Skjoldkjertel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Skjoldbruskkjertel)
Gå til: navigasjon, søk
Skjoldkjertelen er en indresekretorisk (endokrin) kjertel som bl.a. regulerer stoffskiftet
skjoldkjertelen og dens plassering i forhold til halsens blodårer

Skjoldkjertelen (av latinsk glandula thyroidea), hormonkjertel bestående av to halvdeler beliggende på halsen på hver side av luftrøret. I skjoldkjertelen produseres hormonenene thyroxin (T4), trijodthyronin (T3) og kalsitonin. Tyroxin og trijodthyronin blir ofte kalt for stoffskiftehormonene, sidendisse regulerer kroppens stoffskifte (metabolisme). Kalsitonin er ansvarlig for å senke kalsiumnivået i blodet.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Skjoldkjertelen sitter på fremsiden av halsen, og dens øvre linje avgrenses av den skrå linjen på thyroidbrusken (like under Adamseplet) og strekker seg ned til den 6.trakealringen (C-formede bruskringer på trakea/luftrøret).

Skjoldkjertelen er en av de større hormonproduserende (endokrine) kjertlene – 10-20 gram hos voksne – og har form som en sommerfugl. Kjertelen kan bli forstørret ved en rekke sykdommer og gir det som kalles for struma.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Hovedfunksjonen til skjoldkjertelen er å produsere hormonene tyroxin (T4), trijodtyronin (T3) og kalsitonin. Opptil 80% av T4 omdannes til T3 i perifere organer som leveren, nyrene, og milten. T3 har omtrent ti ganger så stor virkning som T4.

Produksjon og virkning av T3 og T4[rediger | rediger kilde]

Tyroksin blir syntetisert av follikelcellene i kjertelen fra fritt tyrosin og fra tyrosinenhetene på et protein kalt thyroglobulin (TG, tidligere kalt "kolloid"). Jod fanges opp av hydrogenperoksid som dannes av enzymet thyroid peroksidase (TPO) og festes på posisjonene 3' og 5' på benzenringen til tyrosinenhentene på TG og på fritt tyrosin. Ved stimulering av thyroidstimulerende hormon (TSH, et hormon fra hypofysen) vil follikelcellene reabsorbere TG og ved en prosess kalt proteolyse "klippe av" jodiserte tyrosiner fra TG og dermed danne T4 og T3 (T3 har ett jodatom mindre festet til seg enn T4), og frigjøre dem til blodbanen. Skjoldbruskkjertelhormonene som frigjøres består av ca. 90% T4 og 10% T3.

Hjerneceller er et av hovedmålene for hormonene T3 og T4. De spiller en viktig rolle i utviklingen av hjernen under svangerskapet.

I blodet er det meste av T4 og T3 bundet til transportmolekyler siden de er tungt løselig i vann. De er hovedsakelig bundet til thyroksin-bindende globulin (TBG), prealbumin og albumin. Bare 0,02% av T4 og 0,5% av T3 sirkulerer fritt. Det er bare den frie fraksjonen som er aktiv i kroppen. På samme måte som steroidhormonene krysser stoffskiftehormonene cellemembraner og virker på reseptorer inne i cellen og virker inn (via DNA-transkripsjon på proteinsyntesen).

Regulering av T3 av T4[rediger | rediger kilde]

Produksjonen av tyroksin og trijodtyronin styres av thyroidea-stimulerende hormon (TSH) som blir skilt ut av hypofysens forlapp. TSH-sekresjonen blir igjen hemmet av T3 og T4 via en mekanisme kalt negativ tilbakekobling. TSH-produksjonen er avhengig av thyrotropin-frigjørende hormon (TRH) fra hypothalamus.

Kalsitonin[rediger | rediger kilde]

Et annet hormon som skilles ut fra skjoldkjertelen er kalsitonin. Dette er med og regulerer kalsiumnivået i blodet. De parafollikulære cellene i kjertelen produserer kalsitonin ved høyt nivå av kalsium i blodet (hyperkalsemi). Kalsitonin stimulerer opptak av kalsium i benvev, i motsetning til parathyroideahormonet (PTH) som frisetter kalsium fra benvev. Forøvrig ser kalsitonin ut til å spille en langt mindre rolle enn PTH ettersom kalsiumreguleringen holder seg normal ved fjerning av skjoldkjertelen, men ikke ved fjerning av parathyroidea-kjertlene.

Den kan brukes diagnostisk som en tumormarkør for en viss type kreft i skjoldkjertelen (medullært thyroid adenokarsinom) hvor høye kalsitonin-nivåer kan forekomme, og økt nivå etter at kreftsvulsten er operert bort kan tyde på residiv (at gjenstående kreftceller fortsetter å vokse). Det kan også brukes i vevsprøver (biopsi) fra mistenkelige lesjoner (f.eks. forstørrede lymfeknuter) for å avgjøre om det er spredning fra den opprinnelige kreften.

Kalsitonin kan brukes terapeutisk til behandling av hyperkalsemi og benskjørhet. Forskningsresultater fra Rikshospitalet har vist gode tendenser hos pasienter som har fått behandling med kalsitonin.[trenger referanse]

Jodens rolle[rediger | rediger kilde]

I områder i verden hvor det er lite jod (essensiell for produksjon av tyroksin (T4) som innehar fire jodatomer) i maten kan skjoldkjertelen bli forstørret og man får struma.

Tyroksin er kritisk i reguleringen av stoffskiftet og vekst i hele dyreriket. Blant amfibier for eksempel, kan et thyroidblokkerende stoff hindre rumpetroll å utvikle seg til frosker, mens tyroksin kan fremme dette.

Hos mennesker vil barn født med svikt i stoffskiftehormonproduksjon få forstyrret og mangefull vekst og utvikling. Hjerneutviklingen kan være mangelfull og man kan få det man kaller kretinisme. I Norge er dette ikke noe stort problem ettersom alle nyfødte tar en blodprøve hvor man måler nivået av TSH, og dermed avdekker de fleste tilfellene av hormonmangel. Barn med hormonmangel kan behandles med syntetisk tyroksin,som gjør at de utvikler seg og vokser normalt.

Grunnet skjoldkjertelens selektive opptak og konsentrering av hva som er et relativt sjeldent grunnstoff, er den sensitiv for opptak av radioaktive jodisotoper som produseres i atomkraftverk (og av atombomber). Ved større ulykker slipper disse ut i atmosfæren og opptaket av radioaktive jodisotoper kan i teorien blokkeres ved metting av opptaksmekanismene ved tilskudd av ikke-radioaktivt jod, som inntas i form av kaliumjod-tabletter. Dessverre er ikke alltid slike tabletter like tilgjengelige, og etter Tsjernobylulykken var det i årene som fulgte økt forekomst av kreft i skjoldkjertelen hos barn.

I Norge finner vi jod tilsatt i blant annet bordsalt.

Sykdommer[rediger | rediger kilde]