Poltergeist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den amerikanske skrekkfilmen fra 1982, se Poltergeist (film)
Poltergeist eller «poltereffekter» er uforklarlig eller overnaturlig bråk i et hus som skal være forårsaket av bankeånder eller spøkelser. Bildet viser det franske bladet La Vie Mysterieuse som i 1911 skrev om en fjortenårig tjenestejente i Cheragas i Algerie og hennes møte med fenomenet.

Poltergeist (av tysk poltern, «bråke, støye», og Geist, «ånd») eller bankeånd er ifølge folketroen et usynlig, overnaturlig vesen som gjør ugagn i et hus, det vil si et slags husspøkelse som ytrer seg ved å banke, lage mystiske lyder og uro og ved å flytte på ting. Selv om en innen parapsykologien ikke lenger tror at det er ånder som står bak bråket, brukes fortsatt betegnelsen poltergeist om slike uforklarlige hendelser. Den norske parapsykologen Georg Hygen innførte begrepet poltereffekter om fenomenet. Enkelthendelsene blir gjerne beskrevet som alminnelige og hverdagslige, men påstås å opptre i et slikt antall og under slike omstendigheter at de kan virke paranormale.

Fortellingene om poltergeist kan være bevisst løgn og opplevelsene kan skyldes svindel. Forestillingene kan også være utslag av misforståtte sanseopplevelser, fantasifulle tolkninger og ulike typer selvbedrag. Når en ikke forstår det en opplever, og ikke finner fornuftige forklaringer på fysisk uro og lyder i et hus eller omkring visse personer, er det ikke uvanlig å dikte opp overnaturlige og pseudovitenskapelige forklaringsmodeller.

Poltereffekter[rediger | rediger kilde]

En vanlig form for poltring skal være banking i veggene, men betegnelsen bankeånd gir bare et svakt inntrykk av det store mangfold poltereffekter som er beskrevet og angivelig skal ha skjedd i virkeligheten. Poltergeister kan kaste tallerkener ut av hyllene, velte sjampoflasker, stoler, bord og hele skap, dele en bordplate i to, sende platespillere tvers over gulvet, knuse eller skru ut lyspærer, trekke ut stikkontakter eller klippe over tråder og ledninger. «Psykiske støt», mystiske blodflekker og tegninger er sjeldnere former for poltereffekter. Noen ganger gjentas de samme poltereffektene. Andre ganger oppvises mer variasjon i valget av effekter.
       I sjeldnere tilfeller har virksomheten en mer alvorlig karakter. Flere poltergeister skal ha stiftet branner[1][2], og i et tilfelle skal en poltergeist ha skjøvet to hunder ned en trapp så den ene ble så alvorlig skadet at den måtte avlives[3]

Aktiviteten kan være et éngangstilfelle eller ta slutt etter få dager, men kan også vare i uker og måneder. Noen poltergeister er nokså ensidige i valget av effekter, mens andre har et rikt repertoar å spille på. I flere tilfeller har hjemsøkte familier flyttet for å bli kvitt uvesenet, uten at det har hjulpet. Her skiller poltergeistene seg fra tradijonelle spøkelser, som er knyttet til bestemte steder, særlig gamle hus.

Fra skrømt til senterpersoner[rediger | rediger kilde]

I norsk folketro blir poltergeist-fenomener gjerne tilskrevet de underjordiske (hulder og skrømt). I moderne tid skal poltereffektene ofte ha samlet seg rundt det parapsykologene kaller en senterperson, nesten alltid et ungt menneske. Kjell Arne Lie i Norsk Parapsykologisk Selskap mener at senterpersonene gjerne er jenter i puberteten[4], noe som også samsvarer med en flere påståtte tilfeller. I et tilfelle med poltereffekter i en barnehage, ble det hevdet at senterpersonene kunne være barn, likeså et tilfelle hvor en mente at de uforklarlige lydene minnet om barneføtter i bevegelse.[5] I følge visse forestillinger skal senterpersonene ha hatt psykiske vanskeligheter, for eksempel i forbindelse med adopsjon eller skilsmisser.

Sjeldnere utenom hjemmets fire vegger[rediger | rediger kilde]

De fleste moderne poltergeister opptrer etter sigende i private hjem. På arbeidsplasser skal de være sjeldnere. Dette hevdes å ha sammenheng med at de fleste arbeidstagere er ferdig med puberteten i land hvor barnearbeid er forbudt, og/eller faren for oppsigelse.Poltereffekter skal være kjent fra blant annet fra kontorer[6] [7] og barnehager.[8] Minst ett tilfelle av poltergeist er beskrevet i en porselensbutikk.

Utendørs synes poltereffekter å forekomme temmelig sjelden. Men poltergeister kan banke i ytterveggene eller kaste høygafler og andre gjenstander gjennom vinduene, noe som tyder på at de ikke nødvendigvis holder seg innen husets fire vegger. Det later til at biler sjelden rammes av poltereffekter, eller en bruker andre betegnelser på fenomenene – for eksempel da en kvinne trodde den nye bilen hennes var forhekset etter å ha krasjet seks ganger.[9] Men iallfall i Norge tillegges de aller fleste trafikkulykker mer profane årsaker som fartsoverskridelser, fomling med mobiltelefoner, andre bilister, syklister, eller dårlige veier.

