Diskusjon:Vitenskapelig metode

Fletting med vitenskap

Jeg ser egentlig ingen grunn til å ha en artikkel om vitenskapelig metode, når dette er et naturlig innhold av artikkelen om vitenskap. Derfor har jeg foreslått fletting. Hanno 19. mar 2007 kl. 20:21 (CET)

Jeg synes denne fortjener en egen artikkel. Vitenskapartikkelen bør inneholde et avsnitt om temaet, med lenke til denne artikkelen (som bør bli større). nsaa 16. aug 2007 kl. 00:47 (CEST)

Tja, jeg kan se behov for denne artikkelen hvis vi skal se på aspekter av vitenskapens historie, eksempelvis hvis vi skal se på Bacons metode som en forløper til den vitenskapelige metode. En annen ting er at artikkelen er svært kort slik den er nå. --Finn Bjørklid 19. jan 2008 kl. 18:57 (CET)

Hva med å integrere forløpere som Galilei og da Vinci, i tillegg til utviklingen i opplysningstiden? Peulle 23. jan 2011 kl. 13:13 (CET)

Artikkelen handler bare om naturvitenskapelig metode

Dette er ikke en dekkende artikkel om vitenskapelig metode, men er basert på en feiloversettelse av engelsk en:scientific method som den er koblet sammen med i Wikidata. På engelsk Wikipedia er scientific method en artikkel spesifikt om metode innen naturvitenskap, i tråd med den vanlige betydningen av science/scientific på engelsk (dette står også rett ut i innledningen i en:scientific method: «a method or procedure that has characterized natural science since the 17th century»), mens en:scholarly method er en bredere artikkel om det som vi på norsk ville kalle vitenskapelig metode eller helst vitenskapelige metoder.

Denne artikkelen her, som snakker om «den vitenskapelige metoden», handler bare om kunnskap basert på fysiske bevis gjennom eksperimenter, altså naturvitenskapelig metode (scientific method på engelsk); dette er helt irrelevant for omtrent halvparten av vitenskapen og det man driver med i humaniora, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap osv. Vitenskap på norsk, dansk, svensk, tysk og kanskje noen andre språk er et bredere begrep enn engelsk science og omfatter også det som man på engelsk ville kalle scholarship (herunder eksempelvis fag som historie eller rettsvitenskap). Den danske artikkelen da:videnskabelig metode (særlig seksjonen Afgrænsning i forhold til begrebet videnskab) forklarer dette grundigere. Også den svenske artikkelen sv:vetenskaplig metod er opplysende.

Det finnes heller ikke én vitenskapelig metode og er helt feil å fremstille det som om det er tilfelle (se f.eks. Store norske leksikon her[1]: «I dag er man mindre tilbøyelig enn før til å snakke om én vitenskapelig metode. For eksempel fysikk, astronomi, kjemi, historie, rettsvitenskap og lingvistikk er metodisk sett så forskjellige at det eneste fellesskap man kan finne, synes å måtte bestå i visse allmenne idealer ...»). Særlig grovt er det at denne (helt kildeløse) artikkelen fremstiller det som om naturvitenskapelig metode er den eneste metoden som er vitenskapelig.

Denne artikkelen bør enten skrives om så den dekker vitenskapelige metoder bredere, tilsvarende f.eks. en:scholarly method, da:videnskabelig metode og sv:vetenskaplig metod, og da kan det som nå står i artikkelen være et av flere temaer som behandles (tilsvarende den svenske seksjonen sv:Vetenskaplig metod#Naturvetenskaplig metod), eller så må den flyttes til metode innen naturvitenskap, naturvitenskapelig metode eller noe lignende. Siden engelsk Wikipedia har både en artikkel om naturvitenskapelig metode (en:scientific method) og en bredere artikkel om vitenskapelig metode mer allment (en:scholarly method) er det ingenting i veien for å beholde denne som en egen artikkel om naturvitenskapelig metode hvis den får en dekkende tittel og vi får en annen artikkel som også behandler de andre vitenskapenes metoder. --Gaduse (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 23:25 (CEST)

Hei,

Det kan se ut til at det foreligger en grunnleggende misforståelse i innlegget over.Den vitenskapelige metode er en grunnsten innen alle vitenskapelige felt, og kan beskrives som hypotetisk-deduktiv metode. Denne er allmenn innen alle vitenskapelige grener og sikrer etterprøvbarhet. Det medfører altså ikke riktighet at vitenskapelig metode kun benyttes innen realfag.

