BCG-vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

BCG-vaksine er en suspensjon av Bacille Calmette Guérin, som er en svekket versjon av bakterien Mycobacterium bovis, som igjen er en slektning av Mycobacterium tuberculosis, bedre kjent som tuberkulose-bakterien eller tuberkelbakterien. Det er den eneste kjente vaksinen mot tuberkulose.

Innhold

Historikk [rediger]

Camille Guérin og Albert Calmette produserte BCG-vaksinen på Pasteur-instituttet i Paris i 1921. BCG-vaksinen ble gitt til spedbarn i Frankrike og flere andre land de neste ti årene.

I Norge var BCG-vaksinasjon påbudt for alle i aldersgruppen 12–14 fra 1947 til 1995.

Effektivitet [rediger]

I Norge gir BCG-vaksinen 80 % beskyttelse mot tuberkulose, men andre land har varierende resultater.[trenger referanse]

BCG-vaksinasjon i Norge [rediger]

Vaksinen, som framstilles ved Veterinærinstituttet, tas på frivillig basis, men blir anbefalt følgende grupper (hentet fra nasjonalt folkehelseinstitutts sider):[trenger referanse]

  • ungdom i ca. 14-årsalderen (dvs. elever i grunnskolens 9. klasse) og ikke-vaksinerte elever på senere klassetrinn. Av praktiske grunner kan enkelte skoler gi vaksinen på ett eller to klassetrinn over eller under
  • barn og voksne med tuberkulose i miljøet
  • barn og voksne som skal reise til land med høy forekomst av tuberkulose
  • barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose (fordi de ofte har lange opphold i foreldrenes hjemland). Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose bør helst vaksineres på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon
  • personer som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge og som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose
  • helsepersonell, i henhold til forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer (Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen. Direktoratet for arbeidstilsynet. 2002)

Bivirkninger [rediger]

Det er normalt at en får en opptil 1 cm stor byll som kan væske. Reaksjonen går tilbake etter 2–3 måneder, og en får et synlig arr. Dette skjer imidlertid ikke med alle.

Eksterne lenker [rediger]