Blindtest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blindtest beskriver en måte å gjennomføre et eksperiment på for å eliminere subjektive innflytelser hos deltakerne. Det kan deles opp i dobbelt og enkelt blindtest. Felles for disse er at forsøkspersonen som skal fortelle om virkninger og forskjeller ikke vet hva slags forsøksmateriale den mottar. Forsøksmateriale kan her være eksempelvis: øl, medisin, høyttaler (ved lydkvalitet).


Dobbel blindtest[rediger | rediger kilde]

I et dobbel blindtesteksperiment vet verken forsøksindividene eller forskerne hvem i forsøksgruppene som tilhører kontrollgruppen. Først etter at dataene er registrert (og i noen tilfeller analysert) får forskerne og forsøkspersonene tilgang til å vite hvem som tilhørte hvilken gruppe. Å utføre et eksperiment ved hjelp av dobbel blindtestmetodologi er en måte å minske forhåndsoppfatningenes innflytelse på forsøkets resultat.

Forsøkspersonen som i et medisinsk forsøk skal fortelle om virkninger eller bivirkninger skal ikke vite om det er medisin eller placebo vedkommende har fått.

Legen som har kontakt med forsøkspersonen og registrerer det forsøkspersonen forteller og resultat av andre undersøkelser skal heller ikke vite om forsøkspersonen har fått medisin eller placebo. Alle forskere som interakterer med eller behandler et forsøksindivid bør «blindes» hvis forsøket skal oppfylle «dobbel blindtest»-kravet. Dette kan lett oppnås når man tester en ny medisin. Vanligvis er det den vanlige produsenten for forsøksmedisinen som lager nummererte glass. Vanligvis lages en nummerserie der hvert nummer har en medisinpakke som ved loddtrekning enten er en medisin, eller helt like tabletter og pakning uten medisin (placebo). Når en ny forsøksperson er rekruttert til undersøkelsen blir han tildelt neste ledige nummer. Tilfeldigheten ligger i at ingen andre enn produsenten av medisinen vet om hvert enkelt nummer er virksom medisin eller placebo.

Ved et dødsfall av forsøksperson under undersøkelsen blir koden brutt for den aktuelle forsøkspersonen. Dersom det er overhyppighet av dødsfall i den ene gruppen kan undersøkelsen bli avsluttet tidligere enn planlagt.

Enkelt blindtest[rediger | rediger kilde]

I en enkelt blindtest vil forsøksindividet ikke vite om de er et «test»-subjekt eller medlemmer av en «randomisert kontroll»-gruppe. I et slikt forsøk eksisterer det en mulighet for at individet blir påvirket av interaksjonen med forskerne som vet hvilken gruppe forsøkspersonen er i.

Maskert markedsføring[rediger | rediger kilde]

En pasient som etter avslutningen av et medikamentutprøvingsforsøk får vite at han har brukt medisinen, vil ofte ønske å fortsette å bruke den aktuelle medisinen. Enkelte undersøkelser som er startet av den farmasøytiske industrien kan mistenkes å være motivert av denne markedsføringseffekten.

Kirurgiske undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Med kirurgi vil en kirurg uunngåelig vite om han utfører et reelt kirurgisk inngrep eller ei. Man kan i slike tilfeller tilnærme seg dobbel blind-tilstand hvis forskeren som er ansvarlig for opptaket av forsøksindividets responser og analyserer data blir blindet. En slik test blir vanligvis ikke betraktet som dobbel blind.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]