Skråtobakk

Skråtobakk er tobakk som tygges. Skråtobakk kan på samme måte som snus ha flere tilsetningsstoffer og aromaer. Skråtobakk kan i mange tilfeller også røykes.

Skråtobakken ble fremstilt ved at hele tobakksblader ble innsatt med fruktsaus, ofte sviskesaus, halvtørket og vridd sammen til tykke hyssing- eller taulignende tråder. Tykkelsen kunne variere, men vanlige formater var ca. 1/2cm tykk eller som en stor sigar.

Opprinnelig ble skråtobakk solgt etter vekt, ved at forhandleren skar av fra en stor kveil. Det ble etterhvert vanlig med standardpakninger av vokset papir.

Bruken var litt forskjellig. De tynne snorene ble bitt eller skåret i porsjonsdoser som ble enten tygget langsomt eller bare brukt som en pris snus. Skrå i sigartykkelse ble skivet og sugd på mere enn tygget. Når smaken var gått ut fra en side, var det på tide å vende skråen i munnen - og spytte brunt.

Både snus og skrå ga ofte økt spyttutsondring. Å svelge så mye nikotinholdig væske ga lett hjertebank. Spytting var derfor en del av ritualet og spyttebakken var standard tilbehør i mange hjem, på venteværelser samt tog og båt. Den utstrakte spyttingen var medvirkende til at en mange steder hadde skilt med tekst som fortalte at spytting på gulvet var forbudt.