Forklaringer[rediger | rediger kilde]

Enkelte tror at poltereffekter eller poltring er en kraftig manifestasjon av det parapsykologene kaller psykokinese, det vil si at gjenstander angivelig blir påvirket av tankekraft. Denne forklaringen er ikke på noen måter vitenskapelig dokumentert, men det er heller ikke fastslått at psykokinese ikke kan være mulig. Ofte skal poltringen forsvinne av seg selv etter kort tid; andre ganger kan den vedvare og finne nye former. Noen ganger har de plagede søkt hjelp hos parapsykologer for å finne årsaken til problemet. Av og til, særlig ved uforklarlige brannstiftelser eller hvis poltereffektene har gjentatt seg gjennom lang tid, har politiet blitt tilkalt.

Ulike former for fusk[rediger | rediger kilde]

Selv ikke de som tror at fenomenet skyldes en overnaturlig åndskraft, benekter at fusk kan forekomme. I noen tilfeller skyldes poltringen påviselig at senterpersonen har løyet eller drevet med en eller annen form for tryllekunst.

Det forheksede hus på Long Island i USA Denne saken, fra 1958, er kalt den mest berømte i poltergeistenes historie. En poltergeist skjøv en platespiller bortover gulvet, skremte vettet av husets katt og veltet flere sjampoflasker på badet. Spetakkelet pågikk i uke etter uke. Parapsykologen og spøkelsesjegeren John Gaither Pratt kunne imidlertid fastslå at poltringen teknisk sett godt kunne være rampestreker.[10]

Tilfellet i Oklahoma Hos oljearbeideren C.A.Wilkinson utenfor Tulsa i Oklahoma gikk det hardt for seg: Seks ganger falt en elektrisk klokke ned fra veggen. Motoren i fryseboksen ble ødelagt to ganger, støpsler skvatt ut av stikkontaktene, og en elektrisk teppebanker beveget seg over gulvet på egen hånd. Bord og stoler vibrerte. Kjeler svevet gjennom luften. Til slutt ble spetakkelet så ille at familien flyttet ut i bilen.
       Så ble politiet tilkalt. Potensielt flyvende gjenstander ble pudret lett. Deretter ble det oppdaget at familiens 12-årige adoptivdatter hadde fått pudder på fingrene. Hun tilstod.[11]

Rasjonelle forklaringer uten fusk eller barnestreker[rediger | rediger kilde]

Poltergeist-lignende fenomener forekommer uten noen form for fusk eller barnestreker, for eksempel:

  • Maude Connolly (74) bodde i Revere, Massachusetts, sammen med to adoptivdøtre. Plutselig opplevde hun noe som minnet om poltereffekter – bl.a. hvirvlet papirer gjennom luften, ornamenter falt ned og ble knust, et tungt speil falt ned fra en vegg på soverommet, og stoler flyttet seg. Hun tilkalte politiet, som ikke fant noe galt (det later ikke til at de mistenkte adoptivdøtrene) – og det hele fortsatte. Etter fire dager fikk hun en bygningsinspektør til å gå grundig til verks. Han nevnte skorsteinen som en mulig årsak, og hun fikk montert en beskyttende hette over pipa. Spetakkelet forsvant. Hun mente at sterke luftstrømmer måtte ha hvirvlet ned gjennom skorsteinen. (Christopher 1971, s. 143.)
  • Knirking i en trapp kan forveksles med fottrinn, og endringer i temperatur og luftfuktighet kan gjøre at trevirket sprekker med kraftige smell.
  • Under andre verdenskrig jobbet en mann nattskift ved en våpenfabrikk i New Jersey. Hver natt da han var kommet fra jobben og inn i leiligheten sin i 2. etasje, hørte han mystiske fottrinn utenfor, etterfulgt av lyden fra gatedøren som ble åpnet og så lukket. Lydene skyldtes ikke knirking i trappene: Det viste seg at en kollega av ham i nabohuset arbeidet på et senere skift. Da denne mannen hørte den første komme tilbake, visste han det var på tide å gå på jobben. (Christopher 1971, s. 171.)
  • Spenninger i glass eller krystall kan gjøre at de plutselig sprekker eller eksploderer.
  • Seismisk aktivitet[12] og eksplosjoner i gruver (Christopher 1971, s. 170.) Lette jordskjelv, som ellers er for svake til å merkes, kan føre til f.eks. at gjenstander faller ut av en hylle. Dette virker kanskje særlig mystisk på steder hvor jordskjelv ikke er vanlig.
  • Stående bølger kan gjøre at lavfrekvente lyder setter et hus eller et rom i kraftige vibrasjoner.
  • Fugler kan krasje i en vindusrute, av og til flere ganger etter hverandre (i paringstiden kan f.eks. bokfinkhanner angripe sitt eget speilbilde fordi de tror det er en rival). Også store insekter kan treffe vindusruter med hørbare smell.
  • Fugler kan havne i et nedløpsrør og lage en del lyd når de prøver å komme seg ut igjen. Nedløpsrør er gjerne skrudd fast i ytterveggen, og lydene kan forplante seg til ytterveggen og høres meget godt også innendørs.
  • Ved overgang fra kulde til mildvær kan en isklump i et nedløpsrør løsne og falle ned gjennom nedløpsrøret; også det svært hørbart.
  • «Mystiske» lyder kan skyldes at elektromagnetiske bølger omdannes til lydbølger ved at en eller annen gjenstand virker som en høyttaler. Et velkjent eksempel er knitringen som av og til høres ved kraftige nordlys.
  • Kulelyn er brukt til å forklare noen poltereffekter[13]
  • «Branner uten årsak» kan skyldes selvtenning, skjulte feil ved det elektriske anlegget, antennelse av pyrofort tre, senskader etter lynnedslag, at en brannstifter kommer seg vekk usett osv.
  • Hallusinasjoner: Midt i en spillejobb måtte Frédéric Chopin forlate scenen fordi han så skapninger stige opp fra klaveret.[14]
  • I New York saktnet en elektrisk klokke seg ti minutter hver dag – men ikke i helgene. Forklaringen viste seg å være at en hushjelp tok ut en kontakt – som hun trodde tilhørte en lampe – for å koble til støvsugeren. Og i helgene hadde hun fri. (Christopher 1971, s. 171–172.)

