Institutt for klinisk odontologi (UiB)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen ble etablert som et eget institutt fra 1. januar 2008 i forbindelse med sammenslåingen av Det odontologiske og Det medisinske fakultet, og er et av åtte institutter på Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Ved instituttet er det ansatt 18 professorer og 13 førsteamanuenser i heltids- eller deltidsstillinger. Inkludert administrasjonen og teknisk personell er det totalt 47 årsverk i faste stillinger. Med midlertidig tilsatte og eksternt finansierte prosjekter utføres det samlet omkring 60 årsverk ved instituttet. Instituttet er lokalisert i Årstadveien 17 og 21.

Institutt for klinisk odontologi består av 12 seksjoner og 2 sentre.

Instituttet har som målsetting å være en ledende institusjon for forskning, utdanning og formidling innen det odontologiske fagfelt.

Instituttet har som målsetting å utdanne 48 tannleger og 21 tannpleiere årlig. IKO tilbyr spesialistutdanning (videreutdanning) av tannleger, et kvalifiseringsprogram for tannleger utenfor EU-området, og deltar i et engelskspråklig mastergradsprogram som koordineres av Senter for internasjonal helse.

IKOs forskning er vinklet mot translasjonsforskning med utgangspunkt i kliniske problemstillinger. Forskningen er spisset gjennom 5 sterke forskningsgrupper. Forskning og utdanning ved IKO foregår i samvirke med andre institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Odontologisk klinikk.

Fra IKO utgår årlig omkring 50 vitenskapelige publikasjoner og 5 doktorgradsavhandlinger. Instituttet har forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd, Helse Vest og Fylkestannlegen. IKO veileder rundt 30 Phd-kandidater i den organiserte forskerutdanningen på Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Ulike odontologibygninger på Årstadvollen[rediger | rediger kilde]

I desember 1949 ønsket Bergen kommune å søke Stortinget og regjeringen om å få Bergens gamle posthus i Domkirkegaten 1[1] ombygd til tannlegehøyskole når det nye posthuset stod ferdig i 1954. Kommunen anbefalte det gamle posthuset brukt til tannlegeundervisning, med henvisning til det store behovet for tannleger, og «de av riksarkitekten[2] utarbeidede planer». Men ordfører Handal gikk inn for tannlegehøyskole på Årstadvollen i stedet, ettersom riksarkitekten mente at en ombygning av posthuset trolig ville kreve flere arbeidere enn et nybygg. Kommunen besluttet dermed å avvente finansdepartementets uttalelse.[3]

Så først i april 1963 ble instituttbygningen i Årstadveien åpnet. «Fleksibilitet» var et nøkkelord under oppførelsen, etter at arkitektene oppdaget at tannlegefaget var i så rivende utvikling at bygget i verste fall var foreldet før det stod ferdig.[4] Bygningen fra 1963 ble revet for å gi plass til det nye odontologibygget som ble tatt i bruk høsten 2012 som arbeidsplass for 286 studenter og 260 ansatte. Det har klinikker i første og andre etasje, kontor og administrasjon i tredje og forskningsareal med laboratorium i fjerde etasje. En underjordisk parkeringsplass gir plass til 100 biler.[5] Bygningen eies av Statsbygg.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gamle posthus som kommunen ønsket som tannlegehøyskole
  2. ^ Gunnarsjaa, Arne: «Riksarkitekten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. august 2022 fra [1]
  3. ^ Mappe 3549/1949, A-0155 Arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  4. ^ «Odontologisk institutt, bygget som åpnet i 1963». Arkivert fra originalen 19. september 2021. Besøkt 9. august 2022. 
  5. ^ Odontologisk institutt, bygget som åpnet i 2012, Grind
  6. ^ Modell av bygget som åpnet i 2012
  7. ^ Bygningen i Årstadveien 19

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]