Fredrik Barth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fredrik Barth fotografert i Bergen i 2006.

Thomas Fredrik Weybye Barth (født 22. desember 1928 i Leipzig) er en norsk sosialantropolog som har satt et sterkt og varig preg på det norske fagmiljøet. Han er en av de internasjonalt mest siterte norske samfunnsforskere.

Barth er nå professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Emory University (Atlanta, USA) og Harvard University (Boston, USA).

Liv[rediger | rediger kilde]

Fredrik Barth er sønn av Randi Thomassen og mineralogen Thomas Barth. Faren var professor ved Universitetet i Leipzig da sønnen ble født, og flere av barndomsårene tilbrakte han i Tyskland og USA.

Etter studier i paleoantropologi og kulturhistorie tok Barth i 1949 Master of Arts ved universitetet i Chicago. Det første feltarbeidet hans resulterte i monografien Principles of Organization in Southern Kurdistan (1953) som til dels var fundert på Alfred Radcliffe-Browns strukturfunksjonalisme. Et doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo framlagt på dette arbeidet ble underkjent. Barth tok doktorgraden ved universitetet i Cambridge i 1957 på et arbeid om politisk organisering hos de pakistanske Swat-pathanene, Political Leadership Among the Swat Pathans (1959).

Han ble knyttet til Universitetet i Bergen i 1961 og fikk professortittel i sosialantropologi i 1965 og ble med det den første professor i et samfunnsvitenskaplig fag ved dette universitetet.[1] Etter en årrekke i Bergen, returnerte han til Oslo i 1974 der han ble utnevnt til professor i etnografi og bestyrer ved Etnografisk Museum. I 1985 ble han statsstipendiat.

Barths ektefelle, Unni Wikan, er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Akademisk virke[rediger | rediger kilde]

Barth har gjennomført feltstudier i land som Irak, Pakistan, Iran, Baluchistan, Sudan, Ny-Guinea, Oman, Bali, Bhutan og Norge, og skrevet en rekke bøker.

Ved Universitetet i Bergen etablerte Barth seg som en av de mest dominerende personlighetene i norsk sosialantropologi i det 20. århundre.[2] Han bygget et sterkt fagmiljø ved byens universitet, «virkningen av denne miljøbyggingen var at sosialantropologene satte seg i respekt i Bergen, […]».[3] En rekke sentrale skikkelser i det sosialantropologiske fagmiljøet er utdannet under Barths veiledning, og forskningen hans påvirket utviklingen av en rekke temaer innenfor norsk antropologi. I fagdebatten ble Barths retning kjent som «the Bergen school of anthropology».[2]

Barth gjennomførte tidlig et feltarbeid på det politiske systemet i Swat-dalen i den nordlige delen av Pakistan. Dette arbeidet resulterte i monografien Political Leadership Among the Swat Pathans (1959) som er basert på hans doktoravhandling levert ved Universitet i Cambridge. I kontrast til den britiske skolen med sitt statiske, strukturfunksjonalistiske tankesett, vektla Barth hvordan helheten kunne forstås spillteoretisk som et aggregert resultat av enkeltindividers strategiske avgjørelser.[4][5][6]

Models of social organization (1966) regnes som Barths teoretiske manifest, her utvikler han en aktørsentrert modell som antas å kunne anvendes på alle former for sosialt liv. Et viktig bidrag her var hans forståelse av hvordan studiet av generative prosesser var overlegent systemteoretiske struktur-funksjonalistiske modeller. Det er en stor grad av likhet i de grunnleggende tankefigurene mellom Barths tidlige arbeider som Models... og senere arbeider, slik som Balinese worlds (1990). Denne tankeretningen er kjent som prosessanalyse.

I artikkelsamlingen Ethnic Groups and Boundaries (1969), som Barth redigerte og skrev åpningsartikkelen til, søker han å trekke tråder fra både sosialkontruksjonisme og spillteori til forståelsen av etnisitet. Særlig vektlegger han grensen mellom etniske grupper og de kommunikative prosessene de inngår i, i stedet for å fiksere på en antatt «etnisk essens». Ethnic Groups... er norgeshistoriens mest internasjonalt siterte samfunnsvitenskapelige artikkel.[7][8] Boka Ritual and knowledge among the Baktaman (1975) er en studie av innfødte kunnskapssystemer blant et steinalderfolk på Ny-Guinea, hvor hemmeligholdelsen av okkult rituell kunnskap er det sentrale. Barth har skrevet mer om dette i sine arbeider «The guru and the conjurer» (utgitt i tidsskriftet Man i 1990) og i hans Cosmologies in the Making (1987).