Uoppklart[rediger | rediger kilde]

Tilfellet i Rosenheim (1967)
Denne historien, fra Rosenheim sørøst for München i Tyskland (da i Vest-Tyskland), er visstnok uoppklart.[15][16] [17] Et advokatfirma var stadig rammet av poltring: Stadige forstyrrelser på strøm- og telefonnettet, et bilde som roterte, lamper som svingte, og merkelige lyder som lot til å ha elektrisk opphav. To fysikere fra Max Planck-Institut forsøkte å finne en forklaring, likeså politifolk og journalister – uten å lykkes. Kildene oppgir ikke at noen tryllekunstnere undersøkte fenomenet. Firmaet sekretær, 19-åringen Annemarie Schneider, var alltid i nærheten når poltringen forekom. Og da hun skiftet jobb, fulgte fenomenene etter – en stund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://paranormal.se/topic/en_brandlaggande_poltergeist.html
  2. ^ Troy Taylor 2002: THE ALABAMA FIRE POLTERGEIST: A Voodoo Hex – Or Something Event Stranger?; http://www.prairieghosts.com/al_fire.html
  3. ^ Gary O'Shea, 29. mars 2011: "Poltergeist wrecks house in Coventry ...and kills the dog". thesun.co.uk. The Sun.
  4. ^ http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2010/Juni/Hva-skjer-i-denne-barnehagen/
  5. ^ http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/140627228-mannen-og-jeg-h%C3%B8rte-barnef%C3%B8tter-som-l%C3%B8p-over-gulvet-nar-vi-hadde-lagt-oss-i-gar-men-nar-mannen-sjekket-sa-la-begge-barna-vare-a-sov/page__st__20
  6. ^ John Fairley, Simon Welfare 1984; Arthur C. Clarke's World of Strange Powers. London: Harper Collins. s. 28-31. ISBN 0002166798.
  7. ^ Weinstein, Larry (June 2001). "The Visit". Committee for Skeptical Inquiry. http://www.csicop.org/sb/2001-06/visit.html.
  8. ^ http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2010/Juni/Hva-skjer-i-denne-barnehagen/
  9. ^ Richard Wiseman: Har du flaks? Eller de fire prinsippene for hell og lykke. Pax Forlag A/S. ISBN 82-530-2475-4.
  10. ^ Christopher 1971, s 148-160.
  11. ^ Christopher 1971, s 145-146.
  12. ^ M.A.Persinger & R.A.Cameron 1986. "Are earth faults at fault in some poltergeist-like episodes?". JASPR 80: 49–73.
  13. ^ Hazel Muir 2001: "Ball lightning scientists remain in the dark". New Scientist 20. desember 2001.
  14. ^ http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/277120/print
  15. ^ Schjelderup/Hygen 1985
  16. ^ John Fairley, Simon Welfare 1984; Arthur C. Clarke's World of Strange Powers. London: Harper Collins. s. 28-31. ISBN 0002166798.
  17. ^ Weinstein, Larry (June 2001). "The Visit". Committee for Skeptical Inquiry. http://www.csicop.org/sb/2001-06/visit.html.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H.K.Schjelderup/G.Hygen 1984: Det skjulte menneske. Revidert og utvidet utgave v/Georg Hygen. Cappelens Forlag.
  • Milbourne Christopher 1971: Seers, Psychics and ESP, 1971. Cassell & Company Ltd. ISBN 0 304 93760 6.