Gemma Galgani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gemma Galgani
Italiensk mystiker
Gemma Galgani
Født 12. mars 1878
Camigliano i provinsen Caserta, Italia
Død 11. april 1903
Lucca i Toscana
Saligkåret 14. mai 1933
Helligkåret 2. mai 1940
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 11. april
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Studenter, farmasister, tuberkulosepasienter, kjærlighet, håp
I kunsten Ung kvinne i bønn, ofte med sårmerker eller med et symbol av hjerte og kors på brystet

Maria Gemma Umberta Pia Galgani (født 12. mars 1878 i Camigliano i provinsen Caserta, død 11. april 1903 i Lucca i Toscana) er en italiensk helgen anerkjent av Den katolske kirke.

Hun ble saligkåret 14. mai 1933 av pave Pius XI og helligkåret 2. mai 1940 av pave Pius XII.

Hun var en kristen mystiker og stigmatiker. Hun døde bare 25 år gammel av tuberkulose og ble helligkåret primært på grunn av hennes liv og religiøse hengivenhet.

Som 18-åring måtte hun ta seg av sine småsøsken, da foreldrene døde av tuberkulose. Hun avslo to frierier og arbeidet som hushjelp.

På grunn av at hun hadde svak helse, ble hennes ønsker om å tre inn i pasjonistordenen, hun hadde blant annet fått Hjernehinnebetennelse da hun var 20, men denne hadde mirakuløst forsvunnet.

I 1899, kvelden før Jesu hjertefest i juni, falt hun plutselig i ekstase. Da hun våknet, hadde hun fått sårmerker i hender, føtter og i siden. Fram til februar 1901 kom disse tilbake hver torsdag og blødde til fredag under store smerter. Resten av uken var de lukket og var bare hvite arr på huden. Etter februar 1901 opplevde hun Jesu tornekroning (19. juli 1900), pisking (1. mars 1901) og blodsvette i Getsemane. Hun prøvde i ydmykhet å holde sine stigmata hemmelig gjennom å ha på seg svarte hansker og en nonnelignende kjole.

Som ofte med disse fenomenene, var kirkens representanter skeptiske og i 1901 forbød hennes skriftefar henne å akseptere sårmerkene: Etter intense bønner opphørte fenomenet. Men de hvite arrene var synlige helt til hennes død.

Det skjedde en del uforklarlige hendelser, særlig på hennes sykeleie. Men da hennes legeme ble undersøkt noen måneder etter hennes død, var hjertet fortsatt like friskt og pumpet blod.