For å følge den vitenskapelige metode og kunne kalles vitenskap må et arbeid være basert på observerbare fenomener og kunne verifiseres av andre forskere. Begrepet "the scientific method" tilsvarer generell vitenskapelig metode, og er alltilstedeværende i alle vitenskapsgrener, også humaniora. Jeg anbefaler deg å lese artikkelen på engelsk wikipedia før du forsøker å redigere videre.

Det er dette som er den vitenskaplige metode, mens det du refererer til i teksten din kalles "metode", se https://snl.no/metode. Man kan arbeide på ulike måter, men den vitenskapelige metode er et grunnleggende prinsipp.

For moro skyld kan vi på en grovt forenklet måte benytte den vitenskapelige metode til å teste referansen fra dansk wikipedia som hevder at det engelske begrepet "science" viser til naturvitenskap.

• Problem: Hvordan er det danske begrepet "videnskap" relatert til det engelske begrepet "science"?
• Hypotese: På dansk (og tysk m.v.) omfatter videnskab såvel naturvidenskab som humaniora. På engelsk, derimod, omfatter "science" for det meste kun naturvidenskab.
• Eksperiment: Oppslag på artikkelen "science" i engelsk Wikipedia.
• Prediksjon: Artikkelen på engelsk Wikipedia vil vise at begrepet "science" for det meste kun tilsvarer naturvitenskap.
• Funn: Scientific fields are commonly divided into two major groups: natural sciences, which study natural phenomena (including biological life), and social sciences, which study human behavior and societies. These are both empirical sciences, which means their knowledge must be based on observable phenomena and capable of being tested for its validity by other researchers working under the same conditions.[45]

• Vår hypotese er dermed avkreftet, da prediksjonen ikke var riktig.

Jeg er ikke selv bidragsyter på wikipedia, men er enig i at den norske artikkelen kan utdypes, da med den engelske "scientific method" som mal.

--Johansen PhD (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 05:56 (CEST)

Påstanden om at artikkelen dekker et område «basert på en feiloversettelse av engelsk en:scientific method » er ikke korrekt. I den siste trykte utgaven av Engelsk - norsk stor ordbok, 2. utg., 2008, s.992, Kunnskapsforlaget så oversettes science med 1 vitenskap … , 2 lære kunnskap … 3 vitenskapelig arbeid, vitenskapelig forskning, 4 naturvitenskap realfag, 5 (sport) teknikk, 6 kunst. Videre oversettes scientific med 1 vitenskapelig 2 naurvitenskapelig. Nsaa (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 09:40 (CEST)

På engelsk skiller man mellom hard og soft sciences, se w:en:Hard and soft science. På norsk skiller vi gjerne mellom realfag, humaniora mv, men jeg vil være forsiktig med å direkte oversette realfag til hard sciences, samt å anta at realfaget matematikk er inkludert i naturvitenskapene. Her kan det være forskjeller i hva som havner i de forskjellige kategoriene mellom språkene og jeg tror ikke vi har noe som direkte tilsvarer soft science på norsk. Disse "termene" er ikke alltid brukt like presist.

-- OED er absolutt den mest autoritative referansen/kilden til engelsk og de skriver om scientific method

«A method of observation or procedure based on scientific ideas or methods; spec. an empirical method that has underlain the development of natural science since the 17th cent.

It is now commonly represented as ideally comprising some or all of (a) systematic observation, measurement, and experimentation, (b) induction and the formulation of hypotheses, (c) the making of deductions from the hypotheses, (d) the experimental testing of the deductions, and (if necessary) (e) the modification of the hypotheses; though there are great differences in practice in the way the scientific method is employed in different disciplines (e.g. palaeontology relies on induction more than does chemistry, because past events cannot be repeated experimentally). The modern scientific method is often seen as deriving ultimately from Francis Bacon's Novum Organum (1620) and the work of Descartes. In the 20th cent. Karl Popper's idea of empirical falsification has been important (cf. Popperian adj.).»

