Reknes sanatorium
Reknes sanatorium for tuberkuløse i Molde var Norges første statlig drevne sanatorium og ble etablert i 1898 [1] som et såkalt tæringshospital med 72 senger i de nyeste bygningene til det tidligere leprahospitalet. Per 1926 var kapasiteten utvidet til 86 senger; i tillegg hadde sanatoriet plass til 15 såkalte ambulerende pasienter, det vil si dagpasienter som selv sørget for overnattingssted i Molde.[2] I 1916 åpnet Reknes barnesanatorium[3][4], med plass til 23 pasienter. Barnesanatoriet var bygget for midler bevilget av Nationalforeningen mot tuberkulosen.[2]
Sanatoriet var i drift frem til 1960, da det nye Fylkessjukehuset i Molde åpnet på Lundavang og lungeavdelingen der overtok pasientene.[1]
Reknes sanatorium lå i de samme bygningene som tidligere Reknes hospital. Sykehuset hadde egen gravplass i området der krysset Sandvegen/Bjørnstjerne Bjørnsons veg ligger i dag.
Maleren Henrik Rom var blant pasientene på Reknes sanatorium. En av stifterne av Den norske lægeforening, Edvard Kaurin, var overlege ved sykehuset.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk Teknisk Museum: Reknes sanatorium Arkivert 2. oktober 2017 hos Wayback Machine. Besøkt 2. oktober 2017
- ^ a b Øverland, Birger 1871–1941 (1926). Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte. Oslo. s. 37.
- ^ NRK (24. januar 2016). «Kjemper for oppreising for overgrep på 60-tallet». NRK. Besøkt 6. januar 2018. «Det er snart 52 år siden sju år gamle Synnøve Holte fra Volda ble sendt til barnesanatoriet på Reknes i Molde. Hun kom dit sammen med søsteren sin på fire. Men de var ikke alene. Flere tusen norske barn ble sendt bort fra familien sin for å bli friske av tuberkulose. Mange ble offer for brutale overgrep. (---) Til Reknes kom tuberkulosesjuke barn fra Trøndelagsfylka, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal for å bli friske.»
- ^ NRK (6. januar 2018). «Store forskjellar i erstatning til sanatoriebarn». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 6. januar 2018. «Over heile landet vart barn og unge utsette for omsorgssvikt på sanatorium på 40–50 og 60-talet. På det meste var det 140 institusjonar i landet som behandla tuberkulose og på fleire stadar har barna fortalt at dei vart innelåst, lagt i reimar, tvangsfôra, og skremde. Det finst inga nasjonal oppreisningsordning for denne gruppa, men i Møre og Romsdal er det oppretta ei eiga ordning for tuberkulosepasientane. Også i Sogn og Fjordane har det blitt utbetalt oppreisning for denne gruppa.»