T-celle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skanningelektronmikroskopi-bilde av en T-celle (høyre), en blodplate (i midten) og en rød blodcelle (venstre).

En T-celle eller en T-lymfocytt er et hvitt blodlegeme som utgjør en viktig del av det ervervede immunforsvaret. T-cellen, B-cellen og den naturlige drepercellen er til sammen lymfocyttene i immunforsvaret, og T-cellen kan skilles fra de andre ved at den har en T-cellereseptorcellemembranen. T-celler kan kun kjenne igjen antigener som de får presentert på HLA-I eller HLA-II ved hjelp av sin T-cellereseptor, men de kan til gjengjeld danne svært spesifikke reseptorer mot vevstypeantigenene [1]. T-celler er oppkalt etter brisselen som på latin er thymus, og er organet hvor T-celler modnes.

Det finnes flere undergrupper av T-celler, de kvantitativt viktigste er T-hjelpeceller og T-dreperceller. Disse har ulike membranmolekyler uttrykt, blant vi viktigste har T-hjelpeceller CD4, mens T-drepecelle har CD8 [1]. T-drepercellene er mest virksomme mot intracellulære bakterier og virus, og disse T-cellene er effektorcellene i den cellemedierte immuniteten. Av T-hjelpecellene har vi tre hovedtyper, TH1-hjelpeceller, TH2-hjelpeceller og TH17-hjelpeceller. TH1-hjelpeceller aktiverer makrofager, naturlige dreperceller og T-drepeceller, TH2-hjelpeceller bidrar i aktiveringen av naive B-celler[2], og TH17-hjelpeceller hjelper til med å danne nøytrofile granulocytter.

T-cellesvikt[rediger | rediger kilde]

Mennesker kan rammes av enten medfødt eller ervervet T-cellesvikt.

Hiv-viruset rammer T-hjelpeceller ved å trenge seg inn i cellen hjulpet av CD4-molekylet. Uten adekvat behandling vil kroppens T-hjelpeceller settes ut av funksjon, noe som vil føre til et sterkt hemmet immunforsvar og sykdommen aids, ervervet immunsviktsyndrom. Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) er en alvorlig genetisk sykdom hvor mutasjoner i en rekke gener fører til T-cellenes utvikling og funksjon. Uten behandling vil barn med alvorlig kombinert immunsvikt dø innen to år. [3] Ved DiGeorges syndrom finnes en delesjon på kromosom 22, noe som blant annet kan føre til manglende utvikling av brisselen og således feil i modningen av T-celler som er avhengige av dette organet i sin utvikling. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Abbas, Abdul K.: Basic Immunology, Saunders Elsevier, 2. utgave, 2006, s. 11.
  2. ^ Abbas, Abdul K.: Basic Immunology, Saunders Elsevier, 2. utgave, 2006, s. 97.
  3. ^ eMedicine.com: Pediatric Severe Combined Immunodeficiency. Hentet 02.06.2013
  4. ^ Tidsskrift for Den norske legeforening: DiGeorges syndrom. Hentet 02.06.2013.