Skarlagensfeber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngImportert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.
Skarlagensfeber
Skarlagensfeber
ICD-10-kode A38
ICD-9-kode 382

Skarlagensfeber (evt. scarlatina eller skarlatina) er en av mange streptokokkinfeksjoner, og forårsakes av gruppe A-streptokokker og er derfor en av flere GAS-infeksjoner.

Skarlagensfeber er en barnesykdom som gir utslett. Sykdommen forårsakes av streptokokker, og er i utgangspunktet ufarlig. Enkelte alvorlige komplikasjoner kan imidlertid allikevel oppstå. Sykdommen kan starte som en vanlig halsinfeksjon med streptokokker.

Tilstanden[rediger | rediger kilde]

Det spesielle med streptokokkene som forårsaker skarlagensfeber er at de lager et bakterietoksin som fremkaller det spesielle utslettet på kroppen, på tungen og i håndflatene. De danner toksiner som kalles scarlatinatoksiner, dette er toksiner fra scarlatina-fremkallende streptokokker som altså er ansvarlig for det spesielle utslettet på kroppen, på tungen og i håndflatene.

Du blir immun mot toksinet når du først har fått det en gang. Men det finnes tre forskjellige typer (antigene varianter), så en sjelden gang kan du få det igjen. Dette er uvanlig og skarlagensfeber kan derfor regnes som en barnesykdom, som ikke kommer igjen.

Den genetiske koden til skarlatina-toksinet som forårsaker det spesielle utslettet ligger i et bakterievirus (en bakteriofag) inne i bakterien. Bare bakterier som er 'smittet' med slike bakteriofager forårsaker skarlagensfeber.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skarlagensfeber var tidligere, særlig på 1700- og 1800-tallet, en nokså hyppig dødsårsak blant barn. De som overlevde måtte ofte tilbringe flere måneder på et rekonvalesenshjem, og kunne i noen tilfeller miste syn og hørsel fullstendig. De fleste smittede barn er nå syke i mindre enn en uke og har sjeldent komplikasjoner. Dette skyldes dels behandling med antibiotika, og dels at bakterien på midten av 1900-tallet muterte til en mindre aggressiv form.

Tegn[rediger | rediger kilde]

Noen kan få sykdommen nesten uten å merke noen ting. 3-4 dager etter smitte starter sykdommen med vondt i halsen, nedsatt allmenntilstand og feber. Det er en karakteristisk nesten vinrød farge i slimhinnen i munnen og svelget, og delvis også på leppene. Tungen blir også intenst rød med små mindre røde områder. Tungen ligner derfor overflaten på et jordbær, og kalles jordbærtunge, et annet navn med samme betydning som jordbærtunge er bringebærtunge. 1-2 dager etterpå får barnet et nuppete utslett på kroppen, spesielt tydelig på nedre del av rygg og mage og mot setet. Hudforandringene består av veldig små prikker med rødme. Huden rødmer også litt generelt, men i ansiktet og rundt munnen er huden hvitere. Det ligner på gåsehud, men det er ofte svakt, så ofte må vil se godt etter for å oppdage det. Utslettet varer bare få dager og sykdommen er vanligvis over på en knapp uke. 1-2 uker etter at sykdommen startet kan huden skalle av der det var rødme. Vanligvis ser vi dette tydeligst på hender og føtter.

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Dette er en bakteriell infeksjon så blodprøven CRP vil være høy. Legen din kan også ta spesifikke tester for streptokokker, en såkalt streptest. Legen kan også ta en prøve til dyrking. Eventuelt en nph-pensel.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

Streptokokken behandles med vanlig penicillin. Men utslettet kan ikke behandles. Det reduserer også risikoen for komplikasjoner.

Smitte og egenomsorg[rediger | rediger kilde]

Sykdommen smitter ved dråpesmitte. Inkubasjonstiden er vanligvis 2-4 dager. Du er smittsom fra like før sykdommen bryter ut og til en dag etter påbegynt behandling med antibiotika.[1]

Barn med sikker skarlagensfeber bør holdes borte fra barnehagen til utslettet blekner, og det tar ikke mer enn en knapp uke. Men hvis allmenntilstanden tillater det, kan barn igjen delta i barnehage 1-2 dager etter påbegynt antibiotika-behandling. Hvis barnet får andre symptomer 1-3 uker etterpå, fra ryggen, leddene, hjerte eller øye, så tenk på komplikasjoner, selv om det er uvanlig i dag.

Tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

Noen betahemolytiske streptokokker fremkaller immunologiske sykdommer. En av mekanismene er at immunsystemet forveksler bakterienes overflate med vev i kroppen som ligner. Derfor angriper immunsystemet kroppens eget vev. Viktige sykdommer er enkelte glomerulonefritter (nyrebetennelse), revmatisk feber (febris revmatika) med symptomer fra ledd (postinfeksiøs leddbetennelse) og utvikling av feil i hjerteklaffene. Det kan også gi immunologisk betennelse i øyet, såkalt iridocyklitt.

Vær oppmeksom på at du blir immun mot toksinet når du først ha fått det en gang. Men det finnes tre forskjellige typer (antigene varianter), så en sjelden gang kan du få det igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skarlagensfeber. Pasienthåndboka.no. Besøkt 12. august 2007.