Poltergeist

For den amerikanske skrekkfilmen fra 1982, se Poltergeist (film)

Poltergeist. Therese Selles (14), en tjenestejente hos Todeschini-familien i Cheragas, Algerie, opplevde poltereffekter som vist på forsiden av det franske magasin La Vie Mysterieuse i 1911.

Poltergeist (av tysk poltern, bråke, støye, og Geist, ånd), bråkeånd eller bankeånd (fra norsk folketro), er angivelig et usynlig, paranormalt vesen som gjør ugagn. Innen parapsykologien tror en ikke lenger at det er ånder som står bak, men betegnelsen poltergeist brukes fortsatt, selv om Georg Hygen har innført poltereffekter. Disse kan i seg selv være trivielle, men opptrer i et slikt antall og under slike omstendigheter at de kan virke mystiske eller paranormale. Poltergeister kan f.eks. banke i veggene, kaste tallerkener ut av hyllene, velte sjampoflasker, stoler, bord og hele skap, sende platespillere tvers over gulvet, knuse eller skru ut lyspærer, trekke ut stikkontakter eller klippe over tråder og ledninger. Psykiske støt, mystiske blodflekker og tegninger er sjeldnere former for poltereffekter. Noen ganger gjentas de samme poltereffektene. Andre ganger oppvises mer variasjon i valget av effekter.
       I sjeldnere tilfeller har virksomheten en mer alvorlig karakter. Flere poltergeister har stiftet branner, og i et tilfelle skal en poltergeist ha skjøvet to hunder ned en trapp så den ene ble så alvorlig skadet at den måtte avlives

I norsk folketro blir slike fenomener gjerne regnet som de underjordiskes verk (se hulder, skrømt). I moderne tid har poltereffektene vanligvis vært konsentrert rundt det parapsykologene kaller en senterperson, nesten alltid et ungt menneske. Kjell Arne Lie i Norsk Parapsykologisk Selskap mener senterpersonene gjerne er jenter i puberteten, noe som også stemmer med en rekke kjente tilfeller. I et tilfelle med poltereffekter i barnehager kan det være grunn til å anta at senterpersonene var forholdsvis små, likeså et tilfelle hvor en hørte lyden av barneføtter. Senterpersonene har ofte hatt psykiske vanskeligheter, f.eks. i forbindelse med adopsjon eller skilsmisser.

Aktiviteten kan være et éngangstilfelle eller ta slutt etter få dager, men kan også vare i uker og måneder. Noen poltergeister er nokså ensidige i valget av effekter, mens andre har et rikt repertoar å spille på. I flere tilfeller har hjemsøkte familier flyttet for å bli kvitt uvesenet, uten at det har hjulpet. Her skiller poltergeistene seg fra spøkelser, som er knyttet til bestemte steder (særlig gamle hus).

Sjeldnere utenom hjemmets fire vegger

De fleste moderne poltergeister opptrer i private hjem. På arbeidsplasser er de sjeldnere. Dette kan ha sammenheng med at de fleste arbeidstagere er ferdig med puberteten i land hvor barnearbeid er forbudt, og/eller faren for oppsigelse. Iallfall pleier misnøye med arbeidsforholdene å arte seg på andre måter. Poltereffekter er kjent bl.a. fra kontorer og barnehager. Minst ett tilfelle er beskrevet i en porselensbutikk, noe som naturligvis er litt uheldig.
       Utendørs synes poltereffekter å forekomme temmelig sjelden. Men poltergeister kan banke i ytterveggene eller kaste høygafler og andre gjenstander gjennom vinduene, noe som tyder på at de ikke nødvendigvis holder seg innen husets fire vegger. Det later til at også biler sjelden rammes av poltereffekter, eller en bruker andre betegnelser på fenomenene – f.eks. da en kvinne trodde den nye bilen hennes var forhekset etter å ha krasjet seks ganger. Men iallfall i Norge tillegges de aller fleste trafikkulykker mer profane årsaker som fartsoverskridelser, andre bilister, syklister, eller dårlige veier.

Forklaringer

Noen tror at iallfall noen poltereffekter eller poltring er en kraftig manifestasjon av det parapsykologene kaller psykokinese, dvs. at objekter påvirkes ved hjelp av tankekraft. Denne forklaringen er ikke vitenskapelig dokumentert, men det er samtidig ikke bevist at psykokinese ikke er mulig. Ofte forsvinner poltringen av seg selv etter kort tid; andre ganger kan den vedvare og finne nye former. Noen ganger har de plagede tilkalt parapsykologer for å finne årsaken til problemet. Av og til, særlig ved brannstiftelser eller hvis poltereffektene har gjentatt seg gjennom lang tid, har politiet vært engasjert.

Ulike former for fusk

Selv ikke de troende benekter at fusk kan forekomme. I noen tilfeller skyldes poltringen påviselig at senterpersonen har løyet eller drevet med en eller annen form for tryllekunst.

Det forheksede hus på Long Island i USA Denne saken, fra 1958, er kalt den mest berømte i poltergeistenes historie. En poltergeist skjøv en platespiller bortover gulvet, skremte vettet av husets katt og veltet flere sjampoflasker på badet. Spetakkelet pågikk i uke etter uke. Parapsykologen og spøkelsesjegeren John Gaither Pratt kunne imidlertid fastslå at poltringen teknisk sett godt kunne være barnestreker.

