Helsefarer ved tobakksrøyking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Helsefarer ved tobakksrøyking er det i dag sikkert at foreligger. Tobakksrøyking er utbredt over hele verden og samtidig helseskadelig. Røyking fører til en økning av risikoen for en rekke kreftformer, blant annet lungekreft som vanligvis skyldes røyking eller passiv røyking. Røyking øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Røyking er særlig uheldig for barn, og røyking under graviditeten kan føre til skader på det ufødte barnet. Tobakk er likevel et lovlig solgt helseskadelig nytelsesmiddel i praktisk talt alle verdens land, men helsemyndighetene prøver mange steder å begrense folk fra å røyke, eller begynne med det gjennom forskjellige tiltak. I mange land merkes alle tobakksprodukter med en helseadvarsel.

Helseskadelig nytelsesmiddel[rediger | rediger kilde]

Tobakk er et lovlig helseskadelig nytelsesmiddel.[1] Tobakk er ikke et næringsmiddel eller et medisinsk preparat.[1] Norges Høyesterett uttaler: «Tobakkskadene har rammet og kommer til å ramme en betydelig del av røykerne. Tallene viser at antall personer som hvert år får ulike typer helseskader, er meget stort. Selv om det normalt tar meget lang tid før slike skader utvikler seg, har sigarettrøyking nå vært vanlig for en stor del av befolkningen i så lang tid at et meget stort antall mennesker allerede er blitt rammet.»[2] og «Erfaringen har som nevnt vist at en stor andel - og et meget stort antall - av sigarettrøykerne blir rammet av ulike former for helseskader, til dels med dødelig utgang. Men dette skjer ofte først i moden alder og etter lang tids bruk, og ikke som en relativt umiddelbar konsekvens av bruken.»[2]

Om helseskader ved røyking sier norsk rettsvesen i 2003 (Høyesterett siterer fra lagmannsrettens dom)[3]:

«(a Mellom en tredjepart og en halvpart av de som daglig røyker sigaretter, dør en for tidlig død.
(b Halvparten av disse dør før pensjonsalderen og mister 20-25 år av sitt liv.
(cTotalt dør i Norge årlig rundt regnet 8.000 personer som følge av tobakkskader. Noe over halvparten av disse dødsfallene skyldes hjerte- og karsykdommer, omtrent en fjerdedel kreft og resten hovedsakelig luftveissykdommer.
(d Et enda større antall røykere utvikler røykerelaterte sykdommer som gir betydelige plager og redusert livskvalitet.
(e Helseskadene viser seg normalt først etter mange år - kanskje 30-40 år - etter påbegynt røyking.»[3]

HIstorisk kunnskap om helseskader[rediger | rediger kilde]

Da Tidemanns Tobaksfabrikk var saksøkt for erstatningsansvar i forbindelse med tobakksrøyking ble det for Høyesterett lagt frem opplysninger fra legevitenskapen om helseskader ved tobakksrøyking og hvor lenge helseskadene hadde vært kjent i Norge. I den forbindelse ble Tidsskrift for Den norske lægeforening gjennomgått.[4]

Allerede i 1899 finnes eksempel på en alminnelig oppfatning om at tobakken hadde skadelige virkninger da det ble vedtatt en lov om forbud mot salg av tobakk til barn under 15 år. I 1954 stiller Tidsskrift for Den norske lægeforening på lederplass spørsmål om det er bevist at sigarettrøyking fremkaller lungekreft. De råder legene til at de «bør avstå fra å gi uttalelser til publikum og presse som kan tolkes dithen at det nå foreligger godtatte konklusjoner om lungekreftens årsaksforhold». I 1954 røykte nesten tre fjerdedeler av de mannlige legene daglig.[5]

I 1956 har tidsskriftet to artikler om røyking, men skriver om relasjon, ikke årsaksforhold og bruker ordene «den aller største sannsynlighet» og «den formodede årsak». I 1958 mener de at det vil kreve meget lang observasjonstid før man får vite om hjerte-/karsystemet tar skade av røyking. Tidsskriftet skriver ikke om slag og røyking. I 1950-årene er det et fullstendig fravær av debatt om lungekreft og hjerte-/karsykdommer og røyking. Det kommer ikke innlegg, motsigelser eller protester fra leserne i følge dr. med. Kjell Bjartveit.[5]

For Høyesterett oppsummerer professor Rune Ottosen en del hovedtrekk ved Tidsskrift for Den norske lægeforening sine omtaler av helsefarene ved tobakksrøyking:

«1. 1948-1954: Oppvåkning om helsefaren ved tobakksrøyking.
2. 1954-1958: Dokumentasjon og begynnende mobilisering av antirøykekampanjer.
3. 1959-1963: Ny dokumentasjon - kampanjer og opplysningsarbeide.
4. 1964-1969: Helsemyndigheter og politikere mobiliserer - ambivalens om virkemidler.»[5]

