Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sigarettforbruk pr. innbygger
Tyskland og USA
År
1930 1935 1940 1944
Tyskland 490 510 1022 743
USA 1485 1564 1976 3039

Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland var den første større offentlige kampanjen mot bruk av tobakk i moderne historie. Bevegelser mot bruk av tobakk vokste frem i mange land ved begynnelsen av 1900-tallet men hadde liten suksess, bortsett fra i det nasjonalsosialistiske Tyskland hvor bevegelsen fikk statsstøtte etter nasjonalsosialistene kom til makten. Det var den mest effektfulle antirøkebevegelsen i verden på 1930-tallet og begynnelsen på 1940-tallet. Ledelsen i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP fordømte røking og flere av dem kritiserte åpent bruk av tobakk. Forskning på tobakksbruk og dets helseeffekter blomstret under det nasjonalsosialistiske styret. Adolf Hitlers personlige negative holdning til tobakk og det nasjonalsosialistiske partiets familiepolitikk var blant de motiverende faktorene i bevegelsens motstand mot tobakk, og denne kampanjen ble assosiert både med antisemittisme og rasisme.

To unge Wehrmacht-soldater i Sovjetunionen 1942 røykende i skyttergropa.
Tysk Luftwaffe-soldat med tobakkspipe og same med sigarett og munnstykke i Nord-Norge 1943.

Nasjonalsosialistenes antirøkekampanje inkluderte forbud mot røking i trikker, busser og forstadstog, helseopplysning, begrensede sigarettrasjoner i Wehrmacht og heving av avgifter på tobakksvarer. Det ble også innført begrensning på tobakksreklame og tobakksbruk på offentlige steder, restauranter og kafeer. Antirøkekampanjen hadde ikke stor effekt i begynnelsen av regimets tid ved makten, men fra 1939 til 1945 gikk bruk av tobakk ned blant de væpnede styrker.