Barth publiserer fortsatt sosialantropologiske arbeider, holder forelesninger og deltar i den norske offentlige debatten.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Æresdoktor ved universitetet i Bergen. For «for hans viktige bidrag til etableringen og utviklingen av moderne sosialantropologi i Norge og for hans grensesprengende og, internasjonalt sett, innflytelsesrike vitenskapelige bidrag siden 1950-tallet og frem til i dag»[9]
  • I august 2012 ble Fredrik Barth utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Zürich. Utnevnelsen fant sted ved Universitetet i Oslo.[11]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker
  • 1959 Political leadership among the Swat Pathans. London: Athlone Press.
  • 1961 Nomads of south Persia: the Basseri tribe of the Khamseh confederacy. Boston: Little, Brown.
  • 1966 Models of social organisation. London: Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland.
  • 1969 (red.) Ethnic groups and boundaries. Boston: Little, Brown & Company.
  • 1975 Ritual and knowledge among the Baktaman of New Guinea. New Haven: Yale University Press.
  • 1981 Features of person and society in Swat: selected essays of Frederik Barth. London: Routledge & Kegan Paul.
  • 1981 Process and form in social life: selected essays of Frederik Barth. London: Routledge & Kegan Paul.
  • 1983 Sohar, culture and society in an Omani town. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • 1987 Cosmologies in the making: a generative approach to cultural variation in inner New Guinea. Cambridge and New York: Cambridge University Press.
  • 1993 Balinese worlds. Chicago and London: University of Chicago Press.
Artikler
  • 1956 «Ecologic relationships of ethnic groups in Swat, north Pakistan» i: American Anthropologist 58 (6), s. 1079–1089.
  • 1959 «Segmentary opposition and the theory of games: a study of Pathan organization» i: Journal of the Royal Anthropological Institute 89 (1), s. 5-22.
  • 1959 «The system of social stratification in Swat, north Pakistan» i: Edmund Leach (red): Aspects of caste in south India, Ceylon, and north-west Pakistan, s. 113-146. Cambridge: Cambridge University Press.
  • 1969 «Pathan identity and its maintenance» i: Fredrik Barth (red.): Ethnic groups and boundaries. Boston: Little, Brown.
  • 1974 «On responsibility and humanity: calling a colleague to account» i: Current Anthropology 15 (1), s. 99-103.
  • 1989 «The analysis of culture in complex societies» i: Ethnos 54, s. 120-142.
  • 1990 «The guru and the conjurer: transactions in knowledge and the shaping of culture in Southeast Asia and Melanesia», Man <N.S.> 25 (4), s. 640-653.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Begrunnelse for æresdoktorat ved Universitetet i Bergen 2008
  2. ^ a b Fredrik Barth av Henning Siverts, i Norsk biografisk leksikon, 2. utg
  3. ^ Harald Tambs-Lyche (2009): «Fredrik Barths rolle i norsk og internasjonal sosialantropologi» – Norsk antropologisk tidsskrift, bind 20. årgang, nr. nr 1–2, s. 109-116.
  4. ^ Fredrik Barth: Segmentary Opposition and the Theory of Games: A Study of Pathan Organization Author(s). The Journal of the Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland, Vol. 89, No. 1 (Jan. - Jun., 1959), pp. 5-21 Published by: Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland Staabil URL: http://www.jstor.org/stable/2844433. Lest: 09/10/2013 14:03. Barth skriver «In the analysis of this data, I shall utilize some of the elementary concepts and procedures of the Theory of Games (cf. Neumann and Morgenstern I947; Stone I948), as well as the relevant anthropological theory relating to descent groups and corporategroups.»
  5. ^ Jon Hustad (18.12.2007). Bøker: Alene på parnasset Ingen innsikt uten empiri, og ingen har så mye empiri som Fredrik Barth. Fredrik Barth: Vi mennesker: Fra en antropologs reiser.. Forskerforum. Besøkt 9. oktober 2013.
  6. ^ Rune Slagstad (12. februar 2009). Minnetale over forsker Marianne Gullestad. Det Norske Videnskaps-Akademi. Besøkt 9. oktober 2013.
  7. ^ «En time med Barth», Forskerforum årgang 38, nr 02 2006
  8. ^ På siteringstoppen i Norge, artikkel i bladet Forskning
  9. ^ promovert 29. august 2008
  10. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 10. desember 2008.
  11. ^ Æresdoktorat til Fredrik Barth, UiO

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]