1964-årgangen av tidsskriftet skiller seg ut med den mest omfattende dekningen av «tobakk og helse».[5] I den siste 10-års perioden før de endelige konklusjoner kunne trekkes var det overlatt til den enkelte i hvilken grad om man valgte å ta sjansen, men det må også på den tiden ha vært alminnelig kjent at sigarettrøking kunne innebære en risiko for alvorlig helseskade, og at risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville øke dersom sigarettforbruket var stort.[5]

Høyesterett skriver i dommen: «I januar 1964 fremla den amerikanske helsedirektøren - Surgeon General - en enstemmig og omfattende rapport. Hovedkonklusjonen i rapporten var at sigarettrøyking utgjorde et alvorlig helseproblem, blant annet med stor risiko for å utvikle lungekreft.»[6]

og at «Tolv dager senere kom den norske helsedirektør Karl Evangs redegjørelse «Sigarettrøyking og helse». Her omtales som det mest alarmerende det sikre årsaksforholdet mellom sigarettrøyking og lungekreft. I konklusjonen uttales blant annet:»

«1. Omfattende vitenskapelige undersøkelser har fastslått at det består et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft. Videre er sigarettrøykingen en viktig årsaksfaktor for utvikling av strupekreft og kronisk bronkitt. Blant sigarettrøykerne er det også påvist en betydelig hyppigere forekomst av andre meget utbredte sykdommer, blant annet hjerteinfarkt, hjertekrampe :(angina pectoris) og emfysem. Kvinner som røyker, har tendens til å føde undervektige barn - uten at dette har gitt seg sikkert påviselige utslag i barnas levedyktighet.
2. Endog etter mange års sigarettrøyking kan risikoen for helseskadelige følger, blant annet lungekreft, reduseres betydelig om sigarettene legges vekk.
3. Det er langt fra sjelden at selv folk som kjederøyker sigaretter, bestemmer seg for å holde opp å røyke og gjennomfører sin beslutning. Kjensgjerningene om sigarettrøykingens alvorlige skadevirkninger har for mange vært avgjørende for denne bestemmelse. Enhver sigarettrøyker bør nå ta dette spørsmål opp til ettertanke.»[6]

Samtidig ble det foreslått tiltak for å «bekjempe sigarettrøykingens skadevirkninger» ved opplysningsarbeid, høyere avgiftsbelastning på sigaretter og rulletobakk og ved vesentlige innskrenkninger av reklame for bruk av sigaretter.[6]

Høyesterett mener at forbrukerne i alle fall i 1964 hadde fått slik informasjon om helseskade ved røyking at etter dette tidspunkt kan det ikke være tvilsomt at røyking skjedde for egen risiko.[7] Loven om vern mot tobakkskadertrådte i kraft 1. juli 1975. Fra da av var enhver tobakksreklame forbudt i Norge, og all tobakksemballasje var påført informasjon om helserisikoen ved røyking og omfattende statlige opplysningstiltak om farene ved tobakksrøyking startet.[8]

Kjente helsefarer ved tobakksrøyking[rediger | rediger kilde]

6700 norske menn og kvinner dør av tobakksrøyking årlig.[9] Hovedparten av lungekrefttilfellene kan forebygges. Røyking er årsak i om lag 85 prosent av tilfellene ifølge Kreftregisteret.[10] Andre risikofaktorer er eksponering for nikkel-, krom-, kadmium- og arsenforbindelser samt asbest. Radon i inneluften bidrar til cirka ti prosent av tilfellene.

Lungekreft kan ofte oppdages på et vanlig røntgenbilde av lungene. Røykere med vedvarende luftveissymptomer (hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon, etc.) bør derfor få tatt et røntgenbilde av lungene.

Det foreligger også en stor risiko for utvikling av KOLS, det regnes med at hos mer enn 80% av alle KOLS-pasientene er årsaken røyking.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Avsnitt :(73) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  2. ^ a b Avsnitt :(67-68) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  3. ^ a b Avsnitt :(38) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  4. ^ Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen). Særlig avsnittene: (34-73)
  5. ^ a b c d e Avsnitt :(58-64) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  6. ^ a b c Avsnitt :(52-54) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  7. ^ Avsnitt :(56) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  8. ^ Avsnitt :(47) i Norges Høyesteretts dom av 31.10.2003, Unni Lund mot J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS, saksnummer HR-2002-753-A, publisert i Norsk Retstidende :(Rt-2003-1546) :(Røyke-dommen).
  9. ^ Folkehelseinstituttet. «Rapport 2006:4 Hvor dødelig er røyking? Rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking». Besøkt 25. oktober 2008. 
  10. ^ Kreftregisteret. «Lungekreft». Besøkt 24. oktober 2008. 
  11. ^ Pasienthåndboka.no. «Årsaker til KOLS». Besøkt 13. november 2008.