Luftsmitte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Luftsmitte er en betegnelse for spredning av sykdommer ved inhalasjon av infeksiøse aerosoler. En syk person kan skille ut aerosoler ved respiratoriske aktiviteter som vanlig pusting, snakking, synging, hosting eller nysing. Man kan også bli luftsmittet ved å inhalere aerosoler som av andre årsaker inneholder den aktuelle sykdommen (eksempelvis ved skjødesløst utførte obduksjoner).

Det har siden 2020 vært en faglig debatt om covid-19 kan spres ved luftsmitte.[1][2] NHI skrev i mars 2020 med at det er usikkert om eller i hvilken grad covid-19 spres med aerolsoler.[3] FHI konkluderte i oktober 2020 med at dråpesmitte er viktigste smittevei for covid-19, mens luftsmitte kan skje i spesielle situasjoner særlig for eksempel i lukkede rom med lite ventilasjon.[4] Dråper større enn 100 µm faller normalt til bakken innen 2 meter fra personen. Små dråper (mindre enn 100 µm) kan forbli svevende i luften i flere sekunder eller timer omtrent som tobakksrøyk.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «After Push From Experts, World Health Organization Says It's Possible COVID-19 Spreads By Air». Time. Besøkt 12. mai 2021. 
  2. ^ «COVID-19 Is Transmitted Through Aerosols. We Have Enough Evidence, Now It Is Time to Act.». Time. Besøkt 12. mai 2021. 
  3. ^ «Koronavirus - overlevelse på overflater og i aerosol». NHI.no. Besøkt 12. mai 2021. 
  4. ^ «Dråpesmitte er viktigst, men luftsmitte kan skje i spesielle situasjoner». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021. 
  5. ^ Prather, Kimberly A.; Marr, Linsey C.; Schooley, Robert T.; McDiarmid, Melissa A.; Wilson, Mary E.; Milton, Donald K. (16. oktober 2020). «Airborne transmission of SARS-CoV-2». Science. 6514 (engelsk). 370: 303–304. ISSN 0036-8075. PMID 33020250. doi:10.1126/science.abf0521. Besøkt 12. mai 2021.