierer meget. Rom som ikke er i bruk har ofte forholdsvis store skader eller mangler, mens rom som har regelmessig fredsbruk, god ventilasjon og oppvarming er stort sett i meget god stand, forklarer senioringeniør Bjørn Johnsen i direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap til BA"
- ^ Tilfluktsrom for 1000 personer er ubrukelig grunnet fukt og råte – NRK Hordaland – Lokale nyheter, TV og radio "Fukt og dårlig ventilering gjør at [Teknikerkroen] nå er så herjet av muggsopp at det er helseskadelig å oppholde seg inne i bunkersen(sic)"
- ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (16. oktober 2020). «Meld. St. 5 (2020–2021)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 8. mars 2022.
- ^ Myrseth, Maren Nan (22. februar 2022). «Ukraina-uro: Nå søker folk på «tilfluktsrom» i Norge». NRK. Besøkt 8. mars 2022.