Sigrune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kursivert variant av S-runen «sowilo», «sigel» eller «sol» fra den yngre runerekka ble i ariosofien, germansk mystisisme, kjent som «Sig» etter Guido von Lists Armanen-runer.

Sigrune, siegrune (på tysk Siegrune og Sigrune) eller seiersrune er den tyske völkisch-bevegelsens navn på ϟ, et gammelt runetegn formet som en sikksakk-S eller lynkile. I den rasistiske ariosofien og Guido von Lists okkultistiske runeverk fra 1902 ble tegnet tolket som en germansk armanenrune og tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene på 1920-tallet. Runetegnet er det ellevte tegnet i den yngre runerekka der det representerer bokstaven S under navnet sowilō (*sæwelō) som symbol for «sola». Nazi-okkultistene ga runetegnet nytt navn, hevdet det symboliserte «seier» og gjorde det til hovedemblem for Schutzstaffel (SS).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Symbolet for Schutzstaffel (SS), elitetroppene i det nasjonalsosialistiske Tyskland, bestod av doble germanske Sieg-Runen, «seiersruner» ifølge ariosofien. SS' hovedflagg (SS-Hausflagge) hadde hvite sigruner på svart bunn. Merket ble designet og tatt i bruk 1933.

Sigruner i det nazistiske Tyskland[rediger | rediger kilde]

Nazistisk propagandaplakat for verving til Den norske legions kamp mot bolsjevismen, tegnet under andre verdenskrig av Harald Damsleth i karakteristisk «heroisk realisme».

Den østerrikske okkultisten Guido von Lists runer i hans Armanen Futharkh ble overtatt og tilpasset av landsmannen Karl Maria Wiligut, «Himmlers Rasputin». Han medvirket til at tegnene fikk vid utbredelse i nazistpartiet NSDAPs visuelle profil og propaganda gjennom merker og annet. S-runen hadde litt ulik utforming i den eldre og yngre futharken, men nazistene valgte en tegnvariant i kursiv.

Sigtegnet er særlig kjent i en variant med to runer som symbol for Schutzstaffel (SS), elitetroppene i det nasjonalsosialistiske Tyskland og Heinrich Himmlers politistyrker som omfattet både Gestapo og Waffen-SS. Merket ble utformet av den grafiske designeren Walter Heck og var i bruk fra 1933 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Dobbelt-s-en skulle både være en forkortelse for Schutzstaffel og uttrykke kampropet «Seier, seier!». Dobbeltrunene forekom blant annet på SS' flagg og faner, på høyre kragespeil på uniformene og som høyre dekalstålhjelmene.

Enkel sigrune var symbol for Deutsche Jungvolk (DJ, «tyske småfolk»), gutteorganisasjonen innen nazistenes barne- og ungdomsbevegelse Hitler-Jugend. Merket ble brukt på flagg, venstre uniformserme, trompetfaner og annet.

Nyere bruk[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig er det forbudt å bruke SS-runer, hakekors og andre nazisymboler i Tyskland. «SS-lyn» er likevel fortsatt et utbredt symbol for nynazisme, «hvit makt», vold og anti-semittisme i mange land. Nynazister og rasistiske snauskaller bruker symbolet særlig som tatoveringer og i graffiti.

Sigruner forekommer også som upolitisk formelement i grafisk design, for eksempel som en historisk henvisning til nazi-Tyskland eller et «kult» hardrock-symbol.

Se også[rediger | rediger kilde]