Tilfellet i Oklahoma Hos oljearbeideren C.A.Wilkinson utenfor Tulsa i Oklahoma gikk det hardt for seg: Seks ganger falt en elektrisk klokke ned fra veggen. Motoren i fryseboksen ble ødelagt to ganger, støpsler skvatt ut av stikkontaktene, og en elektrisk teppebanker beveget seg over gulvet på egen hånd. Bord og stoler vibrerte. Kjeler svevet gjennom luften. Til slutt ble spetakkelet så ille at familien flyttet ut i bilen.
       Så ble politiet tilkalt. Potensielt flyvende gjenstander ble pudret lett. Deretter ble det oppdaget at familiens 12-årige adoptivdatter hadde fått pudder på fingrene. Hun tilstod.

Rasjonelle forklaringer uten fusk eller barnestreker

Poltergeist-lignende fenomener forekommer uten noen form for fusk eller barnestreker, f.eks.:

• Maude Connolly (74) bodde i Revere, Massachusetts, sammen med to adoptivdøtre. Plutselig opplevde hun noe som minnet om poltereffekter – bl.a. hvirvlet papirer gjennom luften, ornamenter falt ned og ble knust, et tungt speil falt ned fra en vegg på soverommet, og stoler flyttet seg. Hun tilkalte politiet, som ikke fant noe galt (det later ikke til at de mistenkte adoptivdøtrene) – og det hele fortsatte. Etter fire dager fikk hun en bygningsinspektør til å gå grundig til verks. Han nevnte skorsteinen som en mulig årsak, og hun fikk montert en beskyttende hette over pipa. Spetakkelet forsvant. Hun mente at sterke luftstrømmer måtte ha hvirvlet ned gjennom skorsteinen. (Christopher 1971, s. 143.)
• Knirking i en trapp kan forveksles med fottrinn, og endringer i temperatur og luftfuktighet kan gjøre at trevirket sprekker med kraftige smell.
• Under andre verdenskrig jobbet en mann nattskift ved en våpenfabrikk i New Jersey. Hver natt da han var kommet fra jobben og inn i leiligheten sin i 2. etasje, hørte han mystiske fottrinn utenfor, etterfulgt av lyden fra gatedøren som ble åpnet og så lukket. Lydene skyldtes ikke knirking i trappene: Det viste seg at en kollega av ham i nabohuset arbeidet på et senere skift. Da denne mannen hørte den første komme tilbake, visste han det var på tide å gå på jobben. (Christopher 1971, s. 171.)
• Spenninger i glass eller krystall kan gjøre at de plutselig sprekker eller eksploderer.
• Seismisk aktivitet og eksplosjoner i gruver (Christopher 1971, s. 170.) Lette jordskjelv, som ellers er for svake til å merkes, kan føre til f.eks. at gjenstander faller ut av en hylle. Dette virker kanskje særlig mystisk på steder hvor jordskjelv ikke er vanlig.
• Stående bølger kan gjøre at lavfrekvente lyder setter et hus eller et rom i kraftige vibrasjoner.
• Fugler kan krasje i en vindusrute, av og til flere ganger etter hverandre (i paringstiden kan f.eks. bokfinkhanner angripe sitt eget speilbilde fordi de tror det er en rival). Også store insekter kan treffe vindusruter med hørbare smell.
• Fugler kan havne i et nedløpsrør og lage en del lyd når de prøver å komme seg ut igjen. Nedløpsrør er gjerne skrudd fast i ytterveggen, og lydene kan forplante seg til ytterveggen og høres meget godt også innendørs.
• Ved overgang fra kulde til mildvær kan en isklump i et nedløpsrør løsne og falle ned gjennom nedløpsrøret; også det svært hørbart.
• «Mystiske» lyder kan skyldes at elektromagnetiske bølger omdannes til lydbølger ved at en eller annen gjenstand virker som en høyttaler. Et velkjent eksempel er knitringen som av og til høres ved kraftige nordlys.
• Kulelyn er brukt til å forklare noen poltereffekter
• «Branner uten årsak» kan skyldes selvtenning, skjulte feil ved det elektriske anlegget, antennelse av pyrofort tre, senskader etter lynnedslag, at en brannstifter kommer seg vekk usett osv.
• Hallusinasjoner: Midt i en spillejobb måtte Frédéric Chopin forlate scenen fordi han så skapninger stige opp fra klaveret.
• I New York saktnet en elektrisk klokke seg ti minutter hver dag – men ikke i helgene. Forklaringen viste seg å være at en hushjelp tok ut en kontakt – som hun trodde tilhørte en lampe – for å koble til støvsugeren. Og i helgene hadde hun fri. (Christopher 1971, s. 171–172.)

Uoppklart

Tilfellet i Rosenheim (1967)
Denne historien, fra Rosenheim sørøst for München i Tyskland (da i Vest-Tyskland), er visstnok uoppklart. Et advokatfirma var stadig rammet av poltring: Stadige forstyrrelser på strøm- og telefonnettet, et bilde som roterte, lamper som svingte, og merkelige lyder som lot til å ha elektrisk opphav. To fysikere fra Max Planck-Institut forsøkte å finne en forklaring, likeså politifolk og journalister – uten å lykkes. Kildene oppgir ikke at noen tryllekunstnere undersøkte fenomenet. Firmaet sekretær, 19-åringen Annemarie Schneider, var alltid i nærheten når poltringen forekom. Og da hun skiftet jobb, fulgte fenomenene etter – en stund.

Litteratur

• H.K.Schjelderup/G.Hygen 1984: Det skjulte menneske. Revidert og utvidet utgave v/Georg Hygen. Cappelens Forlag.
• Milbourne Christopher 1971: Seers, Psychics and ESP, 1971. Cassell & Company Ltd. ISBN 0 304 93760 6.