Tilfluktsrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Inngangen til et tilfluktsrom ved gassverket på Ankertorget i Oslo, ca. 1939.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Et tilfluktsrom er et undergrunnskompleks, gjerne beskyttet av armerte vegger eller av tykt fjell, som skal kunne beskytte sivile under krigshandlinger, spesielt under bombeangrep. Moderne tilfluktsrom er gjerne utstyrt med filtere og skjerming som også bekytter mot atomvåpen. Det oppbevares gjerne mat og vann, medisiner og annet som trengs for at man skal kunne holde seg i dekning så lenge faren består.

I krigstid har det også vært vanlig å ta i bruk andre egnede steder som provisoriske tilfluktsrom. Det gjelder særlig plattformene i tunnelbaner og vanlige kjellere. Militære tilfluktsrom kalles gjerne bunkere.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det omtrent 25 000 tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker.[1] Av disse finnes det både offentlige og private tilfluktsrom. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom.[1] Den første «Forskrift om tilfluktsrom» kom i 1948, og det har siden kommet flere oppdaterte utgaver av denne forskriften.[2] Som følge av at rommene er bygd under ulike utgaver av forskriften varierer standarden på rommene. Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Tilfluktsrom». Sivilforsvaret. Besøkt 11. januar 2012. 
  2. ^ «Forskrifter om tilfluktsrom». Sivilforsvaret. Besøkt 11. januar 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Air raid shelters – bilder, video eller lyd