-- Det svenske eksemplet er ikke koblet til vår artikkel, men til w:en:Scholarly method og w:de:Wissenschaftliche Arbeit som igjen er koblet til w:en:Academic writing så det kan være på tide å rydde opp på svensk WP. Ordene scholar og scholarly har vi ikke noen direkte oversettelse til på norsk og ordene kan også ha svært forskjellige betydninger. Jeg tror ikke vi skal ha en artikkel om scholarly method på norsk og den engelske ser ikke ut til å ha det helt bra.

-- Denne artikkelen trenger kontakt med referanser og nok deretter noe omskriving, samt bedre kontakt med Hypotetisk-deduktiv metode, men oppslagsordet ser helt ok ut og den behøver ikke flyttes. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 13. mai 2017 kl. 10:07 (CEST)

Den engelske artikkelen «scientific method» er en artikkel spesifikt om metode innen naturvitenskap (noe som fremgår ikke bare av selve innholdet, men også sies eksplisitt i innledningen, og som også fremgår av at engelsk Wikipedia har to artikler kalt vitenskapelig metode, som diskutert over) og helt uegnet som forbilde for en generell artikkel om vitenskapelige metoder. Det er også helt feil, og en temmelig sær påstand, at bare forskning basert på eksperimenter osv. skulle kunne kalles «vitenskap» på norsk. Argumentet om hva som står i Engelsk-norsk stor ordbok er ikke særlig relevant for diskusjonen, men bekrefter jo bare at science/scientific på engelsk ofte har betydningen naturvitenskap(elig). Engelsk science er bare en delmengde av norsk vitenskap, som omfatter all vitenskapelig aktivitet, basert på mange flere metoder, eksempelvis historisk metode som har fint lite til felles med eksperimentmetoden som beskrives her. Hvis vi f.eks. slår opp i Tysk-norsk, norsk-tysk ordbok, ser vi at vitenskap også betyr det samme som sin direkte kognat på tysk, Wissenschaft. Og hva er så Wissenschaft? Vel, i følge Duden er det «(ein begründetes, geordnetes, für gesichert erachtetes) Wissen hervorbringende forschende Tätigkeit in einem bestimmten Bereich». Eller som de.wp sier: «Die Wissenschaft ist der Inbegriff der Gesamtheit des menschlichen Wissens, der Erkenntnisse und der Erfahrungen einer Zeitepoche, welches systematisch gesammelt, aufbewahrt, gelehrt und tradiert wird». Vi ser jo straks at dette er mye bredere enn slik science defineres på engelsk mer generelt og i de artiklene vi snakker om her spesielt. I Wissenschaft/vitenskap har science sin naturlige plass, men vitenskap favner bredere, også metodisk, og humaniora og dets metoder er del av vitenskapen og vitenskapelige metoder på norsk. Siden språkbruken på engelsk skiller seg fra vitenskap (Wissenschaft)-begrepet som vi har i flere europeiske land ser man ofte vitenskap på engelsk omtalt som "science and scholarship" e.l. for å få med både naturvitenskapen og humaniora etc. --Gaduse (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 11:28 (CEST)

Senkommentar. Dette ser ut som noe som en gang dannet en uklar diskusjon på flere sider, hvor jeg til dels kunne ha forsvart det forskjelligste, men først gitt det begynnende og det uimotsagte avsluttende innlegget fra Gaduse litt mer betinget rett enn hva andre synes å ha gjort. Hvis denne artikkelen er ment å omfatte vitenskapelig metode overhodet, har den f.eks. en innledning som kan etterlate inntrykket av å ha innskrenket seg til naturvitenskap. Den baconske eksperimentelle metode omhandles så vidt i begynnelsen. Bacon betegnes omtrent som «blant de første som brukte vitenskapelig metode», noe som lett kunne oppfattes, selv om det egentlig ikke står der, som om det antydet at vitenskapsmetode overhodet fulgte i eksklusiv eller vesentlig fortsettelse av dette.

Ellers brukes angloamerikanske uttrykk som «science» og «modern science» konvensjonelt fortrinnsvis om natur- eller realvitenskap. Dette er simpelthen et kjent faktum, og jeg vet ikke om det rimeligvis bør uteskes av noen å anvende sin tid på mer belegg eller forklaring enn vedkommende her forebrakte, hvor heller ikke tilsynelatende unntak eller et engelsk-norsk ordbokoppslag utgjorde noe talentfullt motbelegg. 62.16.137.46 1. nov. 2018 kl. 08:59 (CET)