Grunnforskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grunnforskning er grunnleggende forskning som har som formål å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskning som begrep anvendes som motsetning til anvendt forskning. Sistnevnte er forskning som utnytter grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.

Grunnforskning er forskning i et langsiktig perspektiv hvor målet ikke alltid er synlig. Av den grunn betraktes det som viktig at grunnforskningen er fri, og ikke styrt av kommersielle betingelser. Grunnforskning begrunnes ofte med at en mener ny kunnskap har en klar verdi i seg selv. Det argumenteres ofte for bevilgninger til grunnforskning ved å vise til at store vitenskapelige framskritt svært ofte er et resultat av grunnforskning. Ettersom grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskning i all hovedsak finansiert av det offentlige eller veldedige stiftelser.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definerer forskning på følgende vis:[1]

  • «Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.»
  • «Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.»

Forskning i seg selv har både kulturelle og instrumentelle begrunnelser. De kulturelle begrunnelsene handler om at forskning «gir oss ny kunnskap om oss selv og våre omgivelser og dermed bidrar til å utvikle vår kultur og sivilisasjon.» Forskningen vektlegger åpenhet, etterprøvbarhet og kritisk tenkning, noe som også bidrar til å sikre et velfungerende demokrati og en konstruktiv samfunnsdebatt.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ OECD Frascati-manualen (2002), OECD/Eurostat Oslo-manualen (1997), St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Sitert fra St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning
  2. ^ St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Nordahl, Marianne: «Vi støtter statlig grunnforskning», Forskning.no 29. november 2010: «Nordmenn er mest positive i Europa til at regjeringen støtter forskning som ikke gir umiddelbar gevinst. Ni av ti støtter slik finansiering»
  • Ryen, Morten: «Ubegrunnet frykt for grunnforskningens framtid?» Forskning.no 29. juni 2004: «Historisk erfaringer viser at både universitetene og grunnforskningen tåler endringer i krav og rammebetingelser. Går det egentlig noe meningsfullt skille mellom grunnforskning og annen forskning?»
  • Kristiansen, Nina: «Fri forskning - eller styrt?» Forskning.no 24. september 2009: «Grunnforskningen er langsommere enn annen forskning. [...] Derfor er det en fare for at slik forskning nedprioriteres i forhold til annen mer raskt anvendbar forskning.»